3. Gjeldende rett
I første halvdel av 50-tallet ble det vedtatt en rekke lover med beredskapsmessig innhold. Felles for disse lovene er at de er ment til bruk i sikkerhetspolitiske kriser, dvs. ved krig eller når krig truer.
Som særlig viktige beredskapslover framholdes lov av 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven) og lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak (forsynings- og beredskapstiltaksloven).
Den sentrale beredskapsloven for helsetjenesten er lov av 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap. Denne loven definerer helsemessig beredskap som tiltak som under krig tar sikte på å verne befolkningens helse og å sørge for nødvendig medisinsk behandling og pleie. Loven inneholder bestemmelser om planleggingsplikt for eier eller bruker av helseanstalter, herunder plikt til forberedende tiltak i fredstid. Videre inneholder loven bestemmelser om omlegging og flytting av virksomhet, bestemmelser om tjenesteplikt og beordring, samt rekvisisjon. I tillegg er det en forskriftshjemmel som gir departementet myndighet til å gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring av tiltak og anskaffelser, og om administrasjon og drift av helseanstalt under krig. Det forutsettes i forarbeidene at forskriftshjemmelen er omfattende.
Det redegjøres for relevante bestemmelser i den alminnelige helse- og sosiallovgivning. Denne lovgivningen har ikke spesielle beredskapsbestemmelser, men det ansvar og de oppgaver som lovene om helse- og sosialtjenester pålegger henholdsvis kommuner og fylkeskommuner, gjelder også under ekstraordinære forhold i fredstid og under krig og når krig truer.
Komiteen viser til at det i dagens lovgivning allerede ligger bestemmelser om planleggingsplikt, om omlegging og flytting av virksomhet ut fra den aktuelle krigs- og krisesituasjon, bestemmelser om tjenesteplikt og beordring, rekvisisjon av eiendom, løsøre m.m.