4. Oversikt over gjeldende rett
Etter gjeldende rett er det ikke adgang til å føre anonyme vitner. Hovedregelen om partenes rett til å få vite vitners identitet gjelder imidlertid ikke uten unntak. Grovt sett kan man si at muligheten for å holde et vitnes identitet skjult er større på etterforskningsstadiet enn senere. Den siktedes rett til å få vite identiteten til et vitne kommer til uttrykk gjennom reglene om dokumentinnsyn, om vitneplikt og om den siktedes rett til å være til stede i rettsmøter.
Når det gjelder dokumentinnsyn kan man sammenfatningsvis si at så lenge saken er under utenrettslig etterforskning, er det en forholdsvis vid adgang for å nekte innsyn i sakens dokumenter dersom dette anses nødvendig for å beskytte vitnet. Etter at tiltale er tatt ut, gir innsynsreglene ikke adgang til å skjule et vitnes identitet.
Det gjelder ingen alminnelig vitneplikt i forhold til politiet. Men den som er villig til å forklare seg for politiet, skal oppgi personalia som skal gå frem av avhørsrapporten. Det er ikke adgang for et vitne til å avgi forklaring til politiet anonymt. Vår prosessordning er basert på prinsippet om alminnelig vitneplikt for domstolene. Et vitne som skal forklare seg for retten, plikter å oppgi visse personlige opplysninger for åpen rett.
Under etterforskningen skal den siktede som hovedregel stevnes til rettsmøter, og den siktede og forsvareren har rett til å være til stede og komme med opplysninger og begjæringer. Under hovedforhandlingen skal tiltalte som regel være til stede. Retten kan likevel beslutte at siktede og andre skal forlate rettssalen mens et vitne blir avhørt, dersom det er særlig grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Regelen er en klar unntaksregel. Etter at vitnet har avgitt sin forklaring, skal den siktede gjøres kjent med det som er forhandlet i hans fravær.
Etter gjeldende rett har politiet ikke adgang til å motta opplysninger mot løfte om konfidensiell behandling slik at informantens identitet holdes hemmelig for andre enn politiet og påtalemyndigheten. Selv om politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å vurdere hvorvidt arbeidsnotater om tips fra publikum, tysteropplysninger o.l. skal gjøres til saksdokumenter, kan politiet ikke gi informanter noe bindende løfte om å bli holdt utenfor saken. Bevisførsel om hvem som er politiets kilde vil bare kunne avskjæres hvis opplysningen er uten betydning for saken eller hvis det vil utsette informanten for vesentlig velferdstap - alvorlig fare - dersom hans identitet blir kjent.