Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Kari Manger, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, og fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, viser til at kommuneloven § 50 åpner for at kommunen kan ta opp lån til en rekke formål, finansiering av investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Flertallet viser til at ved lovendringen i 2000 skjedde det en innskjerping på ett område, lån til kjøp av aksjer. Flertallet vil understreke at årsaken til dette er at loven bør sikre en ansvarlig kommuneøkonomi. Lånefinansiert aksjekjøp vil normalt innebære en risiko som kommunene ikke bør ta.

Flertallet mener at lånefinansiering av kraft­aksjer kan føre til at innbyggerne i en kommune kan påføre de neste generasjoner i kommunen en stor gjeldsbyrde, og som resultat av dette redusert tjenestetilbud.

Flertallet mener at den økonomiske risikoen for kommunene ligger i at framtidig avkastning blir lavere enn forventet.

Flertallet mener at selv om vi forutsetter at kraftbransjen som helhet vil øke i verdi, vil ikke alle kraftverk gå med overskudd i framtida.

Flertallet frykter for at konsekvensen kan være at kommunen ikke lenger vil være i stand til å ivareta primæroppgavene overfor sine innbyggere.

Flertallet viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til komiteen av 14. mars 2001 (vedlegg til innstillingen), hvor departementet mener at lånefinansierte kjøp av aksjer i praksis vil tilføre kommunen for stor risiko.

Flertallet viser til at departementet ikke ønsker å hindre at kommuner som har egne midler til dette, kjøper aksjer i kraftmarkedet. Forskjellen i forhold til et lånefinansiert kjøp vil imidlertid være at kommunen ikke har rente- og avdragsutgifter på et lån å ta hensyn til, og derfor er robust dersom avkastningen på aksjer uteblir.

Flertallet mener at det ikke er mulig å operasjonalisere slike skiller i lovverket, og at dette er medvirkende til at departementet fraråder å foreta de foreslåtte endringer i loven. I tillegg kommer risikoen for kommuner ved kjøp av aksjer, blant annet i kraftselskaper som er beskrevet over, som departementet vektlegger.

Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at forslaget i Dokument nr. 8:33 (2000-2001) ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at før behandlingen av Ot.prp nr. 43 (1999-2000) kunne kommuner og fylkeskommuner oppta lån til kjøp av aksjer. Endringen som ble vedtatt medfører at lån til investeringer i aksjer i lokale naturressurser som kraftselskap, ikke lenger er et lovlig låneformål.

Det er uheldig å ha en så streng bestemmelse at den umuliggjør låneopptak til aksjekjøp. Det er enighet om at kommunene ikke bør finansiere aksjekjøp med lån dersom aksjepostene klassifiseres som omløpsmidler. Aksjekjøp som har et annet formål enn å være en del av kommunens overskuddslikviditet, bør likevel fortsatt kunne lånefinansieres. Mange kommuner er eiere i kraftmarkedet og gjennom det må de ha mulighet til å agere som andre eiere for å ivareta sine interesser. Lovendringen legger helt urimelige hindringer i vegen for kommuner og fylkeskommuner i å utøve sitt eierskap sett i forhold til andre eiere.

Disse medlemmer mener det er direkte feil å anta at å gi kommuner en rett til låneopptak til kraftkjøp vil føre til at kommuner vil gå til store aksjekjøp og gjennom det risikere store framtidige gjeldsbyrder og redusert tjenestetilbud. Det er ingenting som tyder på at kommunestyrer landet rundt vil sette framtidig velferd overstyr for å kaste seg inn i aksjehandel de ikke har oversikt over. Tvert imot handler denne saken om å ikke frata kommunen mulighet til å ivareta innbyggernes interesser langsiktig, slik alle eiere av verdifull virksomhet både må og skal. Det er grunn til å peke på at kommuner som på et aktuelt tidspunkt har egne midler til å foreta aksjekjøp til dette formålet, kan gjøre like fatale vurderinger som de som ville være avhengig av lån, og at dette kan få negative følger. Hvis dette er grunnen, burde flertallet sette fullstendig bom for slike kjøp, uansett behov for låneopptak eller ikke.

I tillegg vil offentlig eierskap i kraftsektoren, effektiv produksjon og utnyttelse av markedet kunne gi god avkastning og basis for finansiering av offentlige tjenester.

Få bransjer er så stabile og langsiktige som drift av kraftstasjoner. Behovet for investeringer er i dagens situasjon marginal. Det dreier seg om vedlikehold av eksisterende anlegg og i begrenset grad om investeringer i nye anlegg. Når det gjelder prisene vil disse til tross for svingninger fra sesong til sesong, sannsynligvis ha en langsiktig økende tendens. Nettopp i en slik situasjon ligger det til rette for offentlige og tålmodige eiere med stabil, langsiktig høsting som mål.

Disse medlemmer vil derfor hevde at det er uhensiktsmessig å ha en så streng bestemmelse som loven nå setter og det vil hemme strategisk eierskap, frivillige tilpasninger og omsetting av kraftaksjer. Det er behov for å nyansere rammene som loven nå setter for låneopptak og ved det gi kommuner som eiere av kraftselskaper eller kraftaksjer en mulighet til å ivareta sine interesser på linje med andre eiere.

Disse medlemmer viser til at kommunal- og regionalministeren i brev til komiteen 14. mars 2001 hevder at en medvirkende årsak til at departementet fraråder de foreslåtte endringer, er at det i lovteksten er problemer med å operasjonalisere skillet mellom kjøp av kraftaksjer og kjøp av andre aksjer. Disse medlemmer ser at dette er en relevant innvending, og at forslagstillers intensjon ikke er å åpne for en generell adgang til å ta opp lån til aksjekjøp.

Disse medlemmer vil påpeke at det må være mulig å formulere en lovtekst med tilhørende forskrift som klargjør de begrensninger det er enighet om, og at dette krever en bedre lovteknisk gjennomgang enn behandlingen av saken nå har gitt rom for.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til lovendring som åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av aksjer i kraftselskaper.»