2. Omtale av planlagte høringsnotatom skattlegging av aksjar og opsjonar i arbeidsforhold
- 2.1 Opsjonar i arbeidsforhold ved utflytting
- 2.2 Opsjonar i arbeidsforhold ved innflytting
- 2.3 Skattlegging av verdiauke på aksje eller grunnfondsbevis når arbeidsgjevar har sikra arbeidstakaren mot tap
For å sikre at fordel ved opsjoner i arbeidsforhold ikke skal kunne unntas fra beskatning i Norge ved at innehaveren flytter ut fra landet, vil departementet sende på høring et forslag om en regel som gir hjemmel for å lønnsbeskatte verdistigning på underliggende aksje eller grunnfondsbevis fram til utreisetidspunktet. Ytterligere gevinst ved realisasjon innen fem år etter utreise bør fortsatt være skattepliktig.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at desse spørsmåla vert sendt på høyring, og har ingen merknader til at dette vert gjort.
Komiteens medlemmer fra Framstegspartiet og Høyre mener det er uheldig å innføre særskilte regler for beskatning av opsjoner ved utflytting. Forslaget innebærer at ansatte beskattes av verdien av opsjonene ved utflytting og ikke ved utøvelse av opsjonen. Det konstateres at hensynet til arbeidstakeres skatteevne ikke er vektlagt ved utformingen av forslaget. Disse medlemmer viser til at det i økende grad er et internasjonalt arbeidsmarked innenfor kunnskapsbaserte næringer og særlig innenfor IKT-bransjen. Norsk næringsliv er i mange sammenhenger avhengig av å kunne tiltrekke seg utenlandske nøkkelmedarbeidere. Det varslede forslaget vil gjøre det mindre interessant for utenlandske arbeidstakere å arbeide i Norge dersom en viktig del av avlønningen skjer i form av opsjoner. Resultatet er at det blir vanskeligere for norske bedrifter å tiltrekke seg nødvendig utenlandsk kompetanse.
Disse medlemmer viser videre til at den kompetansen norske arbeidstakere opparbeider seg gjennom arbeidserfaring i utlandet er av stor betydning for norsk næringsliv. Norske arbeidstakere som velger å arbeide utenlands for en kortere eller lengre periode bør derfor ikke ilegges mer belastende skattebyrder enn om de hadde valgt å forbli i Norge. Disse medlemmer mener det er en betydelig fare for at det varslede forslaget vil gjøre det mindre attraktivt for norske arbeidstakere å hente verdifull erfaring i utlandet, og ber derfor Regjeringen finne alternative løsninger som sikrer likebehandling mellom arbeidstakere som flytter ut og arbeidstakere som forblir i Norge.
For å få en regel for innflyttingstilfellene som motsvarer den foreslåtte regelen for utreise, legger departementet opp til at bare verdistigning på underliggende objekt i tiden skattyter har oppholdt seg i Norge skal beskattes som lønnsinntekt. Dette vil dermed innebære en lempning i beskatningen i innflyttingstilfellene. Kapitalskatteplikten bør imidlertid holdes uendret, slik at også den del av gevinsten som er opptjent i utlandet blir skattepliktig i Norge som alminnelig inntekt. Om en ikke beholdt denne skatteplikten ville resultatet kunne bli at gevinsten ikke blir skattlagt noen steder. Også dette vil bli sendt på høring som nevnt.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at desse spørsmåla vert sendt på høyring, og har ingen merknader til at dette vert gjort.
Komiteens medlemmer fra Framstegspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 2.1.
I de tilfeller arbeidsgiver har lagt til rette for en aksjegevinst ved å sikre arbeidstakeren mot tap ved utstedelse av en salgsopsjon, kursgaranti eller lignende, oppstår det spørsmål om arbeidstakeren skal lønnsbeskattes for gevinsten på aksjen. Fordi det har vært noe usikkerhet om hvordan gjeldende rett skal forstås, tar departementet sikte på å sende på høring forslag til regler for å klargjøre rettstilstanden på dette området.
Departementet ser for seg en regel om at verdistigning på aksje eller grunnfondsbevis i periode hvor arbeidsgiver helt eller delvis har overtatt tapsrisiko på objekt, i stor grad skal beskattes som arbeidsinntekt. Departementet legger videre opp til at slik fordel skal beskattes ved utløpet av arbeidsgivers garantiperiode eller ved tidligere realisasjon av aksjen eller grunnfondsbeviset. Dette er i samsvar med prinsippene i den forståelse av regelverket Finansdepartementet tidligere har gitt uttrykk for, jf. Ot.prp. nr. 26 (1995-1996). Sammenhengen mellom aksjegevinsten og arbeidsforholdet gir i slike tilfeller en sterk begrunnelse for at gevinsten bør beskattes som arbeidsinntekt.
Komiteen har merka seg at desse spørsmåla vert sendt på høyring, og har ingen merknader til at dette vert gjort.