3 Konsesjon
- 3.1 Omfanget av konsesjonskravet
- 3.2 Konsesjonsbehandling
- 3.3 Endring og tilbakekall av konsesjon
- 3.4 Sammenslåing og deling av børs m.v.
- 3.5 Virksomhet i utlandet
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder omfanget av konsesjonskravet.
Departementet viser til at Børslovutvalget har foreslått at børsvirksomhet bare skal kunne drives av foretak med tillatelse etter børsloven. Høringsinstansene har i hovedsak sluttet seg til dette. Departementet er enig med utvalget i at den betydning slik virksomhet har for verdipapirmarkedet for øvrig tilsier at virksomheten underlegges konsesjonsplikt. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at kravet om tillatelse knyttes til virksomheten som sådan, og ikke til bruk av betegnelsen børs som etter gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 2-1 første ledd. Departementet foreslår at børs defineres som et foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering i overensstemmelse med kravene i § 5-6 med forskrifter. Definisjonen bygger på utvalgets forlag til definisjon, men departementet har valgt å knytte definisjonen til «børs» i stedet for til «børsvirksomhet» som foreslått av utvalget. Videre foreslår departementet at uttrykket «opptak av finansielle instrumenter til offisiell notering» erstattes av «opptak av finansielle instrumenter til børsnotering». Forslaget medfører ingen realitetsendring i forhold til utvalgets forslag, men fører etter departementets syn til en mer hensiktsmessig utforming av regelverket. Etter departementets oppfatning gir videre den foreslåtte ordbruken et bedre uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Det vises til lovforslaget § 1-3 annet ledd. Forslaget medfører at det er behov for tekniske endringer i verdipapirfondloven § 4-4 hvor begrepet «offisiell notering» er benyttet. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 2. Kravene i lovforslaget § 5-6 med forskrifter vil gjennomføre EØS-reglene som svarer til blant annet opptaksdirektivet og børsprospektdirektivet. Det vises til nærmere omtale av lovforslaget § 5-6 i punkt 8.2.10 i proposisjonen.
Med formuleringen «organisering eller drift» av et marked, er det ment å fange opp også de tilfeller der deler av den faktiske drift, typisk drift av et elektronisk handelssystem, foretas av og etter avtale med et annet foretak, eventuelt at børsen leier et handelssystem. En forutsetning for at deler av virksomheten utføres av andre enn børsen på børsens vegne er imidlertid at børsen har kontroll over og ansvaret for også denne delen av børsvirksomheten. Det vises til utvalgets omtale av dette i NOU 1999:3 på side 160 som departementet i hovedsak kan slutte seg til.
Med «finansielle instrumenter» menes finansielle instrumenter som definert i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd. Når det gjelder Nord Pools høringsuttalelse viser departementet til at Varederivatutvalget i NOU 1999:29 har foreslått en endring i verdipapirhandelloven § 1-2 som innebærer at varederivater skal anses som finansielle instrumenter etter verdipapirhandelloven. Spørsmålet vil bli vurdert sammen med de øvrige spørsmål som er omhandlet i NOU 1999:29 Varederivater. Blant annet på bakgrunn av Nord Pools høringsuttalelse foreslår imidlertid departementet at det fastsettes i børsloven at departementet i forskrift skal kunne fastsette at børsloven med forskrifter helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser for varederivater, jf. lovforslaget § 1-4. Det vises til nærmere omtale under kapittel 13 i proposisjonen.
Utvalget har videre foreslått at det etableres en særskilt regulering for «autoriserte markedsplasser», definert som foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Høringsinstansene har vært positive til dette. Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Forskjellen mellom forslagene til definisjon av henholdsvis børs og autorisert markedsplass, er at kriteriet om «opptak av finansielle instrumenter til børsnotering» ikke er gjort gjeldende for autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 1-3 første ledd. Autorisert markedsplass vil som børs drive opptak av finansielle instrumenter til notering og handel, men vil ikke måtte oppfylle kravene i lovforslaget § 5-6 med forskrifter om opptak av finansielle instrumenter til børsnotering. Departementet foreslår ikke å lovfeste kriterier for opptak av finansielle instrumenter til notering og handel ved autorisert markedsplass, men etter lovforslaget § 6-4 tredje ledd skal markedsplassen selv fastsette regler og forretningsvilkår om blant annet opptak til notering og handel. Dette vil blant annet si at autoriserte markedsplasser kan velge å ha mindre omfattende opptakskriterier enn børs, slik at de kan ta opp til notering og handel finansielle instrumenter som ikke oppfyller opptakskriteriene for børs. Det vises til nærmere omtale i punkt 8.3.11 i proposisjonen.
Den foreslåtte regulering av autoriserte markedsplasser legger til rette for ordnede markedsplasser for finansielle instrumenter som ikke oppfyller de ovenfor nevnte krav i EØS-reglene som svarer til opptaksdirektivet. Lignende regler er også gitt i Sverige og Danmark.
Utvalget har foreslått at virksomhet som autorisert markedsplass ikke skal være konsesjonspliktig etter børsloven. Dersom en slik markedsplass drives kun med konsesjon som verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven skal den ifølge utvalget imidlertid ikke kunne kalle seg «autorisert markedsplass». I Sverige er markedsplasser for finansielle instrumenter ifølge opplysninger i utredningen ikke underlagt konsesjonsplikt uansett om de foretar opptak av finansielle instrumenter i overensstemmelse med kravene i blant annet opptaksdirektivet eller ikke. Betegnelsene «børs» og «autorisert markedsplass» er forbeholdt foretak med konsesjon. I Danmark er det ifølge opplysninger i utredningen konsesjonsplikt for foretak som forestår «regelmæssig drift av et marked hvor der opptages værdipapirer til notering». Det fremgår av forarbeidene til den danske loven at det med opptak til notering siktes til opptak i overensstemmelse med kravene i opptaksdirektivet, børsprospektdirektivet, halvårsrapportdirektivet og innsidehandeldirektivet. Videre kan Finanstilsynet beslutte at drift av marked, hvor det i vesentlig omfang handles verdipapirer som er opptatt til notering på dansk fondsbørs, visse utenlandske fondsbørser og andre regulerte markeder, skal oppfylle reglene for fondsbørs. For markedsplass for unoterte instrumenter er det valgfritt å søke om tillatelse.
Departementet mener som Kredittilsynet at drift av markedsplasser som er åpne for allmennheten og er av et visst omfang bør forbeholdes foretak med særskilt konsesjon etter børsloven og ikke kunne drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven. Departementet foreslår derfor at også virksomhet i form av autorisert markedsplass underlegges konsesjonsplikt etter børsloven. Det vises til lovforslaget § 2-1 første ledd. Departementet har lagt vekt på at verdipapirhandelloven og konsesjonskravet der ikke i tilstrekkelig grad adresserer de spørsmål som følger av «markedsplassvirksomhet». Departementet anser som Kredittilsynet at det offentliges interesse i å føre en egnet kontroll med virksomheten tilsier at slike markedsplasser reguleres av børsloven. Departementet kan heller ikke se at innføringen av et konsesjonskrav også for de autoriserte markedsplasser vil være så tyngende at det må antas å hindre en ønsket utviklingen av alternative markedsplasser.
Departementets forslag om at også virksomhet som autorisert markedsplass skal være underlagt konsesjonsplikt innebærer at konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre i det et foretak organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse foreslått at det bør være valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke konsesjon som børs eller autorisert markedsplass. Departementet slutter seg til dette. Det presiseres imidlertid at dersom en markedsplass først har søkt og fått konsesjon som børs, vil den måtte oppfylle de strengere krav som loven stiller til børsvirksomhet, det vil blant annet si at den må foreta opptak av finansielle instrumenter til notering og handel i henhold til lovforslaget § 5-6 med forskrifter.
Departementets forslag vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt etter børsloven. Departementet legger imidlertid til grunn at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke enn en grense basert på om foretaket driver opptak av instrumenter til offisiell notering eller ikke, som utvalgets forslag innebærer. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at relevante momenter i vurderingen av om et foretak driver virksomhet som er konsesjonspliktig etter børsloven blant annet vil være hvorvidt foretaket går lenger enn tradisjonell marketmaking, ved at foretaket for eksempel formidler annen informasjon enn den som knytter seg til egen omsetning, om det gjennom foretaket foregår omsetning for andres regning som har preg av at foretaket fungerer som en organisert markedsplass, herunder hvilke regler utstedere og investorer er underlagt for å delta i handelen. Departementet foreslår en regel om at departementet i tvilstilfelle avgjør om en virksomhet omfattes av konsesjonsplikten etter børsloven. Det vises til lovforslaget § 2-1 annet ledd. Forslaget bygger på utvalgets lovutkast § 1-3 første ledd, men vil også omfatte myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre om en står overfor virksomhet som autorisert markedsplass som krever konsesjon. Departementet finner det mer hensiktsmessig at myndigheten etter denne bestemmelsen legges til departementet enn til Kongen som foreslått av utvalget. Videre foreslår departementet at det fastsettes i verdipapirhandelloven § 7-1 annet ledd at tillatelse til å yte investeringstjenester ikke kreves for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 10-2 nr. 5. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse.
Konsesjonsplikten vil etter departementets forslag til § 2-1, gjelde for virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Dette innebærer at en utenlandsk børs eller autorisert markedsplass ikke kan drive børsvirksomhet i Norge i form av filial, men må søke om konsesjon etter børsloven og oppfylle lovens krav til organisasjonsform i tillegg til øvrige krav. ISD artikkel 15 nr. 4 fastsetter at med visse forbehold kan et investeringsforetak, dersom reglene for virksomhet på regulerte markeder i vertsstaten ikke inneholder krav om fysisk tilstedeværelse, på dette grunnlag bli medlem av eller få adgang til disse markeder uten å være etablert i vertsstaten. Hjemstaten skal tillate at regulerte markeder i vertsstaten sørger for de nødvendige midler på hjemstatens territorium, slik at dens investeringsforetak kan opptas på et regulert marked i en vertsstat i samsvar med bestemmelsen. Imidlertid følger det av ISD artikkel 15 nr. 5 at bestemmelsene i artikkel 15 ikke er til hinder for at medlemsstatene kan tillate eller forby opprettelse av nye markeder på sitt territorium. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at forslaget er i overensstemmelse med ISD.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse pekt på at det i tillegg til markedsplasser som faller inn under børslovens definisjon av autoriserte markedsplasser vil finnes verdipapirforetak som driver virksomhet som innebærer offentlig kursnotering, uten at virksomheten utløser konsesjonsplikt etter børsloven som børs eller autorisert markedsplass. Samtidig konstaterer Kredittilsynet at dagens verdipapirhandellov ikke er et egnet styringsinstrument for å regulere virksomhet som markedsplass. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i børsloven § 1-3 og i verdipapirhandelloven § 9-1 tas inn bestemmelser som gir Kongen hjemmel til å fastsette at virksomhetsreglene for autoriserte markedsplasser i børsloven kan gis tilsvarende anvendelse for andre foretak som driver virksomhet som markedsplass. Dette innebærer blant annet at det kan stilles krav til at slik virksomhet skilles ut fra annen type virksomhet, som for eksempel ytelse av investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til Kredittilsynets uttalelse på dette punkt. Departementet legger til grunn at dersom virksomheten i så stor grad har karakter av å være markedsplass at det er behov for ytterligere regulering enn det som følger av verdipapirhandelloven, må en legge til grunn at grensen for hva som er konsesjonspliktig virksomhet etter børsloven er overtrådt. Etter departementets oppfatning er det således tilstrekkelig at det innføres konsesjonsplikt for virksomhet som autorisert markedsplass.
Utvalget har foreslått at foretak som ikke har tillatelse som børs, ikke kan benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket eller virksomheten har konsesjon som børsvirksomhet etter børsloven. Tilsvarende bestemmelse er foreslått vedrørende betegnelsen som autorisert markedsplass. Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 2-1 tredje ledd. For børsers vedkommende vil dette være en videreføring av regelen i børsloven § 1-2 annet ledd. Lignende regler er gitt i Sverige og Danmark.
Det legges opp til at reglene for både virksomhet som børs og som autorisert markedsplass skal oppfylle EØS-reglenes krav til nasjonal regulering av regulert marked. Begrepet «regulert marked» er definert i verdipapirhandelloven § 1-3 som gjennomfører EØS-regler som svarer til ISD artikkel 1 nr. 13. Etter denne bestemmelsen er et regulert marked et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser som er gitt eller godkjent av myndighetene, og som angår vilkårene for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet, og som reguleres av krav til rapportering og åpenhet. Disse vilkårene vil være oppfylt for autoriserte markedsplasser og børser etter børsloven. I henhold til verdipapirhandelloven § 1-7 kan departementet fastsette at bestemmelser i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres eller omsettes i annet regulert marked som nevnt i § 1-3. Utvalget har foreslått at det fastsettes at foretak med konsesjon som børs eller autorisert markedsplass kan betegne sin virksomhet som regulert marked. Kredittilsynet har på sin side foreslått at ordlyden i denne bestemmelsen endres for å klargjøre at betegnelsen regulert marked bare skal kunne benyttes av foretak med konsesjon som børs eller autorisert markedsplass etter børsloven. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag. Det foreslås på denne bakgrunn at det fastsettes at med regulert marked menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Videre foreslås det at foretak som ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass ikke skal kunne benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-1 tredje ledd. Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3 anses etter dette som overflødig og foreslås opphevet. Som en følge at dette foreslår departementet også at verdipapirhandelloven § 1-7 første ledd endres slik at departementet kan fastsette at bestemmelsene i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass.
Komiteen viser til at det etter dagens børslov ikke er konsesjonsplikt knyttet til børsvirksomhet. Konsesjonsplikten inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet bruker begrepet ”børs” ved omtale av sin virksomhet.
Lovutvalget foreslår at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig. For autorisert markedsplass foreslår lovutvalget en regulering av konsesjonsplikten som ligner på dagens konsesjonssystem for børs. Det er frivillig for et foretak som driver den definerte virksomheten å søke konsesjon. Foretak som søker konsesjon vil på sin side ha rett til å betegne sin virksomhet som autorisert markedsplass. Komiteen har merket seg at departementet har foreslått at virksomhet som autorisert markedsplass blir konsesjonspliktig. Departementet mener videre at drift av markedsplasser som er åpne for allmennheten og er av et visst omfang bør forbeholdes foretak med særlig konsesjon etter børsloven og ikke kunne drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Komiteen vil vise til at det i Norge i dag eksisterer tre markeder for aksjer: børsnoterte aksjer, aksjer registrert på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer og andre unoterte aksjer. De to sistnevnte typer omtales gjerne under fellesbetegnelsen «gråmarkedet». Komiteen viser til at børsnoterte aksjer har den mest omfattende regulering gjennom verdipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerforetak som mellommenn. Meglerforetak er underlagt regulering i verdipapirhandelloven og for et meglerforetak gjelder samme regelverk enten det omsetter børsnoterte eller unoterte aksjer. Komiteen viser til at all omsetning av unoterte aksjer som er registrert på listen til Norges Fondsmeglerforbund skal registreres i forbundets informasjonssystem, hvor kjøper- og selgerkurser samt omsetningskurser blir offentliggjort hvert 15. minutt gjennom 16 informasjonsleverandører som videreformidler kursene. De som kjøper og selger aksjer i dette markedet kan dermed kontrollere at de handler til markedsvilkår.
Komiteen viser til at det daglig omsettes for ca. 50 mill. kroner i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets liste. Dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at departementets forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert i distriktene og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For mange av disse bedriftene har dette markedet en viktig funksjon som en forberedende fase før børsnotering. Listen har bidratt til økt oppmerksomhet om selskapene og til større likviditet i omsetningen. Flertallet mener at departementets forslag er komplisert og uklart. Dersom bedriftene basert på Regjeringens forslag nå skal henvises til å være notert på konsesjonspliktige markedspasser, er det etter flertallets oppfatning en åpenbar fare for at de nye selskapene vil bli påført administrative belastninger med for eksempel dokument- og rapporteringsplikt som kan gjøre det vanskeligere å søke opptak. Dette kan igjen svekke de nye bedriftenes mulighet til å skaffe seg risikokapital. Investorer og andre aktører vil for sin del være klar over at visse krav til selskapene ikke er de samme i slike markeder som på børser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 1-3 første ledd og § 2-1 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet også har lagt vekt på at verdipapirhandelloven, og konsesjonskravet der, ikke i tilstrekkelig grad adresserer de spørsmål som følger av «markedsplassvirksomhet».
Disse medlemmer viser videre til at utvalgets forslag ville innebære at autoriserte markedsplasser ikke ville kunne fastsette like strenge opptakskrav som børs på frivillig basis. Disse medlemmer mener at dette ville være en lite gunstig løsning. Det vises for øvrig til at en i Danmark har konsesjonsplikt for både børs og autorisert markedsplass. Konsesjonsplikt også for autoriserte markedsplasser vil etter disse medlemmers syn gi en mer oversiktlig rettstilstand enn utvalgets forslag.
Lovforslaget vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt etter børsloven. Disse medlemmer er imidlertid enig med departementet i at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke enn en grense basert på om foretaket driver opptak til offisiell notering e.l. som utvalgets forslag innebærer.
Konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre idet et foretak organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Det vil være valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke konsesjon som børs eller autorisert markedsplass. Disse medlemmer viser til at dersom en markedsplass har søkt og fått konsesjon som børs vil den måtte oppfylle de strengere krav som loven stiller til børsvirksomhet, det vil blant annet si at den må foreta opptak av finansielle instrumenter til notering og handel i henhold til lovforslaget § 5-6 med forskrifter.
Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av dette til forslaget om at virksomhet som autorisert markedsplass blir konsesjonspliktig. Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag til § 2-1 første og annet ledd.
Disse medlemmer slutter seg også til Regjeringens forslag til definisjon av børs og autorisert markedsplass, jf. lovforslaget § 1-3 med tilhørende forslag til teknisk endring av verdipapirfondloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen mener at departementets forslag vil sette en stopper for en «ønsket utvikling av alternative markedsplasser i Norge». Dette fordi de krav som stilles til en autorisert markedsplass og de krav som den autoriserte markedsplass må stille til utstedere, innebærer at det ikke vil være nevneverdig forskjell på en børs og en autorisert markedsplass. Forskjellen er etter disse medlemmers oppfatning at den autoriserte markedsplass kan stille mindre strenge opptakskrav enn børsen. Allerede i dag er opptakskravene til SMB-listen på Oslo Børs svært lave. For eksempel behøver ikke selskapenes markedsverdi være høyere enn 8 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning er de eventuelle behovene for å etablere markedsplasser i Norge på et lavere nivå enn børs/autorisert markedsplass. Dette kan ikke gjennomføres etter departementets forslag fordi konsesjonsplikten ikke gir rom for det. Slike markedsplasser kan, etter disse medlemmers oppfatning, være positive fordi selskapene som handles på slike markedsplasser får nødvendig erfaring for eventuell fremtidig børsnotering.
Disse medlemmer vil videre peke på at konsesjonsplikt knyttet til en nærmere bestemt virksomhet, som påpekt av Lovutvalget, krever en presis og rimelig praktikabel definisjon og kan ikke se at dette er gjort. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Lovutvalgets forslag om at foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass kan søke konsesjon, det vil si at det ikke er plikt til å søke konsesjon og at foretak som har slik konsesjon dermed får en særskilt rett til å betegne sin virksomhet som autorisert markedsplass eller regulert marked.
Disse medlemmer er enig i at børsvirksomhet skal underlegges konsesjonsplikt etter børsloven.
Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren av 9. oktober 2000 og fremmer følgende forslag til § 1-3 første ledd og § 2-1 første ledd:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter, og som har tillatelse etter loven her.
Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departementet kan etter søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til konsesjonsplikt også for markedsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, vil understreke at det bør være forskjell i de krav som stilles til børsvirksomhet og dermed de store selskaper i forhold til autoriserte markeder og små og nyetablerte virksomheter når det gjelder krav til rapportering og opptakskriterier på markedsplass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at loven gir åpning for at det kan være forskjell i de krav som stilles til børsvirksomhet og dermed de store selskapene og autoriserte markeder og små og nyetablerte virksomheter når det gjelder krav til rapportering og opptakskriterier på markedsplass.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til definisjon av børs, jf. lovforslagets § 1-3 annet ledd, med tilhørende forslag til teknisk endring av verdipapirfondloven § 4-4, jf. lovforslagets § 10-3 nr. 2.
Komiteen er også enig i at departementet i tvilstilfeller avgjør om virksomhet omfattes av konsesjonsplikten etter børsloven, jf. lovforslaget § 2-1 annet ledd.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om at det i verdipapirhandelloven § 7-1 annet ledd fastsettes at tillatelse til å yte investeringstjenester ikke kreves for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass, jf. lovforslagets § 10-3 nr. 5.
Komiteen er enig i forslaget om at et foretak som ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass ikke skal kunne benytte betegnelsene «børs», «autorisert markedsplass» eller «regulert marked» i eller i tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass, jf. lovforslaget § 2-1 tredje ledd og fjerde ledd.
Komiteen slutter seg videre til departementets forslag om å oppheve bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3, jf. lovforslagets § 10-3 nr. 5 og til at verdipapirhandelloven § 1-7 første ledd endres slik at departementet kan fastsettes at bestemmelsen i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass, jf. lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av lov om årsregnskap m.v. § 5-8 første ledd slik at finansielle instrumenter som er nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1 og har god eierspredning og likviditet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til følgende svar fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 4. oktober 2000 på spørsmål fra saksordfører Siv Jensen 3. oktober 2000:
«Jeg viser til brev 3. oktober 2000 med følgende spørsmål:
I forbindelse med finanskomiteens behandling av Børsloven er det fremkommet ønske om opprettelse av et aksjetilsyn (se vedlegg fra Styreakademiet).
Jeg vil med dette be om departementets vurdering av hensiktsmessigheten av å opprette et slikt aksjetilsyn.
Spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn hører i utgangspunktet under Justisdepartementet. Justisdepartementet har et slikt spørsmål til vurdering på bakgrunn av en tidligere henvendelse. Spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn har etter mitt syn ikke nær sammenheng med de spørsmål som behandles i proposisjonen til ny børslov. På bakgrunn av dette, og hensett til den tidshorisont finanskomiteen legger opp til for behandlingen av forslaget til ny børslov, finner jeg det vanskelig nå å behandle spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn på bakgrunn av innspillet til finanskomiteen fra Styreakademiet 30 september.»
Flertallet viser til finansministerens svar og vil be om at departementets vurdering og konklusjon forelegges Stortinget på egnet måte.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder konsesjonsbehandling.
Departementet viser til at det foreslås at departementet skal være konsesjonsmyndighet etter børsloven, jf. lovforslaget § 2-2 første ledd.
Forslaget til børslov inneholder en rekke krav til virksomheten. Virksomheten vil videre etter forslaget være underlagt Kredittilsynets tilsyn. Departementet stiller derfor spørsmål ved behovet for et særskilt vilkår om skikkethet slik utvalget har foreslått. For at det foreslåtte vilkåret skulle være aktuelt måtte det på søknadstidspunktet foreligge omstendigheter, som ikke omfattes av de øvrige vilkårene, som tilsa at virksomheten ikke ville bli drevet i tråd med lovens bestemmelser. Med de omfattende kravene loven legger opp til, har departementet vanskelig for å se behovet for en slik regel. Departementet finner på denne bakgrunn ikke tilstrekkelig grunn til å følge opp utvalgets forslag om et særskilt skikkethetskrav.
Utvalget har foreslått at det fastsettes i børsloven at det kan settes vilkår for konsesjonsvedtaket. I den nærmere omtale av forslaget i NOU 1999:3 på side 239 heter det at konsesjonsmyndigheten skal kunne stille vilkår for konsesjonen hvis det anses nødvendig av hensyn til de formål loven skal fremme. Departementet legger til grunn at det er opp til departementets frie skjønn om konsesjon skal gis. Departementet viser til at det i medhold av alminnelig forvaltningsrett normalt vil være adgang til å sette vilkår for konsesjonsvedtak som er underlagt fritt skjønn. Departementet legger til grunn at dette også vil være tilfelle etter forslaget til ny børslov, uavhengig av om det tas inn en presisering av dette i lovteksten. Departementet anser på denne bakgrunn en egen bestemmelse om vilkårsstilling som overflødig.
Utvalget har foreslått at det fastsettes en seks måneders saksbehandlingsfrist for søknader om konsesjon som børs og autorisert markedsplass. Det er i noen sammenhenger satt frist for konsesjonsbehandling på finansområdet. Dette har bakgrunn i EØS-forpliktelser. Det er ikke slike forpliktelser med hensyn til denne type konsesjonssaker. Ved lovendring 25. juni 1999 nr. 47 ble det tilføyet en ny § 11 b i forvaltningsloven som gir Kongen hjemmel til på bestemte områder å fastsette frister for forvaltningens behandling av saker om enkeltvedtak. Departementet er likevel kommet til å ville foreslå at det fastsettes en frist i børsloven for konsesjonsmyndigheten til å ferdigbehandle saken innen 6 måneder. Fristen skal løpe fra det tidspunkt konsesjonsmyndighetene har mottatt all nødvendig informasjon for å fatte vedtak.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det lovfestes nærmere regler om hva en konsesjonssøknad skal inneholde, og at departementet skal kunne be om ytterligere opplysninger dersom det som er framlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden. Det vises til lovforslaget § 2-2 første ledd. Departementet er enig med utvalget og Kredittilsynet i at det ikke bør lovfestes noe forbud mot betingede tillatelser, men viser til utvalgets og Kredittilsynets synspunkter når det gjelder å utvise forsiktighet ved bruk av betingede tillatelser. Departementet slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-2.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder endring og tilbakekall av konsesjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det når visse omstendigheter foreligger, skal være adgang til helt eller delvis å endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-3 annet ledd. En lignende bestemmelse er gitt i verdipapirhandelloven § 12-5. Departementet foreslår at myndigheten etter lovforslaget § 2-3 legges til departementet, og ikke til Kongen som foreslått av utvalget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer enn seks måneder. Videre skal tillatelsen kunne endres eller tilbakekalles dersom foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital.
Kredittilsynet har foreslått at utvalgets forslag bør suppleres med en adgang til endring/tilbakekall hvor konsesjonshaver ikke lenger oppfyller kravene til betryggende likviditet. Departementet viser til at utvalget har foreslått at tillatelsen skal kunne endres/tilbakekalles dersom foretaket ikke lenger oppfyller kravene til ansvarlig kapital. Utvalgets forslag omfatter imidlertid ikke kravene til likviditet. Departementet viser til at både krav til forsvarlig ansvarlig kapital og betryggende beholdning av likvide midler foreslås lovfestet, og ser ikke grunn til å behandle krav til ansvarlig kapital og likviditet ulikt i denne sammenheng. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets forslag, jf. lovforslaget § 2-3 annet ledd bokstav c). Departementet anser dette som en hensiktsmessig presisering av utvalgets forslag. Det vises til departementets vurdering av kapitalkrav under punkt 7.2 i proposisjonen.
Utvalget har foreslått at konsesjonen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver, styremedlem, daglig leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller deler av denne eller i andre foretaksorganer foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Departementet viser til at det i verdipapirhandelloven § 12-5 nr. 5, er fastsatt at Kredittilsynet helt eller delvis kan tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Departementet foreslår at en benytter samme løsning som i verdipapirhandelloven, dvs. at adgangen til å endre/tilbakekalle tillatelsen knyttes til lovovertredelser begått av foretaket (børs eller autorisert markedsplass). Departementet legger til grunn at lovbrudd foretatt av de personer som var nevnt i utvalgets forslag etter en konkret vurdering vil kunne få konsekvenser for foretaket. Ordlyden legger ingen begrensninger på hvilke lovbrudd som omfattes av bestemmelsen. Særlig relevant vil imidlertid være brudd på lover eller forskrifter av stor betydning for børser eller autoriserte markedsplassers virksomhet, som f.eks. børsloven, verdipapirhandelloven, selskapslovgivningen og regnskapsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tillatelsen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom mislige forhold hos konsesjonshaver gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, jf. lovforslaget § 2-3 annet ledd bokstav e).
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at tillatelsen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver ikke etterkommer pålegg i medhold av § 8-4 som angitt i utvalgets utkast til børslov. Etter lovforslaget § 8-4 kan Kredittilsynet gi børs eller autorisert markedsplass pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder etter forslaget dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2 annet ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen også gis anvendelse i forhold til pålegg gitt av Kredittilsynet i medhold av forslaget til ny nr. 7 i kredittilsynsloven. Det vises til omtale av forslaget til denne endringen i kredittilsynsloven i punkt 15.1.3 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om automatisk bortfall av tillatelse dersom børs eller autorisert markedsplass kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling. Det vises til lovforslaget § 2-3 første ledd.
For øvrig foreslår departementet en teknisk endring i forhold til utvalgets forslag ved at ordet konsesjonshaver i § 2-3 annet ledd bokstavene a) til f) erstattes med foretaket.
For autoriserte markedsplasser har utvalget foreslått en bestemmelse om at foretak som gir avkall på eller får tilbakekalt tillatelse til å drive virksomhet som autorisert markedsplass, skal offentliggjøre denne beslutningen i Norsk lysingsblad og minst to riksdekkende aviser som må antas lest av foretakets kunder. Forslaget har sin bakgrunn i at autoriserte markedsplasser etter utvalgets forslag ikke skal underlegges konsesjonsplikt slik at virksomheten i prinsippet kunne videreføres også uten autorisasjon. Som følge av at departementet som omtalt i punkt 5.1 i proposisjonen om konsesjonskrav foreslår at også virksomhet som autorisert markedsplass skal være underlagt konsesjonskrav etter børsloven anses bestemmelsen unødvendig og departementet foreslår at den utgår.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-3 som gjelder endring og tilbakekall av konsesjon.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og Børslovutvalgets forslag når det gjelder sammenslåing og deling av børs m.v.
Departementet er enig med utvalget i at vedtak om sammenslåing og deling av foretak med tillatelse som børs bør treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Dette følger imidlertid allerede av allmennaksjeloven § 13-3 annet ledd og § 14-6 første ledd for henholdsvis fusjon og fisjon. Allmennaksjelovens bestemmelser vil komme til anvendelse både for børs og autorisert markedsplass organisert som allmennaksjeselskap. Når departementet går inn for at børs, på samme måte som autorisert markedsplass, utelukkende skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap, jf. omtale i punkt 6.1 i proposisjonen, finner departementet det unødvendig å gjenta det som følger av allmennaksjeloven i børsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at vedtak om «avhendelse av en vesentlig del av en børs» konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Utvalgets forslag går her lenger enn hva som følger av allmennaksjeloven. Etter departementets oppfatning tilsier børsens samfunnsmessige betydning at de samme krav stilles til foretakets avgjørelse om å avhende en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet, som til avgjørelser om sammenslåing og deling av virksomheten. Det vises til lovforslaget § 3-1 tredje ledd.
Utvalget har foreslått at vedtak om sammenslåing og deling av børs og avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten bør underlegges myndighetenes kontroll og krav om samtykke. Det vises til at dette vil gi konsesjonsmyndigheten mulighet til å vurdere om forutsetningene for konsesjon fortsatt vil være oppfylt for det foretak som skal videreføre den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet er enig i utvalgets forslag, dog slik at den formelle begrensningen av departementets kompetanse som utvalget har foreslått, foreslås sløyfet. Vedtak med hjemmel i bestemmelsen må være i overensstemmelse med lovens formål, jf. lovforslaget § 1-1. Det vises til lovforslaget § 2-4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 2-4 og 3-1 tredje ledd.
Gjeldende børslov inneholder ingen regler om en børs virksomhet i utlandet.
Børslovutvalget foreslår at det fastsettes at børs som skal utøve virksomhet i utlandet ved etablering av datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra Kongen. Videre foreslås det at Kongen kan sette vilkår for tillatelsen.
Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at norsk børs som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial skal ha tillatelse til dette. Departementet legger til grunn at det er opp til departementets frie skjønn om tillatelse skal gis. Det vises til lovforslaget § 2-5. Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse. Fordi det foreslås konsesjonsplikt også for autoriserte markedsplasser, foreslås det at bestemmelsen også gis anvendelse for disse. Departementet foreslår at myndigheten til å gi tillatelse legges til departementet og ikke til Kongen som foreslått av utvalget. Videre foreslår departementet en endring i forhold til utvalgets forslag ved at formuleringen om at det kan settes vilkår for tillatelsen sløyfes. Dette anses uansett å følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-5 om virksomhet i utlandet.