I lovproposisjonen følger departementet opp Stortingets behandling av kompetansereformen, jf. Innst. S. nr. 78 (1998-1999) om St.meld. nr. 42 (1997-1998). Lovutkastet er også en oppfølging av meldingen om videregående opplæring, jf. Innst. S. nr. 246 (1998-1999) om St.meld. nr. 32 (1998-1999). Forslagene gjelder opplæringsloven. Det er også gjort enkelte justeringer i privatskoleloven. I tillegg tar departementet i proposisjonen opp godkjenningsordningen for lærebøker, opplæring i punktskrift og adgang til å flytte elever fra nærskolen.

Departementet foreslår lovfestet rett til grunnskoleopplæring for voksne, jf. Stortingets vedtak 19. januar 1999 i forbindelse med kompetansereformen. Vanligvis vil dette gjelde de fem fagene man trenger for å få vitnemål. I særlige tilfeller er det aktuelt med individuell opplæringsplan og tilpasset undervisningsopplegg. Som hovedregel skal en bruke komprimerte løp. All opplæring og alt materiell skal være gratis. Retten til grunnskoleopplæring omfatter voksne som har fått avgjort oppholdsstatus, og følgelig ikke bl.a. asylsøkere. Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne berekne de økonomiske konsekvensene av lovfesting. Kartleggingsprosjekt er satt i gang.

I proposisjonen foreslås lovfestet rett for voksne til videregående opplæring. Dette vil gjelde dem som er født før 1978 og som dermed ikke har nytt godt av Reform 94. Opplæringen for voksne skal tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon gjennom fleksible læringsformer, bl.a. ved bruk av fjernundervisning. Når voksne først er tatt inn til videregående opplæring, får de lovfestet rett til å fullføre opplæringsløpet. Retten gjelder også opplæringstid ut over tre år når dette er fastsatt i læreplanen.

Når det gjelder kostnadene ved lovfesting, tar departementet som utgangspunkt at elevtallet øker med 5 000, likt fordelt mellom allmennfag, praksiskandidater og yrkesfag. Samlet helårsvirkning vil da utgjøre 247 mill. kroner.

Departementet foreslår å videreføre dagens rett til skyss m.v. for voksne med særlige behov, samt dagens klage- og tilsynsordning. Undervisningspersonell uten formell pedagogisk kompetanse skal kunne tilsettes ut fra tilsvarende realkompetanse. Kommunene og fylkeskommunene skal ha ansvaret for kvaliteten på tilbudet til voksne. Godkjente studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner kan brukes som tilbydere av grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne.

På bakgrunn av evalueringen av Reform 94, jf. Innst. S. nr. 246 (1998-1999), foreslår departementet å lovfeste en individuell rett til utvidet opplæringstid i inntil to år. En sakkyndig vurdering må foreligge om at eleven både trenger og har utbytte av mer opplæring. Rett til inntil fem års opplæring skal også gjelde blinde og svaksynte. Hensikten med å lovfeste retten er å sikre lik praksis fra fylkeskommune til fylkeskommune. I enkelte av disse vil elevtallet kunne stige noe, men departementet regner ikke med vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Rett til inntil ett ekstra opplæringsår ved omvalg lovfestes i tråd med Innst. S. nr. 246 (1998-1999). Mulighet til omvalg vil gi elevene en mer fleksibel opplæringsordning og kan stimulere flere til å velge mer utradisjonelt. Uttaksrammen for opplæringsretten er i forslaget utvidet med ett år. Kostnadene anslås til 8 mill. kroner.

Etter lovutkastet innføres rett på visse vilkår til å tegne opplæringskontrakt i fag som har læretid i bedrift, selv om målet ikke er fullt fagbrev. Det gis da kompetanse på lavere nivå («delkompetanse»). Også voksne, men ikke praksiskandidater, kan tegne slik opplæringskontrakt. Departementet foreslår videre at dagens regler for spesialundervisning, og for individuelt tilpasset opplæring, skal gjøres gjeldende også for lærekandidater. Fylkeskommunens utgifter antas ikke å bli endret som følge av den nye formen for lærekontrakt. Staten vil imidlertid ha økte utgifter i kvalitetssikringstilskudd til bedrifter som tar inn lærekandidater. Departementet finner det vanskelig å fastsette hvor mange og hvor mye dette vil omfatte.

Omfangsforskriften blir opphevet når de nye rettighetene trer i kraft. Behovet er ikke lenger til stede når loven etter forslaget får egne regler om rett til omvalg, rett til opplæring i inntil 5 år etter sakkyndig vurdering og rett til videregående opplæring for voksne.

Departementet fremmer forslag om å oppheve den statlige godkjenningsordningen for lærebøker, jf. NOU 1995:18 og NOU 1999:2. Departementet legger vekt på at det er læreplanen som skal være styrende for undervisningen. Forlagene, forfatterne og fagmiljøene må selv utøve kvalitetskontroll mht. innhold, likestilling og språklig kvalitet. Når det gjelder krl-faget, regner departementet med at det vil være i deres egen interesse å kvalitetssikre lærebøkene gjennom dialog og samarbeid. Departementet går inn for at lærebøker, dvs. trykte læremidler som dekker vesentlige deler av læreplanene i de ulike fagene, skal følge læreboknormalen. I motsatt fall vil de ikke kunne brukes som lærebøker i skolen. Spørsmålet om å sikre den språklige kvaliteten i lærebøkene vil bli fulgt opp i samarbeid med Kulturdepartementet. Hensynet til likestilling anses tilstrekkelig ivaretatt ved at likestillingslovens § 7 pålegger skolene bare å bruke læremidler som bygger på likestilling mellom kjønnene. Læremidler kan bringes inn for Klagenemnda for likestilling. Departementet foreslår ikke noen særlig statlig klageinstans for lærebøker. Statens utdanningskontor vurderer ikke den enkelte lærebok, men om den undervisningen skolen gir, er i samsvar med regelverket.

Departementet foreslår at sterkt svaksynte elever og blinde elever skal ha rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemidler, jf. Innst. O. nr. 70 (1997-1998) og Innst. O. nr. 92 (1998-1999). Elevene skal også ha rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Det blir foreslått å forskriftsfeste et antall tilleggstimer ut over den alminnelige timerammen i grunnskolen og i videregående opplæring. De årlige merkostnadene er usikre og anslås til ca. 3 mill. kroner.

Departementet foreslår å gjeninnføre ordningen med at man i spesielle tilfeller kan flytte grunnskoleelever fra nærskolen. Forslaget begrunnes med hensynet til de andre elevene når vedvarende og alvorlig mobbing eller annen atferd virker ødeleggende på skole- og læringssituasjonen. Andre tiltak skal være prøvd ut før det blir gjort vedtak om å flytte eleven. Når det er nødvendig, kan eleven flyttes til en skole utenfor kommunen, men ikke om eleven må flytte ut av hjemmet eller at skoleskyssen blir uforsvarlig lang.

I privatskoleloven innføres kravet om politiattest og eventuelt yrkesforbud som ved tilsetting i grunnskolen for øvrig. Videre gjeninnføres statlig klageinstans på enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkelte utilsiktede virkninger av opplæringsloven på privatskoleloven er også rettet.

Departementet tar sikte på å iverksette de fleste endringsforslagene med virkning fra skoleåret 2000/2001 og retten til grunnskoleopplæring for voksne fra høsten 2002.