Overgang fra brutto til netto ektefellepensjoner - §§ 19a og 19b

Komiteen viser til at departementet går inn for at ektefellepensjonsordningen for sykepleiere gjøres om fra såkalte brutto- til nettopensjonsytelser. Dette innebærer at pensjonene verken skal samordnes mot folketrygden eller inntektsprøves, noe som er en vesentlig forenkling.

Komiteen har merket seg at etter gjeldende reg­ler yter Pensjonsordningen for sykepleiere i dag ektefellepensjon til gjenlevende ektefelle etter et avdød medlem i pensjonsordningen. Garantert bruttopensjon utgjør 60 prosent av den alderspensjon medlemmet hadde eller ville fått om vedkommende med uforandret pensjonsgrunnlag hadde fortsatt i tjenesten til aldersgrensen (lov om pensjonsordning for sykepleiere § 19 femte ledd). Som hovedregel skal ektefellepensjonen imidlertid reduseres dersom gjenlevende har arbeidsinntekt eller mottar andre pensjons- eller trygdeytelser.

Tjenestepensjonen skal redusere/samordnes når den gjenlevende har eller forventes å få en arbeidsinntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (kr 23 475 per 1. mai 1999). Reduksjonen skal utgjøre 40 prosent av den overskytende inntekten (§ 20 første ledd bokstav a).

Komiteen viser videre til at det foreslåtte forslaget er en oppfølging av tilsvarende forslag i Ot.prp. nr. 94 for 1998-1999 om å gå over fra brutto til netto etterlattepensjoner i Statens Pensjonskasse, som er basert på tilrådinger fra Nettopensjonsutvalget (NOU 1990: 21 Offentlig nettopensjon og Samordningsutvalget (NOU 1995: 29 Samordningen av pensjons- og trygdeytelser).

Samordningsutvalget pekte på at et av de største problemene med dagens samordningssystem er når en person mottar etterlattepensjon fra en tjenestepensjonsordning, og samtidig mottar både egen tilleggspensjon fra folketrygden og tilleggspensjon fra en avdød ektefelle. Utvalget uttalte videre at et nettosystem for etterlattepensjoner vil innebære en betydelig forenkling i forhold til dagens bruttosystem.

Komiteen har merket seg at departementet mener at dagens system er administrativ krevende. Pensjonsordningen for sykepleiere må innhente og forholde seg til en rekke opplysninger som får direkte betydning for hvilket pensjonsbeløp som skal utbetales til avdødes ektefelle.

Det nye forslaget innebærer at Pensjonsordningen for sykepleiere kan utmåle og utarbeide ektefellepensjon direkte som et rent (netto) tillegg til folketrygdpensjon og inntekt som pensjonisten måtte ha. For pensjonsordningen innebærer dette en vesentlig administrativ forenkling, samtidig som det for den enkelte pensjonist vil være lettere å forstå hvordan pensjonsbeløpet som utbetales framkommer.

Komiteen har merket seg at departementet viser til at en overgang til et nettosystem for ektefellepensjon innebærer at personer som har arbeidsinntekt eller som mottar andre pensjonsytelser, vil kunne få en høyere utbetaling fra Pensjonsordningen for sykepleiere enn etter dagens regler. På den annen side vil personer uten eller med lav arbeidsinntekt kunne få noe lavere pensjonsutbetaling. Det samme gjelder også for personer som mottar andre pensjons- eller trygdeytelser med lave beløp. På bakgrunn av at det er lagt opp til en pensjonsprosent på ni, og fordi en kostnadsnøytral pensjonsprosent i sykepleierordningen ligger i underkant av fem, vil imidlertid de fleste ektefellepensjonister tjene på omleggingen. Fordi de fleste sykepleiere er kvinner, vil omleggingen i stor grad berøre menn.

Komiteen støtter den foreslåtte endringen i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere som gjør at ektefellepensjoner i Pensjonsordningen for sykeleiere gjøres om fra såkalte brutto- til nettopensjonsytelser.

Overgang fra brutto til netto barnepensjoner - §§ 23 og 24

Komiteen viser til at departementet foreslår at barnepensjonene fra Pensjonsordningen for sykepleiere blir gjort om fra brutto- til nettopensjoner.

Komiteen har merket seg at barnepensjonene fra Pensjonsordningen for sykepleiere er i dag bruttopensjoner, det vil si at pensjonene skal samordnes med pensjon fra folketrygden og andre tjenestepensjonsordninger.

Komiteen har merket seg at i dag gis det ordinær barnepensjon fram til barnet fyller 18 år når en eller begge foreldrene dør (lov om pensjonsordning for sykepleiere § 23 første ledd). Pensjonsordningens styre kan tilstå hel eller delvis pensjon fram til fylte 21 år under visse vilkår dersom vedkommende er under utdanning (§ 23 andre ledd).

Komiteen viser til at departementet foreslår at barnepensjonene i Pensjonsordningen for sykepleiere blir lagt om til nettopensjoner med en fast sats på 15 prosent for hvert barn av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde og at pensjonene gis med lik sats til alle barn og fram til barnet fyller 20 år.

Komiteen har merket seg at departementet mener at netto barnepensjon innebærer en vesentlig administrativ forenkling for Pensjonsordningen for sykepleiere. Dette henger sammen med mindre behov for informasjon og med hensyn til beregningen, kontroll og utbetaling.

Komiteen støtter den foreslåtte endringen om at barnepensjonene i Pensjonsordningen for sykepleiere blir gjort om fra brutto- til nettopensjon med en fast sats på 15 prosent for hvert barn av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde og at pensjonene gis med lik sats til alle barn og fram til barnet fyller 20 år.

Utvidet rett til ektefellepensjon - § 19 tredje ledd

Komiteen viser til at departementet foreslår å innføre rett til ektefellepensjon også når ekteskapet er inngått etter at medlemmer er fylt 65 år, eller etter at medlemmet har fått rett til uførepensjon. Disse medlemmene blir da likestilt med de medlemmene som gifter seg før et av disse tidspunktene.

Komiteen har merket seg at Pensjonsordningen for sykepleiere i dag ikke gir ektefellepensjon etter at medlem som giftet seg etter at han eller hun fylte 65 år. Rett til ektefellepensjon inntrer heller ikke dersom ekteskap inngås etter at et medlem har fått rett til uførepensjon med en uføregrad på minst 50 prosent.

Komiteen er tilfreds med at forslaget innebærer en økonomisk trygghet uavhengig av alderen til medlemmet når vedkommende gifter seg, og av om vedkommende er fullt yrkesaktiv eller pensjonist ved ekteskapsinngåelsen.

Komiteen støtter de foreslåtte endringer om å innføre rett til ektefellepensjon også når ekteskapet er inngått etter at medlemmet er fylt 65 år, eller etter at medlemmet har fått rett til uførepensjon.

Karenstid for rett til ektefellepensjon - § 19 tredje ledd

Komiteen vier til at departementet foreslår at rett til ektefellepensjon ikke skal inntre dersom medlemmet dør innen ett år etter ansettelse med rett til medlemskap i pensjonsordningen, eller etter at ekteskapet ble inngått. Dette gjelder bare dødsfall som skyldes sykdom som medlemmet led av ved ansettelsen eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

Komiteen har merket seg at de nye reglene foreslås som en forlengelse av forslaget om innføring av rett til ektefellepensjon etter et medlem som gifter seg etter 65 år, eller etter at vedkommende er blitt uførepensjonist. Reglene vil imidlertid gjelde generelt.

Komiteen har merket seg også at tilsvarende karensregel finnes i lov om Statens Pensjonskasse § 33 bokstav a.

Forenklet inndriving av forfalte krav - §28

Komiteen viser til at departementet foreslår at forfalt premieutbetaling skal være tvangsgrunnlag for utlegg.

Komiteen har merket seg at styret i Pensjonsordningen for sykepleiere har lagt til grunn at pensjonsordningen har et ansvar for å følge opp at innmelding foretas i de tilfellene det er lovbestemt.

Komiteen har merket seg at etter gjeldende rett må pensjonsordningen først gå til rettslige skritt for å få dom eller kjennelse for kravet før begjæring om utlegg kan sendes namsmannen.

Komiteen har merket seg at departementet legger til grunn at det vil være en vesentlig forenkling dersom kravet mot arbeidsgiver om innbetaling av tilskott og krav om forfalt innskott fra arbeidstaker kan inndrives uten at kravet først er fastslått i dom.

Øvrige lovendringer

Komiteen har merket seg de øvrige forslag til lovendringer i proposisjonen, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. O. nr. 57 (1999-2000) om Statens Pensjonskasse, jf. Ot.prp. nr. 94 (1998-1999). Disse medlemmer vil presisere at dette fortsatt er Fremskrittspartiets primære syn.

Disse medlemmer viser imidlertid til at stortingsflertallet allerede har vedtatt de prinsipper som legges til grunn i Ot.prp. nr. 34 (1999-2000), og av den grunn ikke ser det nødvendig å gå ut av komitémerknadene.