Generelle merknader

Komiteen vil vise til at det de senere årene har vært fokusert på fedres rolle i omsorgen for barn, og det har vært politisk enighet om at fedrene skulle oppfordres til å benytte seg av sine rettigheter. Komiteen har merket seg at endringen gjelder fedres opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Forslaget innebærer at fedre skal få fødsels- eller adopsjonspenger basert på egen opptjening i situasjoner der mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid, tar utdanning på heltid eller tar utdanning i kombinasjon med arbeid, som i sum gir heltid. Det samme skal gjelde dersom mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Komiteen viser også til at det fremmes forslag om at avtjening av verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Forslaget innebærer også en harmonisering av regelverket for rett til fødselspenger og adopsjonspenger.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) der komiteen sier følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at Regjeringen vil gi fedre rett til fødselspenger ut fra egen opptjening og stillingsbrøk. Flertallet mener dette vil være et viktig bidrag til å styrke fedres deltakelse i barneomsorgen, og et viktig likestillingspolitisk tiltak. Flertallet viser til at fedres rett til fødselspenger i dag er avledet av morens rett. Flertallet ser at dette er et problem i familier der mor ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning etter fødselen og ikke har opptjent rett til fødselspenger. Flertallet har merket seg at det er om lag 13 000 fedre som ikke har rett til fødselspenger i dag fordi moren mangler opptjening. Flertallet viser også til at dagens ordning medfører at familier med deltidsarbeidende mor og heltidsarbeidende far taper økonomisk på at far tar ut en del av fødselspermisjonen.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen stillingsbrøk når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning med virkning fra 1. juli 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at saken blir avgitt under meget sterkt tidspress og uten mulighet for høringer i komiteen. Disse medlemmer finner denne form for saksbehandling lite tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det i mange år har vært fokusert mer på fedres rolle i omsorgen for barn. Dette mener disse medlemmer er positivt.

Den store oppmerksomheten er etter disse medlemmers syn imidlertid fokusert rundt fedres rettigheter til fødselspengeordningen. Disse medlemmer registrerer at det årlig er 13 000 fedre som faller utenfor dagens ordning fordi kvinner mangler opptjening. Disse medlemmer deler også synet på likhetsprinsippet som ligger til grunn i Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) vedrørende lik rett til opptjening.

Det disse medlemmer imidlertid vil presisere er Fremskrittspartiets prinsipielle politikk vedrørende fødselspenger. En politikk som etter disse medlemmers syn er den eneste rettferdige ordningen. Fremskrittspartiets alternative ordning vil i prinsippet sørge for at fødselspengene følger barnet, med lik sum til alle. Dette vil gjøre loven om opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger overflødig, og sørge for at alle får samme sum utbetalt i nedkomststønad, uavhengig av inntektsforhold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjonspenger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til proposisjonens forslag. Disse medlemmer merker seg forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer vil ikke ta stilling til disse nå, men vil komme tilbake til dette ved budsjettbehandlingen for 2001.

Merknader til kap. 3 Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor går ut i arbeid etter fødselen

Komiteen viser til forslaget om at far skal få fødselspenger basert på egen opptjening når mor etter fødselen går ut i arbeid, og har merket seg at dette vil omfatte en del av de fedre som i dag faller utenfor regelverket, samtidig som at det innebærer at fars rett knyttes opp mot et reelt omsorgsbehov. Komiteen har imidlertid merket seg at fars rett fortsatt vil være avhengig av mors tilpasninger etter fødselen. Dersom mor ikke ønsker eller ikke har mulighet til å gå ut i arbeid eller utdanning, vil far ikke ha uttaksrett til fødselspenger og dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vil far i prinsippet få reduserte fødselspenger.

Komiteens flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at man må aksepteres en viss grad av dobbeltomsorg, men for å motvirke en for stor grad av dobbeltomsorg, må fødselspengene til far reduseres i de tilfeller der mor arbeider kort deltid. I forhold til kvinner som arbeider lang deltid, kan det imidlertid være vanskelig å fastsette hvor grensen bør gå.

Flertallet har merket seg Regjeringens forslag om at grensen bør settes til 75 pst. av stillingens ordinære arbeidstid. Forslaget innebærer at far i prinsippet bare er berettiget til reduserte fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i en deltidsstilling som tilsvarer mindre enn 75 pst. av full arbeidstid. Når mor arbeider minst 75 pst. stilling, får imidlertid far fødselspenger basert på egen stillingsbrøk. Dette vil åpne for en viss grad av dobbeltomsorg, som må kunne aksepteres på bakgrunn av at deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner og at det i enkelte bransjer kan være vanskelig å få full stilling.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor går ut i arbeid etter fødsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere høringsinstanser, deriblant Likestillingsombudet, peker på at det finnes innvendinger i forhold til den innlagte begrensningen i forslaget som skal gi fedre selvstendige rettigheter til fødselspenger. Mødrene må jobbe minst 75 pst. for å gi fedre egne fulle rettigheter. Det påpekes at det er utbredt blant kvinner å jobbe deltid, og da også i brøker under 75 pst.

Dette medlem mener det er positivt at forslaget om selvstendige rettigheter nå kommer. For at det skal bety faktisk likestilling må det imidlertid, som Likestillingsrådet påpeker i sin høringsuttalelse, gi menn mulighet til en slik rettighet uten at det ligger noen økonomiske hindringer i veien. Det vil også gi en svært dårlig likestillingspolitisk signaleffekt om menns rett til fødselspenger fremdeles skal være avhengig av kvinnens yrkesdeltagelse. Mange menn vil føle at en slik ordning opprettholder farsrollen som en reserve eller hjelper og ikke som en fullverdig omsorgsperson. Dette medlem mener derfor at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødeselen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til endringer i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødselen.»

Merknader til kap. 4 Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor tar utdanning på heltid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at situasjonen til yrkesaktive menn som får barn med studenter har vært avgjørende for å sette i gang arbeidet med å utrede fedres rett til fødselspenger.

Flertallet ser det som viktig å sikre de familiene der mor er i et utdanningsløp når hun får barn. Dette vil antagelig være mest utbredt i praksis. Det kan imidlertid tenkes at en mor som har vært hjemme før fødselen, velger å påbegynne utdanning etter fødselen og at far ønsker å ta omsorgen for barnet. Gode grunner taler for å styrke fars rettigheter også i denne situasjonen. Et ytterligere argument er at det etter folketrygdloven § 14-9 første ledd bokstav b, åpnes for at far i situasjoner der mor har opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet, kan overta fødselspengeretten hvis mor etter fødselen påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.

Flertallet er av den oppfatning at mye taler for å åpne for at fedre skal få selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger både i situasjoner der mor påbegynner og gjenopptar utdanning på heltid.

Flertallet viser til at ordningen avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse.

Når det gjelder hva som skal regnes som offentlig godkjent utdanning mener flertallet at det bør tas utgangspunkt i de utdanninger som gir rett til støtte fra Lånekassen.

Flertallet mener at det for trygdeetatens kontroll vil være tilstrekkelig at det i forbindelse med fremsettelse av krav om fødselspenger til far fremlegges opptaksbevis og utdanningsstedets bekreftelse av at mor har påbegynt en utdanning. Mor må også legge fram bekreftelse på at den utdanningen hun tar er omfattet av rett til studiefinansiering gjennom Lånekassen. Trygdeetaten vil uansett ikke ha mulighet til å føre kontroll utover det å oppstille krav om dokumentasjon for opptak/registrering samt betalt semesteravgift/skolepenger og å avkreve egenerklæring ved fremsettelse av krav. Stønadsmottaker forplikter seg ved egenerklæring i form av underskrift på skjemaet for krav om fødsels- og adopsjonspenger til å gi beskjed om endringer i blant annet studiesituasjonen.

Flertallet er klar over at når far får selvstendig opptjeningsrett i situasjoner der mor gjenopptar utdanning, kan det stilles spørsmål ved om mor samtidig skal motta fødselsstipend. Varigheten av fars stønadsperiode vil selvsagt være av betydning.

Flertallet forutsetter at det i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1999:33 Nyttige lærepenger, blir tatt stilling til forholdet mellom fødselsstipend fra Lånekassen og ytelser fra trygden som dekker samme formål.

Flertallet støtter forslaget om å gi far rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor tar utdanning på heltid.

Merknader til kap. 5 Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor kombinerer arbeid og utdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det ikke bør åpnes for at fars rett til fødselspenger skal utløses når mor er deltidsstudent. Imidlertid mener flertallet at fedre skal få fødsels- og adopsjonspenger i de tilfeller der mor kombinerer arbeid og utdanning, såfremt dette i sum tilsvarer heltid. Flertallet støtter at det ikke oppstilles noen grense for hvor mye mor må studere.

Flertallet har merket seg at utfra kontrollhensynet, bør ordningen avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse. Dette betyr at ordningen omfatter både offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Ordningen omfatter også lærlinger med godkjent lærekontrakt. Flertallet vil understreke at hobbypregede kurs som for eksempel rosemaling og gitarspilling, helt klart faller utenfor.

Flertallet har merket seg at den enkelte sak må vurderes konkret, og at trygdekontoret så langt det passer ellers vil kunne bygge på de kriteriene som er lagt til grunn i forbindelse med stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven § 15-12.

Flertallet har også merket seg at mor i sammenheng med at det fremsettes krav om fødselspenger til far, må framlegge opptaksbevis og utdanningsstedets bekreftelse på at utdanningen er påbegynt. Hun må også legge fram bekreftelse på at den utdanningen hun tar er omfattet av rett til studiefinansiering gjennom Lånekassen. Flertallet vil understreke at stønadsmottaker forplikter seg ved egenerklæring i form av underskrift på skjemaet for krav om fødsels- og adopsjonspenger til å gi beskjed om endringer i blant annet studiesituasjonen.

Flertallet støtter forslaget om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor kombinerer arbeid og utdanning.

Merknader til kap. 6 Fars rett til fødsels- og adopsjonspenger når mor er syk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det ved innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre også åpnes for at far kan ta ut sine rettigheter når det etter fødselen foreligger et omsorgsbehov fordi mor på grunn av fysisk eller psykisk sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon ikke er i stand til å ta seg av barnet.

Flertallet viser også til at i situasjoner der mor er syk etter fødselen, vil far få fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsdel.

Flertallet mener at det ved vurderingen av om det foreligger et omsorgsbehov, vil være naturlig å bygge på de kriteriene som etter folketrygdloven §§ 14-9 første ledd og 14-17 andre ledd er lagt til grunn i situasjoner der mor eller adoptivmor har opptjent rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Flertallet viser til at hensikten må være å fange opp situasjoner der mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det kan for eksempel være snakk om alvorlige bekkenløsningsplager, revmatiske lidelser, gjentatte besvimelsesanfall eller annen sykdom. Behovet må uansett dokumenteres med særskilt legeerklæring.

Flertallet har merket seg at av hensyn til en harmonisering av regelverket for rett til fødselspenger og adopsjonspenger, foreslår departementet at adoptivfaren skal få selvstendig opptjeningsrett til adopsjonspenger når adoptivmoren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller når adoptivmoren er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

Flertallet støtter forslaget om fedres rett til fødselspenger når mor er syk.

Merknader til kap. 7 Forholdet til fedrekvoten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å videreføre fedrekvoten i tilfeller der begge foreldrene har rett til fødsels- eller adopsjonspenger.

Flertallet vil understreke at de særregler som i dag gjelder for fedrekvoten kan videreføres i kombinasjon med forslaget om at far skal få fødselspenger i forhold til sin egen stillingsdel dersom mor arbeider minst 75 pst. stilling.

Flertallet vil understreke at dersom far skal ta permisjon utover fedrekvoten, vil de alminnelige beregningsreglene etter folketrygdloven § 14-9 sjuende ledd komme til anvendelse.

Flertallet har merket seg at av hensyn til en harmonisering av regelverket for rett til fødselspenger og adopsjonspenger, foreslår Barne- og familiedepartementet en identisk bestemmelse når det gjelder fedrekvoten ved adopsjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter forslaget om en videreføring av gjeldende bestemmelse om komprimering av fedrekvoten, slik at far i de tilfellene mor har arbeidet mindre enn 75 pst. stilling, får mulighet til å ta ut fulle fødselspenger over en kortere periode.

Dette flertall viser til at forslaget innebærer at fedrekvoten opprettholdes slik den fungerer i dag i tilfeller der mor har opptjent rett til fødselspenger, og at det er mors arbeidstid før fødselen som blir avgjørende for hva far får utbetalt.

Dette flertall viser til Regjeringens fremlegg i forholdet til fedrekvoten, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fedre generelt ikke vil ha rett på fødselspenger basert på egen stillingsstørrelse ved uttak av fedrekvoten i fødselspengeordningen. Dette innebærer at den foreslåtte lovendring ikke vil gjøre det enklere for fedre å benytte fedrekvoten i de tilfeller moren har arbeidet i mindre enn 75 pst. stillingsstørrelse.

Disse medlemmer vil foreslå at alle fedre som tar ut fedrekvoten skal få fødselspenger i forhold til sin egen stillingsbrøk. Dette vil gjøre det til et mer reelt alternativ for fedrene å benytte seg av fedrekvoten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«§ 14-10 første til tredje ledd skal lyde:

Dersom både moren og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt far (fedrekvote). Hvis faren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-9 fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt. Når far tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel, uten hensyn til bestemmelsen i § 14-9 sjuende ledd første punktum.

Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 pst. etter § 14-4 sjette ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

Femte og sjette ledd skal lyde:

For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

Nåværende § 14-18 blir ny § 14-19.

§ 14-19 andre og tredje ledd skal lyde:

Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-18 tredje ledd bokstavene a til e er oppfylt. Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel, uten hensyn til bestemmelsen i § 14-18 femte ledd første punktum.

Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at den andre av adoptivforeldrene mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14-14 åttende ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

Nåværende sjuende ledd oppheves.»

Merknader til kap. 8 Forholdet til engangsstønaden ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at forholdet til engangsstønaden skaper problemer.

Flertallet ser også at det kan synes urimelig at mor skal få full engangsstønad dersom far tar ut fødselspenger basert på egen opptjening, flertallet vil imidlertid ikke i denne omgang foreslå avkortings­regler for engangsstønaden.

Flertallet vil inntil videre foreslå at engangsstønaden opprettholdes og utbetales uavkortet til mødre som er berettiget til den.

Flertallet går ikke inn for å åpne for at fedre med lav inntekt skal kunne velge å motta engangsstønad istedenfor løpende fødselspenger.

Endringsforslaget tar sikte på at fedre som oppfyller opptjeningskravene, skal få ta ut fødselspenger dersom det foreligger et omsorgsbehov etter fødselen.

Flertallet viser til at når det gjelder engangsstønad ved adopsjon, foreslås det at bestemmelsen endres i tråd med folketrygdloven § 14-12, slik at det fremgår at engangsstønaden skal utbetales til adoptivmoren. Flertallet har merket seg at det samtidig presiseres at adoptivfaren kan få utbetalt engangsstønad dersom han adopterer alene og ikke har opptjent rett til løpende adopsjonspenger.

Flertallet viser til at dersom en adoptivfar som adopterer alene mottar løpende adopsjonspenger, har han bare krav på engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger. Flertallet støtter Regjeringens endringer i forbindelse med forholdet mellom engangsstønaden ved fødsel og adopsjon.

Merknader til kap. 9 Avtjening av sivil eller militær verneplikt som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil anbefale at det åpnes for at avtjening av verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger på linje med yrkesaktivitet.

Flertallet har merket seg at når det gjelder opptjeningsgrunnlaget, foreslås det en parallell til det som gjelder ved utbetaling av dagpenger ved arbeidsledighet. Inntektsgrunnlaget skal minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Flertallet vil understreke at kvinner som avtjener verneplikt må selvsagt inkluderes slik at deres militærtjeneste også regnes som yrkesaktivitet.

Flertallet har merket seg at spørsmålet om hvor lang permisjonstid fedre skal kunne ta mens de avtjener militær- eller siviltjeneste, må vurderes nærmere av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Flertallet støtter forslaget til endringer i forhold til avtjening av sivil og militær verneplikt som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger.

Merknader til kap. 10 Rehabiliterings- og attføringspenger som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

Komiteen viser til at det forutsatt at Stortinget vedtar forslaget i Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) om at rehabiliterings- og attføringspenger skal anses som pensjonsgivende inntekt, kan vurderes om ytelsene skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil, på bakgrunn av en slik vurdering, som også må omfatte de økonomiske konsekvensene, eventuelt komme tilbake med et forslag.

Merknader til kap. 11 Valg av dekningsgrad for fødselspenger

Komiteen har merket at valget av dekningsgrad knytter seg til mors valg av dekningsgrad, og ser at det er hensiktsmessig å se hele stønadsperioden under ett i de tilfeller der både mor og far tar ut fødselspenger. I praksis kan foreldrene velge å ta ut fødselspenger vekselvis ved at for eksempel begge arbeider halv uke eller at de arbeider annenhver uke. Komiteen viser til at skulle det åpnes for ulik dekningsgrad i disse tilfellene, ville regelverket bli lite praktikabelt for trygdeetaten. Komiteen vil understreke at begrensningen i gjeldende regelverk videreføres i de situasjoner der både mor og far skal ta ut fødselspenger.

Komiteen viser til at når det gjelder adopsjon, fremgår det av folketrygdloven § 14-15 andre ledd at bestemmelsene i § 14-6 om dekningsgrad for fødselspenger gjelder tilsvarende for adopsjonspenger.

Merknader til kap. 12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen har merket seg de økonomiske og administrative konsekvensene av endringene i folketrygdloven som omhandler selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre.