7. Planbestemmelser og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid
Departementet foreslår at det innføres en lovfestet plikt til å utarbeide beredskapsplaner på helse- og sosialområdet. Bestemmelser om planleggingsplikt foreslås tatt inn i lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2, lov om helsetjenesten i kommunene § 1-5, lov om tilsyn med næringsmidler § 4, lov om sykehus m.v. § 1 fjerde ledd og § 2b (lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a) og i lov om sosiale tjenester m.v. § 3-6.
Det framholdes at lovfestet planplikt innen helse- og sosialsektoren vil være et bidrag til arbeidet med å integrere beredskapsarbeidet i den alminnelige samfunnsplanleggingen.
Departementet konstaterer at det i dag ikke er tilstrekkelige forberedelser for kriser og katastrofer i norske kommuner og fylkeskommuner, og mener at en lovfestet planleggingsplikt for kommuner og fylkeskommuner er det beste middel for å heve beredskapsnivået ved siden av annen oppfølging, øvelser, tilrettelegging og ikke minst innføring av internkontroll.
Departementet foreslår at private virksomheter som ved lov eller avtale er knyttet til en kommune eller fylkeskommune skal inngå i vedkommende kommune eller fylkeskommunes beredskapsplan. Departementet foreslår videre at det med unntak for sykehus skal være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune å avgjøre hvilke tjenester eller virksomheter som skal utarbeide egen beredskapsplan. Departementet foreslår at sykehus pålegges selvstendig planleggingsplikt.
Staten pålegges planleggingsplikt for den del av helsetjenesten staten skal sørge for et tilbud av, herunder spesielt luftambulansen.
Det foreslås at departementet gis myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om private som tilbyr helse- og sosialtjenester uten noen formell tilknytning til det offentlige, skal pålegges planleggingsplikt, herunder at slike virksomheter skal inngå i en kommunes eller fylkeskommunes beredskapsplan.
Departementet foreslår at det gis myndighet til å fastsette forskrifter om at apotek, grossister og tilvirkere av legemidler, skal ha plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Det samme gjelder virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenestene, og som departementet har bestemt skal omfattes av loven.
Departementet understreker at tilsynsmyndigheten, dvs. fylkeslegen, vil få en meget viktig funksjon gjennom sin rolle som tilsynsmyndighet og gjennom råd, veiledning og opplysning, å arbeide for at de ulike planer som utarbeides, blir samordnet.
Departementet finner grunn til å presisere at det etter gjeldende lovgivning, blant annet helseberedskapsloven, i tilfelle krig er hjemmel for departementet til å treffe beslutning om at bl.a. regionale statlige organer kan tildeles andre oppgaver enn de til vanlig har ansvaret for.
Departementet foreslår at departementet gis myndighet til å fastsette forskrifter med krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet. Forskriftshjemmelen skal foruten å gi myndighet til å fastsette krav til innholdet av beredskapsplaner også gi myndighet til å pålegge å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser.
Departementet foreslår at det gis myndighet til å fastsette forskrifter om plikt for virksomheter omfattet av loven til å kvalitetssikre beredskapsarbeidet.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår en lovfestet plikt til å utarbeide beredskapsplaner for virksomheter i helse- og sosialsektoren, og at denne plikten avspeiler seg både i loven om helsemessig og sosial beredskap og i andre lover på helse- og sosialområdet. Komiteen slutter seg til dette ut fra at det i proposisjonen synes å være godtgjort at det ikke er gjort gode nok forberedelser til eventuelle krise- og katastrofetilfeller i kommuner og fylker, og at det dermed må innføres planleggingsplikt.
Komiteen har også merket seg at i samsvar med andre bestemmelser i loven, så får departementet hjemmel for gjennom forskrifter å pålegge beredskapsplikt for apotek, grossister og tilvirkere av legemidler, virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenestene.