Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre lover

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-2 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende ledd blir sjette ledd.

§ 3-5 første ledd skal lyde:

Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av ytelser som skal sikre inntekt etter kapitlene 12, 16, 17, 18 og 19.

§ 3-5 femte ledd bokstav a skal lyde:

a) framtidig trygdetid for en person med rett tiluførepensjon, se § 3-6

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Framtidig trygdetid ved beregning av uførepensjon fastsettes etter bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 3-12 andre ledd bokstav b skal lyde:

b) framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av uførepensjon, og som gis for hvert år fra og med det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, til og med det året vedkommende fyller 66 år, se §§ 3-17, 3-18 og 3-21,

§ 3-15 annet ledd skal lyde:

Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke

a) pensjon, føderåd og livrente som er et ledd i en pensjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.

b) overgangsstønad etter folketrygloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.

c) barns inntekt som inngår ved beregning av per­soninntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2-13 første til tredje ledd og § 2-14 annet ledd.

Innledningen av § 3-17 skal lyde:

Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet

§ 3-24 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.

Til en person som mottar uførepensjon, og som forsørger ektefelle som ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.

§ 3-25 første ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

§ 3-25 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Barnetillegget utgjør 30 prosent av grunnbeløpet.

§ 3-27 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for personer som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar.

§ 3-30 første ledd første punktum skal lyde:

Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter følgende særbestemmelser:

§ 8-48 andre ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for attføringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-18.

§ 10-9 skal lyde:

§ 10-9 Grunnlag for rehabiliteringspenger

Grunnlaget for rehabiliteringspenger er den inntekten rehabiliteringspengene regnes ut etter.

Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 10-8 første ledd. Grunnlaget for rehabiliteringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag.

Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Rehabiliteringspengene reguleres senere i samsvar med endringer i grunnbeløpet.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.

§ 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Rehabiliteringspengenes størrelse, minsteytelse m.v.

Rehabiliteringspenger ytes med 66 prosent av grunnlaget for rehabiliteringspenger, jf. § 10-9.

Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.

For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.

Rehabiliteringspenger etter reglene i tredje ledd kan tidligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.

Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Rehabiliteringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for rehabiliteringspenger. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse m.v.

§ 10-11 skal lyde:

§ 10-11 Stønadsdager

Rehabiliteringspenger ytes for fem dager pr. uke.

Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 260.

Nåværende § 10-10 blir § 10-12.

Nåværende § 10-12 blir § 10-13 og skal lyde:§ 10-13 Avkall på rehabiliteringspenger

En person kan gi avkall på retten til rehabiliteringspenger dersom

a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og

b) vedkommende personfår graderte rehabiliteringspenger.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

§ 10-14 skal lyde:

§ 10-14 Rehabiliteringspenger under opphold i helseinstitusjon e.l.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for medlemmer som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon eller lignende institusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Departementet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

Bestemmelsene gjelder ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i trygden.

Rehabiliteringspengene ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir rehabiliteringspengene redusert med 50 prosent. Ytelsene reduseres bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelsesmåneden.

Dersom medlemmet etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at rehabiliteringspengene ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre.

Når omregningstidspunktet i tredje ledd skal fastsettes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten i medhold av lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Dette gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre måneder etter siste institusjonsopphold. Rehabiliteringspengene reduseres tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

Fra og med utskrivingsmåneden ytes det rehabiliteringspenger etter lovens vanlige bestemmelser.

Nåværende §§ 10-13 til 10-15 blir §§ 10-15, 10-16 og ny 10-17.

Nåværende § 10-16 blir ny § 10-18 og skal lyde:

§ 10-18 Rehabiliteringspenger ved yrkesskade

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det rehabiliteringspenger etter følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 10-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.

b) Vilkåret i § 10-3 om opphold i Norge gjelder ikke.

c) Rehabiliteringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

Ved yrkesskade beregnes rehabiliteringspenger etter bestemmelsene i §§ 10-9 til 10-17. Grunnlaget for rehabiliteringspenger settes likevel ikke lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

§ 11-7 skal lyde:

§ 11-7 Meldeplikt

For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad må medlemmet som hovedregel melde seg til arbeidsformidlingen hver fjortende dag (meldeperioden).

Arbeidskontoret bestemmer hvordan meldingen skal gis.

Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til attførings­ytelser etter dette kapittelet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt.

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om meldeplikten, herunder om fritak fra denne.

Nåværende § 11-7 blir § 11-8 og skal lyde:

§ 11-8 Attføringsstønad

Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Stønaden ytes i form av tilskott til

a) trening og behandling i godkjent attføringsinstitusjon

b) opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l.

c) reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid

d) dekning av utgifter til barnetilsyn

e) nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet

f) andre formål av avgjørende betydning for gjennomføringen av attføringstiltaket.

Departementet gir forskrifter om stønad etter bestemmelsene i andre ledd.

Nåværende § 11-8 blir § 11-9 og skal lyde:§ 11-9 Attføringspenger

Til et medlem som har tapt minst halvparten av sin inntektsevne (§ 11-5), ytes det attføringspenger i den tiden vedkommende gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Det kan også ytes attføringspenger

a) i ventetiden før et attføringstiltak blir satt i verk,

b) i ventetiden under attføringen,

c) i ventetiden etter attføringsperioden, når medlemmet står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, før vedkommende har fått tilbud om eller fått arbeid.

Departementet gir forskrifter om ytelser etter denne paragrafen.

§ 11-10 skal lyde:

§ 11-10 Grunnlag for attføringspenger

Grunnlaget for attføringspenger er den inntekten attføringspengene regnes ut etter.

Grunnlaget for attføringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 11-9 eller mulighetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket, jf. § 11-5. Grunnlaget for attføringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag.

Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Grunnlaget for attføringspenger reguleres senere i samsvar med endringer i grunnbeløpet.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for attføringspenger.

§ 11-11 skal lyde:

§ 11-11 Attføringspengenes størrelse

Attføringspenger ytes med 66 prosent av attføringspengegrunnlaget, jf. § 11-10.

Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.

For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.

Attføringspenger etter reglene i tredje ledd kan tidligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.

Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Attføringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for attføringspenger. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse m.v.

Nåværende § 11-11 blir § 11-12 og skal lyde:§ 11-12 Stønadsdager

Attføringspenger ytes for fem dager pr. uke.

Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 260.

§ 11-13 skal lyde:

§ 11-13 Hele eller graderte attføringspenger

Det ytes hele attføringspenger dersom et medlem har tapt hele sin inntektsevne.

Dersom et medlem har tapt en del av sin inntektsevne, ytes det graderte attføringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av inntektsevnen som er tapt. Graderte attføringspenger ytes når inntektsevnen er redusert med minst 40 prosent.

Inntektsevnen fastsettes i utgangspunktet ut fra forholdet mellom normal arbeidstid i det yrket vedkommende utøver og det antall timer vedkommende har vært eller kunne ha vært i arbeid.

Når inntektsevnen skal vurderes, tas det hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av attføringen.

Når medlemmet arbeider i godkjent attføringstiltak, jf. § 11-6, uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan attføringspengene graderes med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet.

Tap i inntektsevnen regnes ut på grunnlag av gjennomsnittlig tap i meldeperioden, jf. § 11-7.

Departementet gir forskrifter om gradering av attføringspenger, og kan herunder fravike bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 11-14 skal lyde:

§ 11-14 Avbrudd i attføringsperioden

Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn av sykdom vil retten til attføringsytelser opprettholdes i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt.

Ved avbrudd av lengre varighet, av andre årsaker enn sykdom, eller der medlemmet gjentatte ganger uten rimelig grunn ikke oppfyller meldeplikten fastsatt i § 11-7, vil fortsatt rett til attføring avgjøres i henhold til § 11-6.

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avbrudd i attføringsperioden.

Nåværende § 11-12 blir § 11-15 og skal lyde:

§ 11-15 Avkall på attføringspenger

En person kan gi avkall på retten til attføringspenger dersom

a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon som det godkrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og

b) vedkommende person får graderte attføringspenger.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

§ 11-16 skal lyde:

§ 11-16 Attføringspenger under opphold i institusjon

Dersom et medlem gjennomgår attføring mens vedkommende oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir attføringspengene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen.

Attføringspengene ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir attføringspengene redusert med 50 prosent. Attføringspengene skal likevel ikke være lavere enn tilsvarende et grunnlag for attføringspenger på 50 prosent av grunnbeløpet.

Dersom medlemmet etter at oppholdet tok til fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan arbeidskontoret bestemme at attføringspengene ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre.

Når institusjonsoppholdet avsluttes, ytes det attføringspenger etter lovens vanlige bestemmelser fra og med den måneden oppholdet opphører. Kommer medlemmet innen tre måneder på nytt i institusjon, ytes det reduserte attføringspenger etter denne paragrafen fra og med den dagen det nye oppholdet tar til.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i trygden.

Nåværende §§ 11-14 til 11-16 blir §§ 11-17 og nye 11-18 og 11-19.

Nåværende § 11-17 blir ny § 11-20 og skal lyde:

§ 11-20 Attføringspenger ved yrkesskade

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, gis det ytelser under yrkesrettet attføring etter bestemmelsene i kapittel 11, men med følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.

b) Ved beregningen av attføringspenger fastsettes grunnlaget for attføringspenger ut fra antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet dersom dette gir et høyere grunnlag enn det som følger av § 11-10 andre ledd.

c) Attføringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

§ 21-2 første ledd første punktum skal lyde:

Krav om ytelser etter denne loven skal vanligvis settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted, se likevel §§ 21-14 og 21-15.

§ 21-14 skal lyde:

Arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak om forhold som etter andre ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av trygdeetaten.

Trygdeetaten gjør vedtak om

a) forutgående medlemskap etter § 11-2,

b) alder etter § 11-4 første og andre ledd,

c) de generelle vilkår for attføring etter § 11-5,

d) de medisinske vilkår etter § 11-11 tredje ledd,

e) hvorvidt særreglene i § 11-20 kommer til anvendelse.

For arbeidsmarkedsetatens vedtak gjelder lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V og VII. Bestemmelsene i kapitlene 21, 22 og 25 i loven her gjelder i den utstrekning sysselsettingsloven eller forvaltningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.

§ 22-10 andre ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g og h blir f og g.

§ 22-10 siste ledd skal lyde:

Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) ogattføringsytelser (kapittel 11) gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet og attføringsytelser.

§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:

b) overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.

§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:

b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

Nåværende bokstav b til e blir c til e og ny f.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 6-81 nr. 3 lyde:

Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.

III

I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 31 første ledd lyde:

Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak om at vilkårene for rett til yrkesrettet attføring er oppfylt, jf. folketrygdloven §§ 11-2, 11-4 første og andre ledd og 11-5, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.

IV

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 23 nr. 1 andre ledd lyde:

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av rehabiliteringspenger, attføringspenger og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 10, 11 og 15 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene, attføringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

V

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Departementet fastsetter overgangsregler i forskrift.