Komiteen har merket seg at Pensjonstrygden for sjømenn finansieres gjennom pensjonsavgifter fra sjømenn og rederier, avkastning fra trygdens fonds og visse tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Pensjonstrygden er basert på utligningsprinsippet, og dette gjør trygdeordningen sårbar for store svingninger i forholdet mellom aktive og pensjonister. Komiteen har merket seg at ubalanse mellom aktive sjøfolk og pensjonister, med derpå følgende økonomiske problemer for sjømannstrygden, lå til grunn for Stortingets vedtak av 15. nov. 1996, der Regjeringen blir bedt om å sette ned et utvalg for å utgreie pensjonstrygdens fremtid.

Komiteen har merket seg at der er bred enighet i utvalget om at der er behov for et tillegg utover dagens pensjonssats for dem som seiler til oppnådd pensjonsalder, og som i det vesentlige bare har pensjonen å leve av. Komiteen har merket seg at det i utvalgets mandat sies at statens garantiansvar ikke skal økes. Dette begrenser mulighetene for å heve sjømannspensjonene generelt. Komiteen er oppmerksom på at det er dette forhold som ligger til grunn for at organisasjonene aksepterer de foreslåtte endringer og omfordelingstiltak, som er deler av de samme tiltak som ble avvist i Innst. O. nr. 5 (1996-97).

Komiteen har merket seg at en videreføring av dagens ordning med tillegg som angitt i proposisjonen ikke er mulig innen den gitte ramme uten omfordelingstiltak og innstramminger, og vil derfor støtte dette.

Komiteen har merket seg at supplerende private tjenestepensjoner er under oppbygging, og at dette på sikt vil kunne danne grunnlag for en kapitalbasert privat tjenestepensjonsordning, som vil gi en pensjon på 60 pst. av lønnsinntekt. Komiteen har merket seg at overgang til en kapitalbasert privat tjenestepensjon er vanskelig å gjennomføre på dette tidspunkt, men at dette er forventet å bli enklere å gjennomføre rundt 2015. Da er det bedre balanse i pensjonstrygdens økonomi og de fleste sjømannspensjonister vil ha nesten fullt utbygde private tilleggspensjoner. På denne bakgrunn er komiteen enig i at dagens ordning med et tillegg til dem som seiler frem til pensjonsalder videreføres frem til 2015, og at overgang til kapitalbasert pensjonsordning da vurderes på nytt. Videre vil komiteen utvide ordningen til årskullene født 1960-64.

Komiteen har merket seg at departementets forslag om at bare de som har 48 måneders fartstid innenfor de siste 60 månedene skal få tillegget. Komiteen er klar over at sjøfolk, som av årsaker de selv ikke er herre over, settes på land sent i sin yrkeskarriere, kan ha betydelige problemer med å få annet arbeid. Mange av disse kan ha lenger fartstid enn det som kreves for full pensjon. Komiteen vil derfor senke kravet om fartstid de siste 60 måneder før pensjonsalder fra 48 til 36 måneder. Komiteen mener dette vil fange opp flere av dem som har full fartstid og pensjonen som sin vesentligste inntektskilde.

Komiteen har merket seg at verdien av de mulige omfordelings- og innstrammingstiltak som er nevnt av utvalget er angitt med en samlet kontantverdi på 1,7 mrd. kroner. Komiteen har videre merket seg at kontantverdien av de forslag departementet har fulgt opp i proposisjonen er om lag 700 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner skal dekke merutgiftene til det nye tillegget og 400 mill. kroner skal dekke mindreinntekter ved at yrkesgrupper innen offshore kan bli unntatt fra pensjonstrygden. Komiteen vil peke på at en økning av det foreslåtte tillegget med tre prosentenheter og et redusert krav til fartstid for å få tillegget vil føre til merutgifter på om lag 80-100 mill. kroner i kontantverdi. Komiteen vil på denne bakgrunn anbefale at tillegget økes med tre prosentenheter ut over departementets forslag. Videre anbefaler komiteen at tillegget gis til dem som har minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet av de siste 60 månedene før pensjonen tas ut.

Komiteen har merket seg at retten til å ta ut redusert førtidspensjon er en meget lite benyttet mulighet uten særlige økonomiske konsekvenser, og finner derfor å kunne videreføre dagens ordning. Komiteen vil derfor foreslå at adgangen til å ta ut redusert pensjon opprettholdes, men med enkelte justeringer. Av administrative hensyn foreslås at redusert pensjon ikke kan tas ut for lengre tid tilbake enn tre måneder før kravet er satt fram. Det foreslåtte tillegget vil ikke bli gitt til personer som har benyttet seg av adgangen til å ta ut redusert pensjon.

Komiteen har merket seg at organisasjonene ber om rett til poengopptjening i Folketrygden for årene mellom særaldersgrense og generell aldersgrense. Komiteen viser til at dette forhold ikke reguleres gjennom Lov om pensjonstrygd for sjømenn, og at problemet er aktuelt for flere yrkesgrupper med særaldersgrense. Komiteen har merket seg at departementet har varslet en gjennomgang av disse forholdene.

Komiteen er enig i at det skal være mulig å ha inntekt opp til 2 G uten at pensjonstillegget reduseres. Denne mulighet til begrenset inntekt i tillegg til pensjonen gir også mulighet til poengårsopptjening i Folketrygden. Komiteen vil understreke at når grensen for inntekt er satt såpass høyt som 2 G, har dette sammenheng med at sjømannspensjonister bør gis anledning til å ta vikariater i utenriksflåten, der sammenhengende seilingsperiode sjelden er kortere enn 3 måneder.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår at yrkesgrupper innen offshore kan bli unntatt fra pensjonsordningen gjennom dispensasjon fra departementet, dersom andre pensjonsalternativ enn Pensjonstrygden for sjømenn foreligger. Komiteen støtter dette. Komiteen har merket seg at det for offshore-arbeidere ofte er strengere krav til helsesertifikat enn for de fleste andre yrkesgrupper, og at dette medfører at svært mange tvinges ut av yrket kort tid før pensjonsalderen. Komiteen mener dette er forhold som må vurderes når alternative pensjonsordninger for disse gruppene skal godkjennes.

Komiteen viser ellers til proposisjonen og anbefaler de foreslåtte lovendringer med de justeringer som fremgår av komiteens merknader.