Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Proposisjonens hovedinnhold

Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.

Videre foreslås enkelte presiseringer i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter offentlig godkjente sykepleiere som er tilsatt i stilling ved kommunale, fylkeskommunale eller private helseinstitusjoner. Pensjonsordningen gir ytelser etter bestemmelser som i hovedsak svarer til reglene for Statens Pensjonskasse.

Pensjonsordningen for sykepleiere administreres av Kommunal Landspensjonskasse, og ledes av et styre på tre medlemmer. Ett medlem representerer sykepleierne og ett arbeidsgiverne. Forslagene i proposisjonen i lov om pensjonsordning for sykepleiere er basert på tilråding fra styret for ordningen.

Proposisjonen bygger i stor utstrekning på Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) om endringer i lov om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover. Der ble det foreslått å gjøre om etterlattepensjonene i Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apotekeretaten fra såkalte brutto- til nettopensjoner.

En omlegging til netto etterlattepensjoner er etter dette nødvendig for at systemet med overføring av opptjente pensjonsrettigheter i offentlig sektor fortsatt skal kunne omfatte pensjonsordningen for sykepleiere, når det gjennomføres slike endringer i Statens Pensjonskasse. Overføringssystemet krever tilnærmet identiske ordninger.

I dag er brutto ektefellepensjon fra sykepleierordningen 60 pst. av den avdødes tjenestepensjon. Ektefellepensjonen samordnes/reduseres deretter mot folketrygd og eventuelle andre tjenestepensjoner den gjenlevende mottar, og inntektsprøves mot gjenlevendes arbeidsinntekt.

Nettopensjonen som foreslås skal være unntatt både fra samordning og inntektsprøving. Forslaget innebærer at Pensjonsordningen for sykepleiere kan utmåle og utbetale ektefellepensjon direkte som et netto tillegg til folketrygden, uten å forholde seg til pensjonistens arbeidsinntekt og eventuelle andre pensjonsytelser. For pensjonsordningen innebærer dette en vesentlig administrativ forenkling, samtidig som det for den enkelte pensjonist vil være lettere å forstå hvordan det utbetalte pensjonsbeløpet framkommer.

Departementet foreslår at ektefellepensjonene i pensjonsordningen for sykepleiere i likhet med Statens Pensjonskasse skal utgjøre 9 pst. av den avdøde ektefellens pensjonsgrunnlag. Endringen antas å medføre merutgifter på om lag 50 mill. kroner isolert sett for pensjonsordningen for sykepleiere.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) er det lagt opp til at dette vil kunne bli fra 1. juli 2000 for tilsvarende endringer i lov om Statens Pensjonskasse. Det tas sikte på samme ikrafttredelsesdato for pensjonsordningen for sykepleiere.

Videre foreslås at barnepensjoner fra sykepleierpensjonsordningen gjøres om fra brutto- til nettopensjonsytelser, og at ytelsene skal utgjøre 15 prosent for hvert barn. Samtidig foreslås retten til barnepensjon utvidet med to år, slik at det kan ytes barnepensjon fram til fylte 20 år.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og at de skal gjelde bare for barnepensjoner som innvilges etter at endringene er trådt i kraft. Det vil si at barnepensjoner utmålt etter bruttoprinsippet vil løpe i en god del år framover. I Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) er det lagt opp til at ikrafttredelsestidspunktet vil kunne bli fra 1. juli 2000 for tilsvarende endringer i lov om Statens Pensjonskasse. Departementet tar sikte på at endringene i sykepleierpensjonsloven skal tre i kraft fra samme tidspunkt.

Andre forslag av materiell betydning i lov om pensjonsordning for sykepleiere:

Departementet foreslår at ektefellepensjon også kan ytes etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år, eller etter at medlemmet er innvilget uførepensjon. Forslaget innebærer en økonomisk trygghet uavhengig av alder og av om vedkommende er fullt yrkesaktiv eller pensjonist ved ekteskapsinngåelse. Dette er også en oppfølging av tilsvarende forslag i Ot.prp nr. 94 (1998-1999).

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at den skal gjelde for dødsfall som finner sted etter at endringen er trådt i kraft.

Av forsikringsmessige hensyn foreslår departementet samtidig en karenstid for rett til ektefellepensjon. Det skal ikke ytes ektefellepensjon dersom medlemmet dør innen ett år etter ekteskapsinngåelse, eller ett år etter ansettelse med rett til medlemskap i sykepleierpensjonsordningen. Begrensningen gjelder bare dødsfall som skyldes en sykdom medlemmet led av ved disse tidspunktene. Forslaget svarer til tilsvarende regler i Statens Pensjonskasse.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at den skal gjelde for dødsfall som finner sted etter at endringen er trådt i kraft.

For å forenkle pensjonsordningens arbeid med å inndrive pensjonspremie, foreslås det at forfalt premieinnbetaling til sykepleierpensjonsordningen skal være tvangsgrunnlag for utlegg. Lov om Statens Pensjonskasse har tilsvarende regel.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Departementet foreslår like innmeldingsregler i sykepleierpensjonsordningen for alders- og uførepensjonister som fortsetter i arbeid etter uttak av pensjon, uavhengig av om vedkommende er i fast stilling eller arbeider på timebasis. Videre foreslås korresponderende tilpasninger i reduksjonsreglene for løpende alderspensjon.

Departementet foreslår å oppheve kravet om minst 10 pst. stilling for at personer med alders- eller uførepensjon skal innmeldes i sykepleierpensjonsordningen. Dagens krav om minst 14 timers arbeid pr. uke for medlemskap i pensjonsordningen vil dermed gjelde både yrkesaktive og pensjonister. Samtidig foreslås det å oppheve grensen på minst 10 prosent stilling for reduksjon av løpende pensjon.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Det foreslås at sykepleiere som i løpet av de siste ti årene før pensjonering går over fra en stilling med aldersgrense 65 år til en stilling med 70 års aldersgrense, skal kunne beholde retten til å ta ut alderspensjon fra fylte 65 år. Tilsvarende gjelder i andre tjenestepensjonsordninger.

I lov om pensjonsordning for sykepleiere foreslår departementet blant annet følgende lovtekniske presiseringer og justeringer:

  • På grunn av ny lov om spesialisthelsetjenesten, foreslås sykepleierpensjonslovens omfangsbestemmelser noe omformulert. Departementet presiserer at lovendringen verken tar sikte på en utvidelse eller innstramming av personkretsen i ordningen. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft fra det tidspunkt lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. trer i kraft. Det tas sikte på at denne loven trer i kraft fra 1. januar 2001.

  • Det foreslås presisert at medlemmet har plikt til å gi opplysninger om andre relevante pensjons- og trygdeytelser. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks.

I lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon foreslås det følgende administrative justeringer og presiseringer:

  • Hjemmel for at Rikstrygdeverket i visse tilfeller kan gi inntektsopplysninger til andre administrative organer.

  • Presisering av reglene om tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon.

Departementet foreslår at endringen skal gjelde fra 1. august 2000.