5. Enkelte andre endringer
- 5.1 Utbetalingsrutiner og meldeplikt for ytelser under yrkesrettet attføring
- 5.2 Gradering
- 5.3 Avbrudd
- 5.4 Samordning av rehabiliterings- og attføringspenger med tilleggspensjon
En av målsettingene for arbeidet med nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger har vært å redusere antall feilutbetalinger av ytelser. Det har vært et mål i denne sammenheng å vurdere utbetalingsrutinene for attføringspenger og å finne måter for systematisert innhenting av informasjon. Dermed kan forhold som har betydning for utbetaling av ytelsene, raskt fanges opp av arbeidskontoret og utbetalingene korrigeres deretter så raskt som mulig.
For ytelser under yrkesrettet attføring, attføringspenger og attføringsstønad, foreslås innført etterskuddsvis utbetaling. Utbetalingen foreslås basert på innsending av meldekort etter samme system som for dagpengene under arbeidsløshet. Dette legger til rette for at arbeidsmarkedsetaten kan overta beregningen av attføringsytelsene, en oppgave som nå ligger i trygdeetaten.
Etter departementets vurdering vil innføring av etterskuddsvis utbetaling hver 14. dag på bakgrunn av standardiserte meldekort være et viktig redskap for en forsvarlig forvaltning av ytelsene og samtidig ha positive tilleggseffekter i oppfølgingen av mottakerne av attføringsytelser.
Det følger av forslaget om at meldingen skal være en plikt, at det må få konsekvenser for den enkelte dersom plikten ikke overholdes. På denne bakgrunn foreslås det at det tas inn i loven en bestemmelse om at attføringsytelsene kan stanses for den perioden meldeplikten ikke overholdes.
Når det gjelder hvor ofte mottakeren av attføringsytelser skal melde tilbake til arbeidskontoret, har departementet lagt avgjørende vekt på at meldeperioden ikke bør være lenger enn at det er overkommelig å huske de opplysningene det skal meldes om. Det foreslås på denne bakgrunn en syklus på som hovedregel 14 dager. Meldeperioden for mottakere av attføringspenger vil dermed bli den samme som for mottakere av dagpenger, men departementet foreslås gitt fullmakt til å fastsette bestemmelser i forskrift om unntak fra meldeplikten.
Komiteen viser til brev til komiteen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden av 17. februar 2000 der det går fram at det ikke finnes tallmateriell som viser hvor mange feil som skjer under dagens system med beregning og anvisning av attføringsytelser. I 1998 ble det foretatt en maskinell avstemming av anviste ytelser under yrkesrettet attføring fra arbeidsmarkedsetaten mot utbetalte ytelser fra trygdeetaten. Departementet skriver i brevet at det ble avdekket for store avvik, uten nærmere anslag på hva «stort avvik» er.
Komiteen vil vise til at det er viktig at regelverk rundt informasjonsinnhenting og utbetalingsrutiner gir en forsvarlig forvaltning og minst mulig feilutbetalinger.
Komiteen viser til fordelen ved at arbeidsmarkedsetaten nå kan overta beregningen av attføringsytelsen.
Komiteen vil understreke behovet for å ha fleksible bestemmelser om fritak fra meldeplikten, slik at tilbørlig hensyn til brukeren blir ivaretatt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet for å få samlet de ulike etatene som har ansvar for ulike trygde- og stønadsutbetalinger til ett kontor. Trygde-, arbeids- og sosialkontor må samles og gi brukere et helhetlig og velfungerende tilbud. Samtidig gis myndighetene nødvendig oversikt og mulighet til å se økonomiske ytelser, virkemidler og resultater på tvers av någjeldende sektorgrenser.
Dette medlem vil komme tilbake til behovet for sammenslåing av disse funksjonene i behandlingen av Utjamningsmeldinga.
Dersom en mottaker av attføringspenger har tapt bare en del av sin arbeidsevne, ytes det graderte attføringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av inntektsevnen som er tapt. Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen i folketrygdloven § 11-8 om at inntektsevnen må være nedsatt med minst halvparten for å få rett til attføringspenger. Når attføringspenger er tilstått, foreslår departementet at den enkelte skal kunne trappe opp arbeidsinnsatsen og beholde arbeidsinntekten såfremt inntektsevnen er redusert med minst 40 pst. I praksis innebærer dette at mottakeren kan kombinere attføringspenger og lønn i inntil 60 pst. stilling. Etter gjeldende regelverk kan attføringspenger og arbeid bare kombineres i inntil 50 pst. stilling. Til sammenligning kan også rehabiliteringspenger beholdes og graderes når arbeidsevnen i slutten av rehabiliteringsperioden er nedsatt med mindre enn 50 pst.
Bestemmelser om hvordan graderingen skal foretas, er regulert i forskrift 5. mai 1997 nr. 0428 om gradering av attføringspenger. Vurderingen av inntektsevnen etter at denne ble nedsatt, skal etter forskriften om gradering foretas individuelt ut fra en rekke forhold.
I praksis vil imidlertid faktisk arbeidet tid være det grunnlaget som gir et riktig bilde av den enkeltes inntektsevne. Opplysninger om arbeidet tid er også lett tilgjengelige og lett kontrollerbare. Vurderingen av inntektsevnen etter at denne ble nedsatt, foretas i praksis derfor i all hovedsak på bakgrunn av arbeidet tid. Etter departementets vurdering er det ikke argumenter som taler for å endre dagens praktisering av hvordan inntektsevnen fastsettes. Regelverket bør bringes i samsvar med praksis.
Bestemmelser om gradering har et slikt innhold at grunnprinsippene bør tas inn i lovteksten. Også av hensyn til systematikken i de øvrige kapitlene i folketrygdloven bør de viktigste reglene om gradering nedfelles i loven. Departementet foreslår derfor at prinsippet om å gradere etter faktisk arbeidet tid lovfestes.
I noen tilfeller er ikke faktisk arbeidet tid et godt mål på en persons inntektsevne. Dette gjelder særlig personer på attføringstiltak hvor lønn primært stipuleres på grunnlag av motivasjonsfaktorer og ikke vanlige lønnsprinsipper. Departementet foreslår derfor at inntektsevnen fastsettes og graderes på grunnlag av «produktiv arbeidstid» og ikke faktisk arbeidet tid for denne gruppen.
Det følger av folketrygdloven § 11-10 tredje ledd, at hvis gjennomføringen av attføringstiltaket gjør det vanskelig å utnytte en mulig restinntektsevne, skal det likevel kunne tilstås hele attføringspenger. Etter departementets vurdering bør denne bestemmelsen videreføres i ny lovtekst.
De høringsinstansene som uttaler seg om forslagene til gradering, er positive til at det skal kunne graderes ned til 40 pst. arbeidsevne og til at graderingen som hovedregel foretas etter arbeidet tid.
Etter dagens forskrift om gradering kan mottakeren beholde inntekt inntil 0,5 G pr. år (den såkalte friinntekten) før attføringspengene graderes. De fleste mottakere av attføringspenger vil imidlertid være i attføringstiltak på full tid og har begrenset mulighet til å ha inntekt ved siden av attføringen. For dem som likevel har adgang til å kombinere attføringen med arbeidsinntekt, kan friinntekten som kommer i tillegg til fulle trygdeytelser innebære at medlemmet ikke har økonomisk motivasjon til å komme ut av trygdesituasjonen og over i ordinært arbeid.
Regelverket for rehabiliteringspenger har ingen friinntektsordning, og mottakere av attføringspenger bør etter departementets vurdering likestilles med mottakere av rehabiliteringspenger også på dette området. Til sammenligning har heller ikke regelverket for dagpenger en friinntektsordning.
Departementet foreslår videre at friinntekten bortfaller slik at attføringspengene graderes fra første arbeidet time. Forslaget henger sammen med forslaget om å kunne øke arbeidsinnsatsen etter at attføringspenger er innvilget opp til 60 pst., slik at attføringspengene kan graderes ned til 40 pst.
Komiteen støtter forslaget om at mottaker kan kombinere attføringspenger og lønn i inntil 60 pst. stilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg for øvrig til forslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er uenig i å fjerne dagens adgang til å beholde en inntekt på 0,5 G før attføringspengene graderes. Regjeringens forslag bryter med intensjonen i ei mjukere arbeidslinje og gjør at incentivet til å prøve ut arbeidsevnen blir borte. Disse medlemmer finner risikoen for at denne endringen skal virke demotiverende og urettferdig langt større enn risikoen for at den slik mulighet skal gjøre at noen velger fortsatt tiltak framfor arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne endringen i forskriften.
I og med at Regjeringen i brev av 28. oktober 1999 til komiteen slår fast at det skal være full adgang til å starte attføring før rehabiliteringen er fullført, vil det være ulogisk å opprettholde et skille mellom ordningene på dette punktet.
Disse medlemmer viser til brev av 12. mai 2000 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet der de anbefaler å bruke timeantall framfor kroner for å angi fribeløp. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i tråd med dette:
Ǥ 10-10 tredje ledd, nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom medlemmet øker arbeidsinnsatsen med mer enn fire timer eller inntekten mer enn 1/104G per uke, skal rehabiliteringspengene graderes på nytt.
§ 11-13 nytt femte ledd skal lyde:
Medlemmet kan arbeide i inntil åtte timer pr. meldeperiode før ytelsen graderes fullt ut.»
Departementet ønsker en lovfesting av prinsippene i dagens praksis når det gjelder virkningene av avbrudd i attføringstiltak. I tillegg bør virkningen av gjentatte tilfeller av stans i ytelsen som følge av unnlatt meldeplikt, lovfestes. Dette vil bedre forutberegneligheten for den enkelte mottaker av ytelser og gi klarere kriterier for dem som skal håndheve reglene.
I tillegg er det ønskelig med en forskriftshjemmel for departementet slik at man får et bedre grunnlag for å regulere nærmere f eks hvilke avbruddsårsaker som kan godtas og hva slags dokumentasjon for avbruddet som skal kreves m.m.
Komiteen støtter forslagene i proposisjonen.
Etter gjeldende regler består rehabiliteringspenger og attføringspenger av grunnpensjon og tilleggspensjon, og blir samordnet med tjenestepensjon etter stort sett de samme regler som uførepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
Etter forslaget i proposisjonen skal rehabiliteringspenger og attføringspenger ikke lenger beregnes på samme måte som folketrygdens pensjoner. Det er derfor nødvendig å tilpasse reglene om samordning til den foreslåtte endringen, slik at det fortsatt skal være adgang til å redusere tjenestepensjonen med den delen av rehabiliteringspengene eller attføringspengene som svarer til tilleggspensjonen, dvs. den delen som overstiger grunnbeløpet.
På denne bakgrunn foreslår departementet at samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd tilpasses de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det foreslås at bestemmelsen justeres slik at den delen av rehabiliteringspengene eller attføringspengene som overstiger grunnbeløpet, skal samordnes etter de reglene som gjelder for samordning av tilleggspensjonen.
Fradraget for grunnpensjon som utgjør 3/4 av grunnbeløpet blir forholdsmessig redusert når folketrygden yter graderte rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Ved samordningen er det derfor i disse tilfellene nødvendig å legge til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. Dette foreslås presisert i lovteksten. Fribeløpet på 1/4 av grunnbeløpet vil således bli redusert like mye som i dag.
Komiteen støtter forslagene i proposisjonen.