4. Bruk av celler og vev fra provosertaborterte fostre
Det vises til NOU 1994: 22 Bruk av celler og vev fra aborterte fostre der en arbeidsgruppe tilrår bruk av vev fra aborterte fostre begrenset til medisinsk forskning, herunder vaksineutvikling/fremstilling, diagnostikk og til transplantasjon ved alvorlig sykdom hvor det ikke foreligger andre behandlingsalternativer, eller hvor tidligere behandlingsformer har hatt begrenset effekt.
Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1995-1996) Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd m.v. som inneholdt forslag til regulering av bruk av fostervev, jf. Inst. S. nr. 231 (1995-1996).
Det redegjøres for den medisinske bruken av celler og vev fra aborterte fostre. Det uttales bl.a. at den internasjonale optimisme med hensyn til muligheter for behandlingssuksess ved transplantasjon av celler og vev fra provoserte aborter både til fostre og fødte personer er mindre i dag enn for 5-10 år siden, og at alternative metoder som genterapi, bruk av dyreceller og bruk av stamceller vurderes i større grad.
Det vises til at en fra provosertaborterte fostre nå kan isolere stamceller som har evne til å utvikle seg til mange forskjellige slags celler, og at dette gir store muligheter for behandlingsmessige gevinster ved sykdommer som diabetes, hjertesykdom, benskjørhet, slag, multippel sklerose og senil demens, og for erstatning av skadet vev og celler blant annet innen kreftbehandling. Samtidig vil de gi økt kunnskap om biologiske årsaker til for eksempel kreft og medfødte misdannelser. Stamceller vil også kunne bli en svært viktig komponent i genterapi. Det framholdes også at tilgang på stamceller vil være av stor betydning for farmasøytisk industri.
Om rettstilstanden i Norge uttales det at gjeldende norsk rett ikke inneholder lovbestemmelser som direkte regulerer bruken av celler og vev fra aborterte fostre, og at rettstilstanden på området er uklar. Det vises til at Sosial- og helsedepartementet skal orienteres om alle bio- og genteknologiske forsøk på mennesker før slike forsøk blir igangsatt, og at dette også gjelder forsøk som omfatter bruk av fostervev.
I orienteringen om internasjonal regulering vises det bl.a. til at den svenske Riksdagen i 1995 vedtok en ny lov om transplantasjon som blant annet inneholder bestemmelser om anvendelse av fostervev. Det fastslås der at fostervev bare får anvendes for medisinske formål, at det kreves informert samtykke fra kvinnen, og at det kreves godkjenning fra Socialstyrelsen.
Det redegjøres for høringsrunden til et forslag fra 1999 til endringer i transplantasjonsloven der ble det foreslått å lovfeste at aborterte fostre skal håndteres på en respektfull måte, og at bruk og innførsel av celler og vev fra provosert aborterte fostre skal være forbudt.
Sosial- og helsedepartementet nedsatte i oktober 1999 en arbeidsgruppe til å utrede bruk av stamceller fra abortert fostre og befruktede egg.
Arbeidsgruppen avleverte sin rapport i mars 2000. Gruppens flertall kom under tvil til at bruk av vev fra overtallige befruktede egg og provosertaborterte fostre til forskning og behandling på visse vilkår kan være etisk forsvarlig. Mindretallet fant det ikke etisk akseptabelt å tillate bruk av stamceller fra provosertaborterte fostre. Rapporten ble sendt på høring, og det redegjøres for høringsrunden. Det opplyses at flertallets standpunkt om at det kan være etisk akseptabelt å bruke overtallige befruktede egg og provosertaborterte fostre som stamcellekilde, får generell tilslutning av høringsinstansene.
Departementet foreslår å lovregulere bruk av celler og vev fra provosertaborterte fostre. Forslaget er i hovedtrekk i samsvar med forslaget som ble framlagt i St.meld. nr. 16 (1995-1996) Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv. På bakgrunn av Stortingets behandling av meldingen er det i tillegg foreslått en adgang for helsepersonell til å reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter eller behandling der fostervev inngår.
Departementet foreslår å tillate bruk av celler og vev fra provosertaborterte fostre til medisinsk forskning, herunder utvikling av vaksine, framstilling av vaksine, diagnostikk og behandling, herunder transplantasjon. Fostervevet skal kun brukes til behandling når det foreligger en alvorlig sykdom eller skade der alternative behandlingsmetoder har begrenset effekt. Anvendelse til virusdiagnostikk, framstilling av vaksine eller forskning skal kun skje dersom det ikke finnes andre likeverdige metoder. Bruk av fostervev til behandling og forskning, herunder utvikling av vaksine, skal kreve godkjenning fra departementet. Det skal ikke kreves godkjenning for bruk til framstilling av vaksine eller til diagnostikk. Det understrekes at bruken av fostervev ikke må medføre at satsningen på å redusere uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd reduseres, eller at svangerskapsavbrudd utføres for å skaffe materiale til forskning, diagnostikk eller behandling. Det foreslås forbud mot transplantasjon av eggstokkvev fra aborterte fostre.
I forslaget stilles det krav om samtykke fra kvinnen som fostervevet stammer fra. Samtykket skal først kunne gis etter at kvinnen har fått nødvendig informasjon og beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt.
Departementet foreslår å opprette en fostervevsbank som skal stå for innsamling, lagring og utlevering av fostervev. Det understrekes at det ikke må oppstå situasjoner der kvinner får utført svangerskapsavbrudd i den hensikt å skaffe tilgang på fostervev.
Det er foreslått i utkastet å innføre en adgang for helsepersonell til av samvittighetsgrunner å reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter der fostervev blir benyttet, og mot å delta ved transplantasjon av fostervev.
Departementet foreslår av den grunn å lovfeste pasientens rett til informasjon om at vevet stammer fra provosertaborterte fostre.
Det er i dag ikke tillatt å forske på befruktede egg, jf. om medisinsk bruk av bioteknologi. Departementet arbeider med en evaluering av denne loven og planlegger i den forbindelse å fremlegge en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av 2001. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om det bør åpnes for bruk av stamceller fra befruktede egg til forskning og behandling i forbindelse med denne evalueringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet om bruk av celler og vev fra aborterte fostre til medisinsk forskning tidligere har blitt behandlet i forbindelse med stortingsmeldingen om erfaringer med abortloven som ble behandlet i 1996. Flertallet gikk da inn for å tillate at aborterte fostre kan nyttes til medisinsk forskning under forutsetning av at klare vilkår er oppfylt. I tilfeller hvor det aborterte fosteret etter kvinnens ønske behandles som biologisk materiale, skal det være adgang for å spørre om samtykke til at fostervev kan avgis til fostervevsbank.
Flertallet mente det var nødvendig å sette slike strenge vilkår, fordi bruk av vev fra aborterte fostre til forskning og behandling er etisk omstridt. Disse medlemmer har merket seg at departementet i lovforslaget har inntatt alle de vilkår som flertallet etterlyste, og slutter seg til at bruk av fostervev til behandling bare skal være tillatt i de tilfeller hvor det foreligger alvorlig sykdom eller skade og andre behandlingsformer har begrenset effekt. Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstilling av vaksine skal bare være tillatt dersom det ikke finnes andre likeverdige alternativer.
Flertallet vil framholde at dersom kvinnens navn og fødselsnummer skal lagres i fostervevsbanken, vil dette kreve hennes samtykke etter helseregisterloven.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at når fostervev, navlestreng og morkake behandles som biologisk materiale, vil det være rimelig også å kunne anvende dette biologiske materiale. Kvinner som ikke gir spesielt utrykk for at det provosertaborterte foster skal plasseres på kirkegård eller lignende, bør derfor spørres om de samtykker til at fostervev kan avgis til fostervevsbank.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener det ikke vil påvirke kvinners generelle forhold til provoserte aborter at det er mulig å nytte fostervev til viktige formål fordi skriftlig samtykke innhentes etter at avgjørelse om svangerskapsavbrudd er tatt.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i avgrensingen mot å bruke eggstokkvev.
Dette flertallet mener det er absolutte vilkår at det opprettes en fostervevsbank, at verken avgiver eller mottaker av vev skal bli kjent med de respektives identitet, og at taushetspliktreglene overholdes strengt.
Dette flertallet ser at det også her kan være rimelig å ha bestemmelse om helsepersonells reservasjonsrett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, tiltrer kapittelet om bruk av fostervev.
Flertallet mener at for å skape et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig er det viktig å forske både på stamceller fra voksne og fra aborterte fostre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det fostervev som kan være aktuelt å benytte til medisinsk bruk, i alt vesentlig vil være fra provoserte aborter. Cellelinjer utviklet fra provosert aborterte fostre har ikke vært brukt til utvikling eller produksjon av vaksiner i Norge, og i virusdiagnostikken har genteknologiske metoder i dag langt på vei erstattet bruken av cellelinjer fra fostre, slik at det ikke er aktuelt å etablere nye cellekulturer som krever ny tilgang på fostervev.
Disse medlemmer har videre merket seg at transplantasjon av celler og vev fra aborterte fostre har vært forsøkt som behandling ved alvorlige sykdommer i flere land, men at dette har vært lite vellykket og ikke er blitt etablert behandling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at proposisjonen peker på at den internasjonale optimisme med hensyn til muligheter for behandlingssuksess ved transplantasjon av celler og vev fra provoserte aborter både til fostre og fødte personer i dag er mindre enn for 5-10 år siden, og alternative metoder som genterapi, bruk av dyreceller og bruk av stamceller vurderes i større grad. Det pekes ofte på at det er publisert få vitenskapelige artikler om medisinsk bruk av fosterceller (unntatt stamceller) siste år. Disse medlemmer antar at bruken av stamceller innebærer muligheter for behandlingsmessige gevinster ved flere alvorlige sykdommer, men at en foreløpig her har lite konkrete holdepunkter for optimisme. Etter disse medlemmers oppfatning bør norsk forskning fokusere mer på å være i fremste rekke i bruken av stamceller fra voksne, samtykkende individer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at dette skal gjøres istedenfor å bruke celler fra aborterte fostre, med de etiske betenkeligheter det innebærer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at bruk av vev fra aborterte fostre til medisinsk forskning og behandling ikke skal finne sted dersom man med alternative metoder kan oppnå de samme behandlingsmessige resultater.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til høringsnotat av 16. august 1999 med forslag til endringer i transplantasjonsloven hvor det ble foreslått å lovfeste at aborterte fostre skal håndteres på respektfull måte, og at bruk og innførsel av celler og vev fra provosert aborterte fostre skal være forbudt. Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer går derfor imot nytt kapittel II A i proposisjonens lovforslag.
Slik komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ser det, bør et foster ikke brukes som et middel for andre, men er et mål i seg selv. Videre frykter disse medlemmer at en utstrakt bruk av celler og vev fra aborterte fostre på sikt vil kunne medføre økte aborttall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bruk av fostervev til behandling og forskning skal kunne godkjennes av de regionale forskningsetiske komiteer istedenfor som anført i lovforslaget av departementet. Disse medlemmer mener at de regionale forskningsetiske komiteer sitter inne med bedre fagkunnskap for å ta standpunkt til slik godkjennelse enn hva departementet gjør. Disse medlemmer fremmer følgende forslag;
«I lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. skal § 8 c lyde:
Bruk av fostervev til behandling og forskning skal godkjennes av de regionale forskningsetiske komiteer.»