Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen, Jan Petter Rasmussen og Åge Tovan, frå Framstegspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, frå Kristeleg Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, frå Høgre, leiaren Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og frå Senterpartiet, Tor Nymo, er nøgd med at Regjeringa har kome attende til Stortinget med endringsforslag til lotterilova, som er i tråd med det fleirtalet i Stortinget slutta seg til under handsaminga av Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) og Innst. O. nr. 33 (1999-2000).

Med bakgrunn i at Stortinget støtta oppretting av eit lotteritilsyn og ei lotterinemnd i vedtak den 21. desember 1999, vert det i proposisjonen gjort framlegg om at reglar om tilsyn og kontroll med dei private og statlege lotteriaktørane vert tekne inn i lotterilova av 1995. Det vert òg gjort framlegg om enkelte endringar ut over det som følgjer av Innst. O. nr. 33 (1999-2000), mellom anna om korleis Lotteritilsynet og Lotterinemnda skal finansierast med ulike gebyr og avgifter.

Komiteen understrekar at ei overordna målsetting med lotterilova er å sikre dei frivillige organisasjonane sitt inntektsgrunnlag, og dermed sikre drifta av verdifulle samfunnsmessige og humanitære føremål som organisasjonane driv og finansierar. Komiteen framhevar derfor at regelverket må utformast i tett samarbeid med dei frivillige organisasjonane sjølve.

Komiteen understrekar at Lotteritilsynet og regelverk ikkje må organiserast eller utformast slik at økonomiske midlar vert flytta frå viktige humanitære føremål til statlege gebyr og eit unødig omfattande offentleg byråkrati.

Komiteen har elles merka seg at Regjeringa har følgt opp komiteen sin merknad i høve til organiseringa av ansvaret for den samla spele- og lotterimarknaden på departemenetsnivå, og har ingen merknader til at det vert overført til Kulturdepartementet frå 1. januar 2000.

Komiteen viser til at det er maksimumsgrense for innsats og grense for toppgevinst, og det vert aldersgrense for dei private spela, utan at det samstundes vert fremma forslag om tilsvarande grense for statlege pengespel. Komiteen understrekar at målsettinga må vere likeverdige rammevilkår for pengespel i Noreg, enten dei er drevne av staten eller av frivillige humanitære og samfunnsnyttige organisasjonar.

Komiteen har merka seg organisasjonane si påpeiking av forskjellshandsaminga mellom statlege og private spel med omsyn til innbetaling av avgift, der dei private spela vert pålagde avgift på forskot, medan statlege spel betaler etterskotsvis. Komiteen føreset at Regjeringa legg fram forslag til eit nytt system for innbetaling som gjev lik handsaming mellom statlege og private spel.

Komiteen ventar at Regjeringa kjem attende til Stortinget på ein egna måte om fordelinga av spelemarknaden mellom private og statlege spel og eventuelle lovendringar i samband med dette.

Komiteen har merka seg at Norsk Tipping AS og Rikstoto har fått høve til å prøve spel via internett. Sidan komiteen ønskjer like rammevilkår mellom statlege og private pengespel, meiner komiteen at fleire aktørar bør få høve til å vinne erfaring med spel og lotteri via internett. Ut frå eit likehandsamingsprinsipp bør det derfor opnast for tilsvarande prøveløyve til frivillige organisasjonar som ønskjer å sette i gong med dette.

Komiteen understrekar at mykje talar for eit skilje mellom lotteriverdig organisasjon og verksemd som entreprenør eller lokalinnehavar.

Komiteen har merka seg at forslag til nye føresegner om typegodkjenning av gevinstautomatar har vore ute på høyring og at det er kome fram til ei forståing mellom partane om dei nye føresegnene som no er vedtekne. Komiteen tek dette til orientering.

Komiteen har merka seg at departementet vil gjennomføre ein gjennomgong av regelverket for bingo.

Komiteen held fast på at det skal vere rekneskaps- og revisjonsplikt og at plikta må gjenspeglast både i lov og føresegn.

Komiteen understrekar at finansieringa av Lotteritilsynet og Lotterinemnda skal ha som utgangspunkt at gebyr og avgifter skal kunne spegle det offentlege sin reelle kostnad til forvaltning og kontroll av lotteriområdet. Finansieringa skal primært leggjast på driftsleddet slik at inntektsandelen til organisasjonane sine føremål vert verna.

Komiteen ser klårt behovet for at Lotteritilsynet vert underlagt nøye parlamentarisk kontroll, fordi konsekvensane av tilsynet si verksemd er svært store for frivillige organisasjonar som det er av stor samfunnsmessig verdi å stø opp om. Komiteen understrekar derfor komiteen sin merknad i Innst. O. nr. 33 (1999-2000):

«Komiteen ser det som viktig at det blir ført overordnet kontroll med at de overordnede politiske mål følges opp. Komiteen mener Stortinget skal utforme regelverket og at Lotteritilsynet skal komme med innspill og håndheve regelverket.»

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, peikar på at så lenge Lotteritilsynet vert basert på Stortinget sine retningsliner, nedfelt i Innst. O. nr. 33 (1999-2000), vil det ikkje vere avgjerande med eit særskilt styre for tilsynet. Fleirtalet meiner likevel utviklinga bør følgjast nøye, og meiner departementet bør vurdere eventuelt nye organisatoriske løysingar dersom det skulle vise seg naudsynt.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, vil peike på at for å oppnå at finansiering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda primært skal leggjast på driftsleddet, kan eingongsgebyra for autorisasjon av entreprenør og godkjenning av organisasjonen aukast. Gebyrstrukturen for automatar er knytta opp til den enkelte automat. Alle automatar som vert stilte opp vil generere gebyr. Med ei slik ordning vil det vere naturleg at gebyret vert lagt til entreprenørleddet som eigar av automaten. Ei slik ordning vil også gje større tryggleik for at avgiftsinntektene direkte speglar av talet på automatar som skal kontrollerast og at årleg avgift gir tilsynet betre oversikt over inntektene. Dette fleirtalet vil understreke at sjølve løyvet til oppstilling høyrer til den organisasjonen som står ansvarleg for oppstillinga. Entreprenørar som ikkje er eigt av lotteriverdige organisasjonar forvaltar store betrudde midlar som tilhøyrer gode føremål. Det bør difor stillast strenge krav for å oppnå autorisasjon som entreprenør. Det bør stillast krav om økonomiske garantiar av vesentleg storleik for dei uavhengige entreprenørane. Dette fleirtalet ber departementet kome attende til Stortinget med framlegg om dette. Eit slikt garantikrav vil sikre inntektene for føremåla og er av stor verdi for dei små lotteriverdige organisasjonane som ikkje har ressursar til sjølv å sjå til at deira interesser vert teke vare på.

Dette fleirtalet vil understreke at det er viktig å ha kontroll med oppstillingsplassar og automatar då desse berre skal spele inn inntekter til samfunnsmessige eller humanitære føremål.

Dette fleirtalet syner vidare til aldersgrensa på 18 år for speleautomatar, og ber om at det vert vurdert å innføre aldersgrense og på statlege spel. Styresmaktene må ta i bruk den kunnskapen som er erverva gjennom nyare forsking på området i arbeidet med å hindre at einskilde menneske vert avhengig av pengespel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har ingen innvendinger til at Kulturdepartementet forvalter det samlede regelverk for spillemarkedet, men peker på problemet knyttet til at Kulturdepartementet i fremtiden både blir tilrettelegger og kontrollør for spillemarkedet, samtidig som statsråden er generalforsamling for den største aktøren Norsk Tipping. Dette vil etter dette flertallets syn innebære at selve generalforsamlingsfunksjonen og eierrollen i fremtiden bør utøves av et annet departement.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Lotteritilsynet vil kunne ha stor innflytelse på inntektsmulighetene til de private organisasjonene, samt fordelingen mellom de statlige og de uavhengige pengespill. Det vil derfor være viktig og riktig at tilsynet, som vil opptre som en konkurranseregulerende enhet overfor markedet, fører tilsyn basert på demokratiske prinsipper i alle sammenhenger.

Disse medlemmer mener at når man nå får regler om autorisasjon av entreprenører, må regelverket rundt godkjenning av lokalinnehavere ikke bli for omfattende og uoversiktlig.

Disse medlemmer har merket seg organisasjonenes anbefaling om et klart forretningsmessig skille mellom entreprenør og lokalinnehaver, og ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan et slikt eventuelt skille kan gjennomføres.

Disse medlemmer vil hevde at de budsjetterte kostnader for drift av Lotteritilsynet er for høye. De ulike typer gebyrer som foreslås innført vil virke urimelige, spesielt for de humanitære og samfunnsnyttige formål. Den foreslåtte gebyrstruktur er unødvendig komplisert og de totale gebyrinntektene bør ikke være mer enn de faktiske kostnader for tilsynet. Gebyrene må ikke være av en slik art at man knekker den økonomiske ryggraden på samfunnsnyttige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer har merket seg synspunktene fra de frivillige organisasjonene om at kontrollapparatet for lotteridriften er overdimensjonert overfor et stort flertall av seriøse frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling der betydelige kostnader veltes over på de frivillige organisasjonene, og svekker deres muligheter til å drive de samfunnsnyttige formål lotteriene er ment å finansiere. Disse medlemmer har merket seg at organisasjonene mener at behovet for et kontrollapparat i Lotteritilsynet kan reduseres betydelig gjennom å stille strengere krav til entreprenørene gjennom en autorisasjonsordning.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i samarbeid med de frivillige organisasjonene utforme forslag til en ny autorisasjonsordning for entreprenører, utfra målsettingen om å holde kostnadene for Lotteritilsynets kontrollapparat nede på et forsvarlig, men lavest mulig nivå.

Disse medlemmer har merket seg organisasjonenes påpekning av det urimelige i å legge automatenes bruttoomsetning til grunn for en avgift, når gevinstutbetalingsandelen varierer. Dette vil være en klar forskjellsbehandling av ulike automater med samme nettogevinst. Disse medlemmer er enig i at dette vil gi en urettferdig kostnadsfordeling mellom sammenlignbare aktører, og ber Regjeringen legge frem en alternativ beregningsmodell basert på nettoomsetning som beregningsgrunnlag.

Disse medlemmer støtter organisasjonenes forslag om å unnta rene underholdningsautomater fra lovforslaget, slik at loven konsentrerer seg om pengespill, herunder også de statlige spillene, når samordningen mellom statlige og private spill under Kulturdepartementet gjennomføres.

Disse medlemmer er tilfreds med at det nå er oppnådd enighet mellom organisasjonene og departementet om automatforskriften, i tråd med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer legger til grunn at organisasjonenes inntektsgrunnlag skal opprettholdes, og at rammebetingelsen i forskriften tas opp til ny vurdering hvis utviklingen skulle vise seg å være i strid med forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør etableres et styre for Lotteritilsynet som må ha en bred sammensetning med representanter fra ulike miljøer/organisasjoner i spillemarkedet, og som er uavhengig av lotteriforvaltningen. Disse medlemmer fremmer forslag om endring av § 4 i tråd med dette.

Det bør ikke innføres noe krav om at en virksomhet må organiseres i et eget selskap for å kunne få autorisasjon som entreprenør. Det bør vurderes om autorisasjonsordningen skal gjelde hele styret i et entreprenørfirma og ikke bare for styreleder eller daglig leder.

Disse medlemmer ønsker ikke å innføre aldersgrense på spill, verken for statlige eller private spill. Hvis aldersgrense likevel innføres, må konsekvensene bli at dette må gjelde for alle typer spill, slik at man ikke får forskjellsbehandling i spillemarkedet. Disse medlemmer vil hevde at det vil bli svært vanskelig å gjennomføre kontroll av aldersgrense og synes ikke det vil være riktig å pålegge politiet denne type oppgave. Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 8 a i lovutkastet, og støtter subsidiært Høyres forslag 3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til hva justiskomiteen sa om likebehandling av statlige og private spill i Innst. O. nr. 33 (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til felles aldersgrense for statlige og private pengespill.»

Disse medlemmer foreslår i tillegg en endring i § 8 a, slik at lovfestet aldersgrense blir 16 og ikke 18 år.

Disse medlemmer har for øvrig merket seg organisasjonenes bekymring for at det ikke opprettes et styre for Lotteritilsynet, og viser til merknaden angående styret ovenfor fra komiteens flertall.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at da alkoholloven ble vedtatt 16. mai 1997, ble det åpnet for at alkohol kunne benyttes som gevinst i rent private sammenhenger. Bestemmelsen skulle forstås snevert slik at alkohol som gevinst ikke ville være lovlig dersom lotteriet er åpent for en relativt ubestemt krets av personer. Den foreslåtte endring i lotteriloven § 9, som tillater alkohol som gevinst i private smålotterier, går etter disse medlemmers oppfatning lenger enn alkohollovens § 8-6. En utvidelse i forhold til det som ble omtalt i forbindelse med endringene i alkoholloven er ikke ønskelig av alkoholpolitiske grunner, og disse medlemmer vil etter dette stemme imot den foreslåtte endring av lotteriloven § 9.