Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at det er Stortinget som trekker opp retningslinjene for hvilke virksomheter utenfor statstjenesten som skal kunne være medlem i Statens Pensjonskasse.

Komiteen ser det derfor som en tungvint og komplisert løsning administrativt at saken skal tilbake til Stortinget for kontroll.

Komiteen slutter seg til forslaget om å overføre myndigheten til å gjøre vedtak om endelig inn- og utlemming av medlemmer i Statens Pensjonskasse fra Stortinget til departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser dette å være en oppgave som bør tilligge departementet. Flertallet forutsetter at de ansattes pensjonsrettigheter blir ivaretatt ved evt. omorganisering og fristilling av statlige virksomheter på samme måte som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning vedrørende Statens Pensjonskasse hvor partiet ønsker at dette skal være en pensjonsordning kun for statsansatte.

Disse medlemmer vil peke på at Statens Pensjonskasse allerede er uthullet i forhold til et slikt prinsipp gjennom at et stortingsflertall uten Fremskrittspartiet har innlemmet mange arbeidstakere som ikke er i et ansettelsesforhold til staten.

Disse medlemmer vil presisere at disse ytelsene er en del av lønns- og personalpolitikken, det er derfor ikke naturlig at disse forhandlingene skal ha konsekvenser for bedriften og ansatte utenfor statsforvaltningen.

Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til at virksomheter som pr. i dag er innlemmet i Statens Pensjonskasse og som endrer status og ikke lenger er/blir en del av statsforvaltningen tas ut. Sammen med at nye virksomheter utenfor statsforvaltningen ikke tilbys medlemskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre under behandlingen av St.meld. nr. 33 (1993-1994) om retningslinjer for medlemskap i Statens Pensjonskasse fremholdt at dette først og fremst skal være en pensjonsordning for ansatte i staten. Virksomheter som endrer status og som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, tidligere statsforetak som er organisert som aksjeselskap og virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelse bør ikke tilbys medlemskap.

Komiteen slutter seg til forslaget om at en oppsatt pensjonsrett skal komme til utbetaling fra samme tidspunkt som et medlems ordinære pensjonsrett. Komiteen vil vise til at dette likestiller arbeidstakere som har flere stillinger samtidig som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse med arbeidstakere som har hatt flere etterfølgende stillinger med rett til medlemskap. Komiteen vil peke på at dette fører til at det er aldersgrensen i det siste arbeidsforholdet før pensjonering som skal være bestemmende for når arbeidstakers samlede pensjon fra Statens Pensjonskasse skal komme til utbetaling.

Komiteen viser til at flere høringsinstanser som støttet dette forslaget la til grunn at pensjonsprosenten på de nye nettopensjonene skulle være minst 10 pst. Dersom departementets forslag om 9 pst. skulle føre til utilsiktede virkninger, forutsetter komiteen at departementet ser nærmere på forholdet og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag om justering av prosenten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å gjøre enke- og enkemannspensjonene fra pensjonskassen om fra bruttopensjonsytelse til nettopensjonsytelse som er unntatt fra samordning og inntektsprøving.

Flertallet ser det som positivt at denne omleggingen gir incitament til at etterlatte har egen arbeidsinntekt ved at pensjonen ikke inntektsprøves. Flertallet vil peke på at ved omlegging fra brutto til nettopensjonsytelse går man fra å ha et pensjonssy­stem som sikrer en minsteinntekt til å få et pensjonsystem som gir ytelse basert på avdødes inntekt uavhengig av den etterlattes inntekt.

Flertallet har merket seg at omleggingen i utgangspunktet er mest fordelaktig i tilfeller de avdøde hadde lav inntekt og pensjonsopptjening. Flertallet vil peke på at fordi kvinner har lavere inntekt enn menn vil imidlertid enkemenn få en noe bedre nettopensjon enn i dag.

Flertallet har merket seg at dette skal være en provenynøytral endring.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at ved å fjerne inntektsprøvingen og samordningen blir det et enklere og mer oversiktlig pensjonsystem. Dette flertallet har merket seg at ved en omlegging fjernes flere problemområder som oppstår ved samordningen, blant annet problemet med negativ effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996) om velferdsmeldingen hvor partiet påpekte at man ikke vil gå inn for endringer av etterlattepensjonen som medfører en forringelse.

Disse medlemmer ser at forslaget medfører en forenkling av regelverket, men kan ikke akseptere at dette skal gå på bekostning av pensjonsutbetalingene til de aktuelle.

Disse medlemmer viser til at forslaget om nettopensjon bygger på at det er en etterlattepensjon fra folketrygden som det ikke skal samordnes med. Meningen med forslaget er at summen av nettopensjon og etterlattepensjon fra folketrygden, for hele gruppen under ett, skal bli om lag det samme som nåværende ordning. Noen vil altså få forringet sine enkepensjonsutbetalinger.

Disse medlemmer viser til at Sosialdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om betydelig reduksjon, og på visse områder bortfall av etterlattepensjon fra folketrygden.

Disse medlemmer vil påpeke at hvis disse forslagene skulle bli vedtatt, vil de forutsetninger som forslagene om nettopensjon bygger på, bli vesentlig endret eller helt falle bort.

Disse medlemmer mener derfor at forslaget om nettopensjon til enker og enkemenn og forslagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folketrygden bør vurderes og behandles i sammenheng. Dette for å unngå vedtak på feilaktige premisser. Disse medlemmer vil derfor gå imot disse endringene, men foreslår følgende:

«Forslaget om overgang fra brutto- til nettopensjonsytelser til enke- og enkemenn utsettes inntil det eventuelt kan behandles sammen med forslagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslaget om å gjøre enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse om fra brutto- til nettopensjoner. Dette vil løse flere problemer knyttet til samordningen for denne gruppen, bl. a. problemet med «negativ effekt». Forslagene i Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) løser imidlertid ikke problemene knyttet til samordning av de ordinære tjenestepensjonene i Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer mener de ordinære ytelsene fra Statens Pensjonskasse også bør gjøres om til nettopensjoner, og viser i den forbindelse til Høyres merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996) om velferdsmeldingen.

Disse medlemmer mener det er behov for en trygghetsreform av Folketrygden, hvor tilleggspensjonene fondsbaseres slik at den enkelte får sikkerhet for at fremtidige pensjonsytelser vil stå i forhold til egen opptjening. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av Moland-utvalgets innstilling også legge frem forslag om at pensjoner fra Statens Pensjonskasse går over til å bli nettopensjoner som fondsbaseres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at alle medlemmer har bidratt til å finansiere pensjonsordningen gjennom sitt medlemskap. Flertallet mener det er rimelig å innrømme en slik rett til alle medlemmer i pensjonskassen uavhengig av alder eller om man er yrkesaktiv. Flertallet ser det som viktig at den trygghet som en enke- eller enkemannspensjon gir skal omfatte alle. Flertallet har merket seg at når det gjelder uførepensjonister vil de tilfeller hvor ekteskapet inngås i siste leveår ikke ha rett til pensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens syn på dette området. Selv om disse medlemmer ser at dette er en ordning som vil gjelde få, synes disse medlemmer det ikke er riktig å innføre en slik rett. Disse medlemmer mener enke- eller enkemannspensjon bør gis dem som i løpet av et langt yrkesliv har vært avhengig av forsørgelse til livsopphold fra den som har vært medlem av pensjonskassen. Dette vil i stor grad ikke være tilfelle når medlemmet gifter seg etter fylte 65 år.

Komiteen slutter seg til den modellen for barnepensjonen som Regjeringen foreslår. Komiteen har merket seg at denne innebærer at pensjonen gjøres om til en nettoytelse unntatt fra både samordning og inntektsprøving, med lik sats til alle barn fram til de fyller 20 år. Komiteen vil peke på at ved en slik omlegging oppnår man en vesentlig gevinst ved forenkling av beregningen av pensjonene. Komiteen vil peke på at dette også gir et mer forutberegnelig pensjonssystem.

Komiteen slutter seg til at pensjonen skal gjelde alle barn fram til de fyller 20 år uansett livssituasjon. Komiteen vil peke på at etter denne alder er det naturlig at finansiering av eventuelle studier skjer på annen måte. Komiteen ser det som rettferdig at det gis lik sats til alle barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at alderspensjon fra pensjonsordningen for statsråder ikke skal komme til utbetaling så lenge den tidligere statsråden har heltidsstilling som kommunalt ombud. Flertallet vil peke på at bortfall av pensjonen mot arbeidsinntekt som pensjonisten har, er vanlig i øvrig regelverk om pensjon.

Flertallet ser det som naturlig at det også for rett til alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder settes fram krav om ytelser fra folketrygden.

Flertallet har merket seg at styret i Pensjonsordningen for statsråder ikke har vært i funksjon fordi Statens pensjonskasse hele tiden har administrert ordningen. Flertallet slutter seg derfor til forslaget om at styret i pensjonsordningen oppheves og at dets oppgaver overføres til staten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at det gis rett til enke- og enkemannspensjon etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år, og etter et medlem som gifter seg etter å ha fått innvilget alders- eller uførepensjon og at barnepensjonene gjøres om til nettoytelser som er unntatt samordning og inntektsprøving.

Flertallet har merket seg at reglene endres tilsvarende som i Statens Pensjonskasse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at full opptjening i Statens Pensjonskasse oppnås etter 30 år, jf. § 23 i lov om Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser imidlertid til at dette ikke gjelder hvis et medlem slutter i Staten og går over i annen virksomhet.

Disse medlemmer viser til at dersom et medlem av Pensjonskassen går over i privat virksomhet etter 30 år i statens tjeneste, regner vedkommende med at ved oppnådd pensjonsalder vil full statspensjon komme til utbetaling. Slik er det imidlertid ikke, og de fleste gjeldende pensjonister blir svært overrasket når de oppdager dette.

Disse medlemmer viser til at virkeligheten er at de som slutter og går over i annen virksomhet får en opptjeningstid for full pensjon som tilsvarer tiden frem til pensjonsalder - maks. 40 år. Dette er hjemlet i § 24 2. ledd.

Disse medlemmer mener at denne ordningen er urettferdig, og mener at regelen om opptjening må være den samme for alle. Disse medlemmer viser til at loven sier at full opptjening er 30 år. Hvorvidt man bestemmer seg for å slutte i staten eller ikke etter at full opptjening er oppnådd, burde etter disse medlemmers mening ikke vedkomme Pensjonskassen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I lov om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:

§ 24 andre ledd oppheves.»

Komiteen viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, datert 3. april 2000, der komiteen blir gjort oppmerksom på en forglemmelse fra departementets side i proposisjonen som innebærer at det ikke ble foreslått å endre § 5 første ledd, tredje setning i lov om Statens Pensjonskasse. Komiteen går inn for å innarbeide endringen i § 5 første ledd, tredje setning i loven. Brevet fra departementet vedlegges innstillingen.