5. Reduksjon i avskrivningssatsene
Departementet foreslår å endre avskrivningssatsen for ervervet forretningsverdi jf. skatteloven § 14-43 første ledd, bokstav b fra 30 til 20 pst.
Avskrivning på ervervet forretningsverdi ble innført ved lov 1. juni 1984 nr. 33 med lineær avskrivning på inntil en femtedel pr. år.
Ved skattereformen 1992 ble skatteloven endret slik at ervervet forretningsverdi skulle avskrives etter saldosystemet under saldogruppe a etter en sats på inntil 30 pst. Tilsvarende skulle gevinst inntektsføres med 30 pst.
Ved lovendringer i 1993 ble det opprettet en egen saldogruppe for ervervet forretningsverdi og avskrivningssatsen på 30 pst. ble opprettholdt, samtidig ble reglene endret slik at negativ saldo (gevinst) ved realisasjon av forretningsverdi skulle overføres til gevinst- og tapskonto. Dette innebar en inntektsføring med 20 pst. pr. år. Endringen ble i Innst. O. nr. 76 (1992-1993) begrunnet med ønske om å holde gevinsten utenom delingsmodellen og dermed unnta den fra personinntekten. Det ble i denne forbindelse ikke pekt på de ulemper som kunne oppstå ved at det var to ulike prosentsatser for henholdsvis avskrivning og inntektsføring.
Det finnes svært mange forskjellige former for forretningsverdi og det er derfor vanskelig å fastslå generelt hvilket reelt verdifall forretningsverdi har. Departementet mener imidlertid at avskrivningssatsen på 30 pst. er høy i forhold til reelt økonomisk verdifall. Den høye satsen kombinert med andre regler kan medføre store tilpasningsmuligheter for skattytere.
Ved salg av næringsvirksomhet kan kjøper avskrive salgssummen av forretningsverdien med inntil 30 pst., mens selger på sin side inntektsfører gevinsten med 20 pst. Periodiseringsforskjellen innebærer asymmetri i beskatningen av inntekter og utgifter.
Kjøper er tjent med at forretningsverdien utgjør så stor andel som mulig av salgssummen på grunn av den høye avskrivningssatsen på 30 pst. For ligningsmyndighetene er det vanskelig å avgjøre hvor stor del av kjøpesummen som skal henføres til forretningsverdi og hvor stor del som skal henføres til de øvrige eiendelene.
For delingsforetak innebærer reglene at salgssummen på selgers hånd blir beskattet som kapitalinntekt og ikke medtatt i personinntekten. På kjøpers side vil avskrivningsfradraget redusere personinntekten. Dette gir også asymmetri i beskatningen. Videre vil høy verdsettelse av forretningsverdi innebære et høyere kapitalavkastningsgrunnlag slik at beregnet personinntekt reduseres ytterligere. Konsekvensen er økt press for at verdien av forretningsverdi skal settes høyere enn virkelig verdi.
Ved salg av personlig virksomhet til aksjeselskap som selger selv eier, gir reglene mulighet for vesentlige skattebesparelser og dermed skattemessige motiver til omorganisering. De nevnte konsekvensene er spesielt gunstige for omorganisering i slike tilfeller, siden det er et klart interessefellesskap mellom kjøper og selger.
Ved å endre avskrivningssatsen på forretningsverdi fra 30 til 20 pst. vil de skattemessige tilpasninger som beskrevet ovenfor reduseres.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 14-43 første ledd, bokstav b.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 14-43 første ledd, bokstav b.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen som er gjengitt i Finansinnstillingen kap. 3.1.2. I avtalens punkt 10 framgår det at avskrivningssatsene for saldogruppene a og c-h i skatteloven § 14-43 skal settes ned.
Flertallet fremmer følgende forslag:
Ǥ 14-43. Avskrivningssatser
(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
a. kontormaskiner og lignende - 25 pst.
c.v ogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 20 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. - 15 pst.
e. skip, fartøyer, rigger m.v. - 14 pst.
f. fly, helikopter - 12 pst.
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektronisk utrustning i kraftanlegg - 2 pst.
h. forretningsbygg - 0 pst.
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for
a. forretningsbygg som omfattes av første ledd h, i kommune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 1 pst.
b. saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 pst.
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 14-43 første ledd, bokstav b om å endre avskrivningssatsen for ervervet forretningsverdi fra 30 til 20 pst., og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).
Disse medlemmer vil igjen understreke at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer et fundamentalt brudd på det brede, politiske forliket om skattereformen fra 1992. Avskrivningssatsene var et betydelig element i skattereformen, og når Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå reduserer disse kraftig, innebærer dette at grunnlaget for enigheten om skattereformen utraderes fullstendig.
Disse medlemmer viser til at satsene for avskrivning skal gjenspeile den faktiske verdiforringelse av kapitalen, og at det var bred enighet om dette ved behandlingen av skattereformen. Med noen få unntak har satsene vært uendret siden 1992. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå foretar store endringer i avskrivningssatsene som ledd i en politisk hestehandel for å finne inndekning på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er uforsvarlig å foreta denne type regelendringer uten at dette er saklig begrunnet. Enda verre blir det når endringene gis tilbakevirkende kraft for inneværende år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er viktig å sikre det offentlige inntekter. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan man oppnår dette. Skatter og avgifter medfører effektivitetstap for samfunnet, men nivået på dette kan påvirkes ved utforming av avgiftssystemet. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine merknader til avsnitt 1.1 foran.
Grepet som er gjort i forliket er uheldig sett i dette perspektivet. Konjunkturavgiften på arbeid var en avgift med bredt grunnlag og relativt lav sats, mens de foreslåtte endringene i avskrivningssatser har et relativt smalere grunnlag og tilsvarende høyere sats. Det er etter dette medlems oppfatning grunn til å frykte at denne endringen vil bli møtt av omfattende avgiftsbegrunnede tilpasninger i markedet, slik at investeringer som ellers er lønnsomme vil bli utsatt i håp om at avgiften forsvinner neste år. Dette vil åpenbart være samfunnsøkonomisk uheldig.