Vedlegg 2: Brev fra Landbruksdepartementet ved underdirektør Kjell Nyhus, til Senterpartiets stortingsgruppe, datert 4. desember 2000
Det vises til Deres brev av 1. desember 2000 vedrørende ovennevnte, hvor De stiller departementet 6 spørsmål. Spørsmålene vil bli besvart i samme rekkefølge som de er stillet.
§ 7 siste setning i dagens dyrevernlov lyder som følger: «Ein som ikkje er veterinær, kan likevel kastrera eller sterilisera reinsbukk, og like eins gris som ikkje er meir enn 1 månad gamal og utan å svæva dyret.»
Departementet foreslår nå at setningen skal lyde som følger: «Ein som ikkje er veterinær, kan likevel kastrera gris som ikkje er meir enn ei veke gamal og utan å svæva dyret.»
I tillegg foreslås det å innføre et krav om at de som i dag kastrerer gris skal gjennomgå en form for opplæring. Denne opplæringen er planlagt foretatt i regi av Statens dyrehelsetilsyn. Det forventes at opplæringen vil kunne gjennomføres for alle som kastrerer i løpet av ca. et år etter at opplæringstilbudet er klart. De som i dag kastrerer gris vil med lovforslaget bli forpliktet til å gjennomgå slik opplæring. De vil imidlertid kunne fortsette med kastrering inntil det foreligger et opplæringstilbud. Det er en form for kvalitetssikring av selve kastreringen som departementet ønsker å oppnå med dette.
Bestemmelsen om opplæring vil derfor etter departementets mening kunne tre i kraft umiddelbart, men kan først gjennomføres når opplæringstilbudet er klart. Dette forutsetter vi vil kunne være på plass ved utgangen av første halvår 2001.
Til slutt foreslår departementet i proposisjonen å innføre en hjemmel til å kunne kreve at all kastrering skal foretas av veterinær ved bruk av bedøving. Denne hjemmelen vil tre i kraft straks og vil kunne tas i bruk så snart man finner dette ønskelig.
Forslaget om å forby all kastrering av gris, er nedfelt i forslaget til § 13, første ledd nr. 1 siste setning, som lyder som følger: «Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.» Fra den tid departementet fastsetter en slik forskrift, vil det ikke lenger være tillatt å kastrere gris rutinemessig, verken med eller uten bedøvelse.
Hvis kastrering av gris ikke lenger skal være tillatt, vil dette medføre store utfordringer for næringen, både når det gjelder å utvikle metoder for å sortere ut den gris som ikke skal på markedet på grunn av rånelukt eller -smak, og når det gjelder å finne alternative bruksmåter for det frasorterte kjøttet. Departementet mener derfor at et generelt forbud mot å kastrere gris trenger en viss overgangstid. Fra 2007 mener næringen selv at den vil ha kommet frem til brukbare metoder for å håndtere dette. Dette er grunnen til at departementet har foreslått at forbudet ikke bør iverksettes eller tre i kraft før fra 2007. Selve hjemmelen til å forby kastrering, kan etter departementets mening tre i kraft straks.
Dersom Stortinget sender saken tilbake til Regjeringen, vil tiden det tar for å fremme saken på nytt, være avhengig av om et nytt forslag vil kreve omfattende utredninger og ny høringsrunde. Dersom dette ikke er tilfelle, antar departementet at saken vil kunne fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2001.
Departementet ble i høringsrunden forelagt de anslåtte kostnader og inntektstap ved innføring av et forbud mot kastrering i dagens situasjon. Departementet kan på det nåværende tidspunkt ikke uttale seg om hvorvidt anslaget på 50-80 mill. kroner er korrekt anslått. Det er på det rene at en innføring av totalforbud i dagens situasjon, etter all sannsynlighet vil medføre relativt store omkostninger, dette skyldes bl.a. redusert oppgjørspris på grunn av redusert kjøttkvalitet, merkostnader ved slakteriene i forbindelse med analyser og merarbeid i forbindelse med frasorteringsrutiner.
Dersom lekfolk ikke lenger skal kunne kastrere smågris uten bedøvelse og det stilles krav om at all kastrering skal utføres av veterinær, vil dette medføre økte omkostninger for dyreeier. Etter de beregninger departementet har innhentet, vil utgiftene ligge på et sted mellom 10 og 30 mill. kroner, avhengig av om veterinæren utfører inngrepet i forbindelse med annet besøk eller om veterinæren må tilkalles spesielt for kastreringen. Når det gjelder antall årsverk er det antatt at det vil ta 20-30 minutter å kastrere ett kull. Dette vil med 145 000 grisekull pr. år, gi et estimert årsverktall på henholdsvis 30 og 45. Den norske veterinærforening har uttalt at det i dag er en veterinærdekning stor nok til å kunne overta all kastrering.
Det finnes en rekke rapporter om kastrering av gris. Dersom grisen skal bedøves før den kastreres, må den håndteres to ganger. Innfanging og håndtering er en stressituasjon for grisen, men håndteringen kan ikke regnes som smertefull. Bedøvelsen i seg selv påfører grisen en viss smerte, men det er likevel antatt at denne smerten er mindre enn den som påføres grisen ved kastrering uten bedøvelse. For øvrig vises det til vedlagte brev [ikke vedlagt her] av 30. september 1997 fra Norsvin, som svar på en tidligere henvendelse fra departementet når det gjaldt kastrering av gris.
I en del land, så som Storbritannia, Irland og Spania har man mer og mer gått bort fra kastrering. I den grad kastrering fortsatt utføres, tillates imidlertid eier å kastrere smågris uten bedøvelse. Så langt departementet har kjennskap til, er det ingen land i Europa som i dag forbyr kastrering av gris og heller ikke noe land som krever at all kastrering av smågris (opptil 1 måned) skal utføres av veterinær ved bruk av bedøvelse.