1. Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen foreslås en revisjon av straffeloven kapittel 19 om forbrytelser mot sedeligheten og kapittel 38 om forseelser mot sedeligheten. Forslagene bygger langt på vei på Seksuallovbruddutvalgets utredning, NOU 1997:23 Seksuallovbrudd. Formålet med revisjonen er dels en forenkling og modernisering, og dels en styrking av barns og kvinners vern mot seksuelle overgrep.
Departementet foreslår at grovt uaktsom voldtekt gjøres straffbar. Det foreslås videre at flere overgrep enn i dag skal regnes som voldtekt. I tillegg utvides området for hva som skal anses som skjerpende omstendigheter. Departementet gir ellers uttrykk for at straffenivået i grove voldtektssaker og overgrepssaker mot barn kan synes lavt, og bør skjerpes gjennom praksis, men ser ikke grunn til å foreslå endringer i strafferammen.
Det foreslås videre en uttrykkelig hjemmel for domstolene til å utsette en injuriesak anlagt av en utpekt gjerningsmann mot en angivelig fornærmet, inntil overgrepssaken har fått en endelig avgjørelse.
Departementet går inn for å opprettholde den seksuelle lavalder på 16 år. Området for hva som anses som skjerpende omstendigheter ved seksuell omgang med barn utvides. Retten pålegges videre en plikt til å vurdere om den skyldige i saker om seksuelle overgrep mot barn skal idømmes rettighetstap. Gjeldende bestemmelser om misbruk av overmaktsforhold foreslås forenklet.
Det foreslås at mulighetene for behandling av sedelighetsdømte utredes nærmere.
Departementet foreslår ikke noen generell kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester nå, men går inn for å vurdere spørsmålet på nytt om to år. Derimot foreslås å gjøre kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år straffbart.
Departementet foreslår å ta inn en legaldefinisjon av prostitusjon i bestemmelsen om hallikvirksomhet. Forbudet mot å la seg underholde av en prostituert kvinne, foreslås opphevet.
Departementet går ikke inn for å liberalisere straffelovens bestemmelser om pornografi. I tillegg til en videreføring av dagens forbud mot barnepornografi foreslår departementet at også produksjon og overlatelse av slikt materiale til andre skal være straffbart. Definisjonen av barnepornografi skal ikke lenger knyttes til en bestemt aldersgrense, men den seksuelle lavalder på 16 år vil være et retningsgivende utgangspunkt. Departementet foreslår videre et forbud mot å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av bilder med seksuelt innhold. Det foreslås også forbud mot å produsere slike bilder.
Enkelte av bestemmelsene i kapittel 38 foreslås videreført i kapittel 19. De fleste foreslås opphevet som foreldet. Kapittel 19 foreslås omredigert, modernisert og forenklet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at straffeloven ble utformet for om lag 100 år siden, og selv om det er foretatt noen endringer siden den tid, har det vært et stort behov for en grundig vurdering av reglene. Komiteen viser til at kvinnesynet og synet på seksualmoral i stor grad har endret seg siden straffeloven ble gitt, og komiteen er tilfreds med at departementet nå har foretatt en grundig vurdering av straffelovens kap. 19.
Komiteen vil sterkt understreke det viktigste hovedformålet med revisjonen, nemlig å styrke kvinner og barns vern mot seksuelle overgrep. Komiteen viser til at lover og regler setter opp normer for hvordan man forventer og ønsker at borgerne skal oppføre seg, og at det gis viktige signaler om hva som er ønsket eller uønsket oppførsel via lovverket. Komiteen ønsker å understreke betydningen av å verne kvinner og barn mot seksuelle overgrep i dagens samfunn.
Komiteen mener at råderett over egen kropp og seksualitet er strafferettslig beskyttelsesverdig, og dette må komme klart fram gjennom lovverket.
Komiteen viser til at ved å forenkle og modernisere språket vil loven bli lettere tilgjengelig, noe som etter komiteens mening er et viktig hensyn å ivareta.