§ 17 siste ledd - midlertidig tillatelse til asylsøkere
Etter anmodning fra asylsøker kan Utlendingsdirektoratet (UDI) gi vedkommende oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. UDI kan også gi midlertidig tillatelse til asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes.
Departementet foreslår at «etter anmodning» utgår for asylsøkere som ikke har fått avgjort sin søknad. I stedet spørres asylsøkere i arbeidsfør alder i forbindelse med avhøret om de ønsker midlertidig arbeidstillatelse. Bestemmelsen om at asylsøkere med et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes kan få midlertidig tillatelse etter anmodning, videreføres. Det foreslås å presisere i loven at tillatelsen i disse tilfellene gjelder «inntil avslaget iverksettes». For begge gruppene skal det kunne fastsettes nærmere regler ved forskrift.
Vedtaksmyndighet skal fortsatt være Utlendingsdirektoratet, men det foreslås en ny bestemmelse om at direktoratet kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse.
Ingen høringsinstanser har gått imot forslaget, men to instanser mener at teksten burde formuleres som en «skal»-tekst istedenfor som foreslått en «kan»-tekst.
Det ble i høringsbrevet også foreslått endringer i forskriftens §§ 61 og 62 som ble satt i kraft 15. juni 1999. Da ble det ikke lenger et vilkår for å få tillatelse at søkeren hadde oppholdt seg i riket i mer enn fire måneder etter at søknad om asyl ble fremsatt, og at det måtte foreligge et konkret arbeidstilbud.
Komiteen er enig i å videreføre bestemmelsen i annet punktum om at asylsøkere med et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes, kan få midlertidig tillatelse etter anmodning. Komiteen vil presisere at tillatelsen kun skal gjelde inntil avslaget iverksettes. Nærmere regler fastsettes i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig at flest mulig kommer i arbeid. Flertallet støtter derfor forslaget om at asylsøkere i arbeidsfør alder spørres om de ønsker midlertidig arbeidstillatelse. Flertallet ser det som hensiktsmessig at Utlendingsdirektoratet i forbindelse med intervjuet både klarlegger om vilkårene for å få midlertidig tillatelse er oppfylt, og gir den midlertidige tillatelsen.
Flertallet er enig i at § 17 siste ledd endres slik at Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse i nærmere bestemte tilfeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at asylsøkere som hovedregel ikke skal få arbeidstillatelse før søknaden er ferdigbehandlet. Først etter at søknaden er behandlet vil norske myndigheter med sikkerhet kunne vite hvilken bakgrunn søkeren har, hvem han er, og i hvilken hensikt han er kommet til Norge. Inntil denne nødvendige kontrollen av søkeren er foretatt mener disse medlemmer at det er uansvarlig å gi asylsøkeren rett til opphold og arbeid i Norge. Dersom saksbehandlingen tar urimelig lang tid, f.eks. mer enn 3 måneder, vil det likevel være uhensiktsmessig å dekke asylsøkerens utgifter gjennom offentlig støtte, dersom vedkommende selv kan bidra til sitt underhold. Det vil også kunne fortone seg urimelig overfor asylsøkeren å la vedkommende være uvirksom. Arbeidstillatelse bør derfor kunne gis, slik loven i dag tillater. Disse medlemmer vil motsette seg en endring av loven der «etter anmodning» taes ut av teksten. En slik endring vil føre til automatikk i å gi asylsøkerne arbeidstillatelse straks de ankommer Norge, og før deres bakgrunn er tilstrekkelig kartlagt.
Disse medlemmer vil etter dette stemme imot endringen av § 17 siste ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at asylsøkere som har fått avslag ikke må stille sterkere mht. arbeidstillatelse, enn personer som søker midlertidig arbeidsinnvandring og som har underhold og bolig.
Blant annet er det viktig å åpne for at midlertidig arbeidstillatelse i spesielle tilfeller også kan søkes av personer som allerede oppholder seg i Norge, på linje med det som nå gjennomføres for asylsøkere som har fått avslag fordi de ikke tilfredsstiller kriterier for asyl.