Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram forslag om at arbeidstvisten mellom Oslo kommune og Norsk Helse- og Sosialforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Samtidig fremmes forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde lønnskamp for å løse tvisten.

I proposisjonen redegjøres det for meklingen som fant sted etter at partene brøt forhandlingene. Norsk Helse- og Sosialforbund aksepterte ikke det framlagte forslag og iverksatte den varslede streiken fra 29. mai 2000. Forbundet varslet samme dag en utvidelse av konflikten med virkning fra 3. juni 2000. I proposisjonen er det gitt en nærmere oversikt over streikens omfang.

Statens helstilsyn opplyste i en rapport av 3. juni 2000 at forsvarlig drift og ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp ikke kunne garanteres ved Ullevål sykehus fra kl. 07.00 samme dag. De konkluderte på bakgrunn av dette med at den pågående streiken innebar fare for liv og helse.

Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at hensynet til liv og helse taler for at konflikten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune må løses uten ytterligere arbeidskamp. Det vises til at Statens helsetilsyn er av den oppfatning at det faktum at arbeidstakersiden var innstilt på å gi de nødvendige dispensasjoner, ikke har vært tilstrekkelig til å unngå at liv og helse settes i fare.

Departementet viser til at vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikt er innenfor rammen av konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett vil være uforsvarlig ikke å gripe inn i konflikten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, mener den aktive bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger. Dette kan medføre at partene i arbeidslivet spekulerer i at regjeringen griper inn med lønnsnemnd.

Dette medlem vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger, og mener at en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente avtaler.

Dette medlem viser til at opplysninger innhentet fra Norsk Helse- og Sosialforbund, viser at arbeidsgiver kunne fått langt flere dispensasjoner innvilget dersom de hadde søkt med begrunnelse på hver av de ansatte, slik de skal. Nå ble det for Ullevål sykehus sitt vedkommende, sendt generell søknad på alle, også for ansatte som ikke skulle være på arbeid på angjeldende vakt eller var sjukmeldt. Begrunnede søknader på person ble ikke avvist behandlet i tidsrommet fra 2. juni 2000 til over helgen, slik det står i brevet fra kommunaldirektøren i Oslo, men ville ha blitt behandlet for en dag av gangen, også i helgen.

Dette medlem peker på at slik bemanningssituasjonen er generelt, er det svært lite eller ingenting å gå på, før krise oppstår. Dette er ikke en situasjon som oppstod under streiken. Bemanningskrisen er oppstått over lang tid på grunn av for små budsjetter og for liten satsing på tilstrekkelig personalressurser. Dette medlem kan derfor ikke akseptere at dette brukes som en del av begrunnelse for å bruke tvungen lønnsnemnd. Dette medlem vil påpeke at med så lav bemanning som det er på mange sykehusavdelinger, kan arbeidsgiver ved for eksempel å ikke sende begrunnede dispensasjonssøknader i konfliktsituasjoner, provosere frem tvungen lønnsnemnd raskt. Dette fratar i realiteten store arbeidstagergrupper streikeretten.

Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens tilrådning

Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000

§ 1

Tvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.

§ 3

Loven her trer i kraft straks.

Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 9. juni 2000