Vedlegg: Brev fra Barne- og familiedepartementet, statsråden, til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 7. juni 2000
Jeg viser til brev datert 2. og 6. juni 2000. I brev av 2. juni ber Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om svar på følgende spørsmål:
«Forslag til fedres selvstendige opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger i Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) inneholder begrensninger i rettigheten i lovforslagets § 14-9. Hva vil kostnadene utgjøre ved innføring, hvis rettigheten gjøres fullstendig uavhengig av moren?»
Slik forslaget er utformet, vil far få fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsdel dersom mor etter fødsel:
går ut i arbeid
tar offentlig godkjent utdanning på heltid
tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid
på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.
Dersom mor etter fødsel arbeider deltid, blir imidlertid fødselspengene til far redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid. Utgjør mors stillingsdel minst 75 prosent av full arbeidstid, får likevel far fødselspenger beregnet i forhold til egen stillingsdel.
Det er altså bare i situasjoner der mor arbeider mindre enn 75 prosent stilling, at far etter forslaget får reduserte fødselspenger. I de øvrige omsorgssituasjonene som utløser rett for far, får han fødselspenger beregnet i forhold til egen stillingsdel.
Dersom fars rettighet skal gjøres fullstendig uavhengig av mors disposisjoner etter fødselen, vil kostnaden langt overstige de 90 millionene som ble anslått som årlig kostnad forbundet med innføring av en delvis selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for far.
Dersom det ikke stilles krav om et omsorgsbehov etter fødselen, kan man i ytterste konsekvens risikere at samtlige av de anslagsvis 12 000 fedrene som i dag ikke har rett til fødselspenger, får slik rettighet og benytter seg av den. Kostnadene per uke vil i så fall utgjøre ca 50 millioner kroner. Det er her tatt utgangspunkt i at ukeprisen for fødselspenger til fedre utgjør ca 4 000 kroner. Dersom 12 000 fedre i snitt tar fire uker, vil årlig kostnad utgjøre ca 200 millioner kroner. Tar de derimot 12 uker i snitt, vil årlig kostnad utgjøre rundt 600 millioner kroner.
Jeg vil bemerke at kostnadene bare kan beregnes skjønnsmessig. Det knytter seg for det første usikkerhet hvor mange av disse fedre som vil bli omfattet av regelendringene. I tillegg er det høyst usikkert hvor mange av disse fedrene som vil gjøre bruk av sine nye rettigheter og i hvilken utstrekning de vil gjøre bruk av rettighetene. Vi forutsetter at en del av fedrene som i dag ikke har rett, vil bli fanget opp av endringsforslaget. Etter forslaget er imidlertid fars rett avhengig av mors tilpasninger etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Dersom mor ikke ønsker eller har mulighet til å gå ut i arbeid eller utdanning eller dersom hun ikke er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade, vil far ikke ha uttaksrett til fødsels- eller adopsjonspenger. Det er grunn til å anta at en del av familiene der far per i dag ikke har rett til fødselspenger, har innrettet seg på at mor skal være hjemmearbeidende i noen tid. I så fall er det mindre trolig at hun vil gå ut i arbeid eller utdanning i tiden etter fødselen. For studentmødrene stiller det seg imidlertid annerledes. Det er grunn til å tro at en del yrkesaktive fedre vil benytte seg av sin nye rettighet i situasjoner der mor ønsker å påbegynne eller gjenoppta utdanning etter fødselen. Hvis fars rett skal gjøres helt uavhengig av mors tilpasninger etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon, kan konsekvensen bli at et betydelig antall fedre vil gjøre bruk av sine rettigheter selv om mor samtidig er hjemme og tar seg av barnet.
I brev datert 6. juni 2000 stiller Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen spørsmål om hva provenyvirkningen vil være dersom fedrene skal få fødselspenger beregnet ut fra egen stillingsstørrelse også for fedrekvoten.
Kostnaden forbundet med å gi alle fedre som har plikt til å ta fedrekvote fødsels- eller adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel, er anslått til om lag 36 millioner kroner på årsbasis. Departementet anslår at om lag 8 000 fedre der mor arbeider kortere deltid enn 75 prosent vil få et fødselspengegrunnlag som er 1 250 kroner høyere per uke enn i dag. Departementet legger videre til grunn at om lag 90 prosent av disse fedrene vil ta ut 4 uker. (7 200 fedre x 1 250 kroner x 4 uker = 36 mill kroner)