Sammendrag

I proposisjonen fremmes rettslig grunnlag for å implementere Rådsforordning (EF) 925/1999 av 29. april 1999 om registrering og bruk i Fellesskapet av visse typer sivile subsoniske jetfly som er blitt ombygd og omsertifisert for å oppfylle standardene i del II, kapittel 3 i bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli 1993).

Eldre flytyper som er ombygd for å oppnå et bedre nivå mht. støysertifisering, har et vesentlig høyere støynivå enn moderne flytyper med samme masse som opprinnelig er sertifiserte for å oppfylle ovennevnte standarder.

Rådsforordningen medfører et forbud mot registrering og bruk av fartøy som faller inn under forordningens virkeområde fra og med den dato da forordningen trer i kraft.

For å implementere forordningen i norsk rett foreslår departementet en ny § 3-1a i luftfartsloven av 11. juni 1993 nr. 101.

Samferdselsdepartementet forslår i tillegg endringer i lovens kapittel III, A. Registrering av luftfartøyer, for å sikre det nødvendige rettslige grunnlaget for å nekte registrering av fartøy som omhandles av forordningen.

Bakgrunn for lovforslaget

Rådsforordning 925/1999 følger opp rådsdirektiv 92/14/EØF av 2. mars 1992, som er en del av EØS-avtalen.

Støy fra sivil luftfart og flyplassvirksomhet er et stadig økende problem, særlig i sentrale deler av Europa. På denne bakgrunn vedtok EUs råd 29. april 1999 Rådsforordning 925/1999 om begrenset adgang til registrering og bruk av visse typer resertifiserte fly (se art. 2 nr. 1 i forordningen).

I Chicagokonvensjonen Annex 16, Volum I, er det fastsatt kriterier for støysertifisering av luftfartøyer, og for subsoniske jetfly finnes de relevante maksimumsgrensene for støyutslipp i kapitlene 2 og 3. Reglene danner grunnlag for utstedelse av miljødyktighetsbevis. Kapittel 2 er imidlertid foreldet, og støysertifisering av nye fly skjer nå bare under det strengere kapittel 3. Det er i denne sammenheng en målsetting at hele flåten med eldre fly som er sertifisert i henhold til kapittel 2 skal settes ut av drift innen april 2002. For å unngå utfasing må kapittel 2-flyene eventuelt bygges om og resertifiseres under kapittel 3 som såkalte «hushkits».

Fastsettelsen av Rådsforordning 925/1999 er i samsvar med ovennevnte prinsipper.

Også innenfor ECAC-systemet (European Civil Aviation Conference) har det vært arbeidet for å begrense bruken av støysertifiserte fly.

Gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 150/1999 av 5. november 1999 ble forordningen vedtatt inntatt i EØS-avtalen.

Samferdselsdepartementets forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett ble sendt på høring 14. juli 2000.

Ingen av høringsinstansene har hatt vesentlige innvendinger mot at forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

I forbindelse med sanksjon og iverksettelse vil departementet vurdere å foreslå at Kongen gis myndighet til å fastsette om/når loven skal gjelde for Svalbard.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (EØS-tilpasning)

I

Ny § 3-1a skal lyde:

§ 3-1a EØS-regler

EØS-avtalens vedlegg XIII, nr. 66 f (Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 av 29. april 1999 om registrering og bruk i Fellesskapet av visse typer sivile subsoniske jetfly som er blitt ombygd og omsertifisert for å oppfylle standardene i del II kapittel 3 i bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli 1993)) gjelder som lov, med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 3-2a skal lyde:

§ 3-2a Krav om luft- og miljødyktighetsbevis ved registrering

Et luftfartøy kan ikke innføres i registeret med mindre det er utstyrt med gyldig luft- og miljødyktighetsbevis utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.

Departementet kan fravike kravene i første ledd i henhold til artikkel 4 i Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 av 29. april 1999 om registrering og bruk i Fellesskapet av visse typer sivile subsoniske jetfly som er blitt ombygd og omsertifisert for å oppfylle standardene i del II kapittel 3 i bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli 1993).

§ 3-4 første ledd annet punktum skal lyde:

Søknaden skal inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen, og være ledsaget av bevis for at søkeren er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3-2, 3-2a og 3-3 er oppfylt.

§ 3-7 første ledd nytt nr. 2 skal lyde:

2. når fartøyet i 3 år ikke har hatt gyldig luft- og/ eller miljødyktighetsbevis,

§ 3-7 første ledd nr. 2, 3 og 4 blir nr. 3, 4 og 5.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fartøy som ved lovens ikrafttredelse er registrert i Norges luftfartøyregister må innen 3 år fra ikrafttredelse av denne lov være utstyrt med luft- og miljødyktighetsbevis. Dersom et fartøy innen 3 år ikke er utstyrt med luft- og miljødyktighetsbevis, skal fartøyet slettes fra registeret.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 7. desember 2000