5. Gebyr ved manglende melding til arbeidstakerregisteret - folketrygdloven § 25-3
Ordningen med særskilte registre av arbeidsgivere og arbeidstakere (AA-registeret) ble innført fra 1. juli 1978. Etter reglene skal arbeidsgivere sende melding til trygdekontoret om inntak og opphør av arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Arbeidsgiveren får årlig tilsendt utskrift av registeret, som skal kontrolleres og returneres til trygdekontoret innen en fastsatt frist. Arbeidsgivere som ikke overholder meldeplikten eller gir respons på årskontrollen, kan etter folketrygdloven § 25-3 med forskrifter ilegges en tvangsmulkt, som nå utgjør tre promille av folketrygdens grunnbeløp per ukedag for hver melding som uteblir.
Det uttales at tvangsmulkten har vist seg som et utilstrekkelig virkemiddel for å sikre at meldinger gis som forutsatt. Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet, og har påpekt at manglene ved registeret betyr at en del av skatteetatens kontrollrutiner vedrørende beregningsoppgaver og årsoppgaver ikke lar seg gjennomføre.
Departementet foreslår at det etableres hjemmel i folketrygdloven § 25-3 for å ilegge gebyr når meldinger til AA-registeret kommer for sent. Gebyr skal imidlertid bare ilegges dersom trygdekontoret må purre for å få melding, det vil si ikke i tilfelle der arbeidsgiver av eget initiativ sender melding, selv om den kommer etter fristen. Gebyret foreslås satt til et halvt rettsgebyr (pr. i dag kr 300) pr. forsinket melding som det må purres på. Departementet finner det hensiktsmessig i forbindelse med innføringen av gebyr å ta inn hovedreglene om tvangsmulkt i loven.
Dagens hjemmel for å gi forskrifter foreslås videreført. Det foreslås at departementet i den forbindelse skal kunne gi regler om forholdet mellom gebyr og tvangsmulkt. Det foreslås også at departementet gis hjemmel for å gi regler om bruken av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen, med sikte på eventuelt å fastsette høyere gebyr eller tvangsmulkt i slike tilfeller. Forskriftshjemmelen foreslås videre å omfatte regler om ettergivelse av gebyr eller tvangsmulkt.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2000. Innføringen av gebyr antas i noen grad å føre til merinntekter for folketrygden, men for øvrig antas endringen ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Dokument nr. 3:2 (1996-1997) hvor Riksrevisjonen har påpekt at manglene ved registeret betyr at en del av skatteetatens kontrollrutiner vedrørende beregningsoppgaver og årsoppgaver ikke lar seg gjennomføre.
Flertallet er enig i at det etableres hjemmel i folketrygdloven § 25-3 for å ilegge gebyr når meldingen til AA-registeret må purres på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man ønsker å innføre et gebyr ved manglende melding til arbeidstakerregisteret. Disse medlemmer er enig i at en til enhver tid har så gode register som mulig, men disse medlemmer er av den oppfatning av at dagens ordning med mulighet for å ilegge tvangsmulkt må være tilstrekkelig. Disse medlemmer mener at det i stor grad er det enorme offentlige skjemaveldet som i seg selv er hovedårsaken til at mange bedrifter ikke er i stand til å alltid være à jour med hvilke skjema som skal være inne til enhver tid. Disse medlemmer vil vise til at en rekke bedriftsledere må bruke en så stor del av sin tid til å fylle ut skjema at dette blir et stort problem, og da særlig for mindre bedrifter som har begrensede ressurser til dette arbeidet. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det innføres en gebyrordning i de tilfeller der det offentlige må purre for å få tilsendt det angjeldende skjema, og vil stemme imot forslaget til endring av § 25-3.