7. Søkerlister
Offentlighetsloven § 6 bestemmer at dokumenter i saker om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste kan unntas fra offentlighet. Unntaket gjelder ikke søkerliste.
Etter den danske offentlighetslov gjelder det ingen rett til innsyn i saker om ansettelse i det offentlige, mens det i Sverige ikke er adgang til å nekte innsyn i opplysninger om hvem som har søkt stilling i den offentlige forvaltning.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) ble det redegjort nærmere for historien bak bestemmelsen. En samlet justiskomité gikk inn for at søkere til en stilling skal kunne reservere seg mot å stå på den offentlige søkerlisten. På denne bakgrunn foreslo Justisdepartementet i høringsbrevet et nytt tredje punktum i offentlighetsloven § 6 nr. 4 som ga en søker rett til å kreve at det ikke gis innsyn i hans eller hennes navn og andre individualiserende kjennetegn.
De fleste høringsinstanser er positive til Justisdepartementets forslag, og legger avgjørende vekt på personvernhensyn samt forvaltningens mulighet til å rekruttere godt kvalifisert arbeidskraft. Enkelte høringsinstanser går mot forslaget, og mener hensynet til at offentligheten skal ha innsyn i offentlige prosesser veier tyngre enn de ulemper offentliggjøring av søkerlister kan ha. Noen stiller spørsmål ved om plikten til å utarbeide offentlige søkerlister bør opprettholdes.
Etter departementets syn bør bestemmelsen utformes slik at forvaltningen bare har en adgang, men ingen plikt, til å unnta disse opplysningene fra offentlighet. Departementet antar imidlertid at det sjelden vil være aktuelt å utvise meroffentlighet i disse opplysningene. Søkerne bør i så fall gjøres oppmerksom på dette før søknadsfristen går ut. Departementet er enig i at søkerlistens verdi vil bli vesentlig redusert ved innføring av en reservasjonsadgang, men en delvis sladdet søkerliste vil likevel ha en viss verdi.
Komiteen viser til at ved behandlingen av offentlighetsmeldingen gikk et flertall i Stortinget inn for at søkere kunne reservere seg fra å bli satt opp på søkerlister. Komiteen er fortsatt av den mening at det bør være mulighet for enkeltpersoner til på eget initiativ å reservere seg fra offentlighet, da de nåværende regler kan virke ekskluderende for en del søkere til offentlige stillinger. Komiteen peker på at det ligger en betydelig kontrolleffekt i reglene om partsinnsyn i ansettelsessaker, noe som er viktig for å kunne kontrollere et det ikke foretas utenforliggende eller usaklige hensyn ved ansettelser i det offentlige.
Komiteen støtter departementets syn på at bestemmelsen må utformes slik at forvaltningen har en adgang, men ingen plikt til å unnta opplysninger fra offentligheten. Det bør heller ikke opplyses i utlysningsteksten at søker kan velge om navnet skal føres på den offentlige søkerlisten. Dersom et forvaltningsorgan antar det vil bli aktuelt å benytte adgangen til meroffentlighet, bør dette gjøres kjent for de aktuelle søkerne før søknadsfristen går ut.