2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen og øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at ny lov om strålevern og bruk av stråling vil erstatte røntgenloven fra 1938, som består av kun 6 paragrafer og er en utstrakt fullmaktslov. Komiteen har merket seg at det i gjeldende lov er hjemlet fire forskrifter, og at det finnes 18 regelverk (ytterligere 1 er under utarbeiding) innenfor strålevernområdet.
Komiteen viser til at bestemmelsene inneholder detaljerte regler for bruk av strålekilder til ulike formål, og at noen av disse fremstår som forskrifter, men er ikke saksbehandlet og formelt vedtatt og kunngjort som forskrifter.
Komiteen er glad for at det nå foreligger et forslag til ny strålevernlov, og at departementet har til hensikt å revidere og redusere antall bestemmelser.
Komiteen viser videre til at forslaget også omfatter en mindre endring i lov om atomenergivirksomhet av 12. mai 1972. Komiteen har merket seg at dette forslaget er en innføring av internkontroll i slik virksomhet, og slutter seg til dette forslaget.
Komiteen har merket seg at regelverket for strålevern er sektorovergripende, og er enig i at lovgivningen ikke bør spaltes opp for å lykkes med en samlet regulering. Komiteen viser til den kompetanse som Statens strålevern innehar, og at det derfor er fornuftig å beholde dagens lovstruktur. Komiteen har merket seg at lovforslaget innebærer en videreføring av egen lov for strålevernet som opprettholder prinsippene i dagens røntgenlov, men som samtidig styrker, fornyer og utvider det rettslige grunnlaget og gir en tilpasning til dagens regelverks- og forvaltningsbehov.
Komiteen viser til at mye av det regelverk som finnes, er basert på internasjonale normer som det er vesentlig for Norge å forholde seg til, og som man har forholdt seg til i flere tiår. Komiteen mener det er viktig å ha lov- og regelverk i Norge som tar sikte på harmonisering av praksis innenfor strålevern.
Komiteen viser til at det foregår et omfattende internasjonalt standardiseringsarbeid gjennom flere internasjonale organisasjoner. Standardiseringsvirksomheten i Norge er organisert i ett sentralorgan, Norges Standardiseringsforbund, som har fem selvstendige fagorganer med ansvar på sine områder. Komiteen har merket seg at Statens strålevern er medlem av flere nasjonale tekniske komiteer, bl.a. på det røntgentekniske området, og kan påvirke standardenes innhold.
Komiteen har merket seg at det er redegjort for ulike typer stråling, både fra elektromagnetiske felt og radioaktive stoffer, og om anvendelse og virkning. Komiteen er klar over at det er en del frykt og engstelse for stråling, og finner dette forståelig. Komiteen vil imidlertid påpeke den nytteverdi og effekt stråling har i mange sammenhenger, eksempelvis for å diagnostisere alvorlige sykdommer og brukt som behandling og smertelindring.
Komiteen er klar over at strålebegrepet er omfattende langt utover røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer. Synlig lys, ultrafiolett stråling, mikrobølger, radiobølger med mer er også former for stråling.
Komiteen vil påpeke at ny teknologi stadig utvikler utstyr vi tar i daglig bruk, som f.eks. mobiltelefoner og dataskjermer, og som det er usikkerhet om har helseskadelige virkninger. Komiteen mener det er grunn til å følge denne utviklingen nøye.
Komiteen viser til at røykvarslere ikke representerer noen fare i det daglige, men tvert imot har stor nytteverdi som brannvarsler. Problem kan eventuelt oppstå på sikt når alle disse etter hvert skiftes ut fordi det ikke finnes noe system for innlevering, destruering eller eventuell revidering av disse. Komiteen vil peke på at det bør utarbeides tiltak for håndtering av slike røykvarslere og eventuelt andre produkter, slik at en får en trygg avfallshåndtering.
Komiteen er tilfreds med den grundige redegjørelse det er i proposisjonen om akutte virkninger ved bruk av stråling og de forholdsregler som tas i planlegging av strålevern og fastsettelse av vilkår for bruk av stråling. Komiteen har merket seg at særlig økt risiko for utvikling av kreftsykdom og økt risiko for genetisk betinget sykdom i senere generasjoner kan være sene virkninger etter stråling.
Komiteen viser til at bruken av strålekilder i samfunnet er omfattende, og at omgangen med slike strålekilder krever utdanning, god opplæring og bruk av registreringsmålere for å forhindre utilsiktet stråling.
Komiteen vil peke på at i tillegg har forskjellige virksomheter, sykehus, industri, universiteter m.v. en rekke vedvarende bestrålingssituasjoner som skyldes naturlige forhold, som radon, tidligere hendelser med radioaktivt nedfall etter atomsprengninger eller reaktoruhell. Komiteen viser til at slike bestrålingssituasjoner har strålevernmessig interesse og krever samfunnsmessig oppmerksomhet. Ulike metoder for måling av slike forekomster er i bruk.
Komiteen viser til eksempelvis den omfattende oppfølgingen av nedfallet etter Tsjernobylulykken som har bestått av kartlegging, doseberegninger, radioøkologiske studier og gjennomføring av tiltak. Dette har medført en betydelig samling av kunnskap om slikt nedfall som vil ha nytteverdi om lignende situasjoner skulle oppstå.
Komiteen har merket seg at det på bakgrunn av høringsuttalelser er tatt inn miljø i lovforslagets formålsbestemmelse, og slutter seg til dette. Videre viser komiteen til at det understrekes at loven ikke rettes inn mot et særskilt livsområde eller en avgrenset personkrets, men mot alle former for menneskelig aktivitet som har betydning fra et strålevernsynspunkt.
Komiteen viser til at det fra Statens strålevern er påpekt at:
«Det er av stor viktighet at stråleverntiltak implementeres ved installasjon av stråleavgivende apparatur. Det synes derfor riktig å inkludere begrepet «installasjon» i opplistingen over saklig virkeområde.»
Komiteen vil påpeke at det er av stor viktighet for strålevernet å forebygge skadevirkninger på helse og miljø, og at det derfor er en viktig forutsetning at apparater og utstyr er riktig installert og skjermet.
Komiteen har merket seg at stråling er definert som ioniserende og ikke-ioniserende stråling, og slutter seg til at loven bør gi adgang til å regulere alle relevante strålevernbehov man i dag kjenner, samt følge med på om ny kunnskap medfører behov for reguleringer på nye felter.
I den forbindelse vil komiteen vise til at høringsinstansene har sluttet seg til at loven bør avgrenses mot naturlig stråling som det synes umulig å regulere. Komiteen vil allikevel påpeke at det er ønske om en utdypende regulering av radon.
Komiteen viser til at Kongen i forskrift skal kunne bestemme om loven skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland, og at LO i høringene har påpekt at det er like stort behov for å sikre arbeidsmiljø og andre i forbindelse med stråling på Svalbard som i Norge for øvrig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det bes om at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder nærmere hvordan man skal la loven gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Flertallet mener at det bør nedsettes en slik arbeidsgruppe.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan man skal la loven gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens stortingsmelding om Svalbard ligger til behandling i utenrikskomiteen. Blant de spørsmål som skal diskuteres i forbindelse med Svalbardmeldingen, er anvendelse av norsk lovgivning på Svalbard. Disse medlemmer ser det som naturlig at departementet vurderer strålevernlovens anvendelse på Svalbard på bakgrunn av Stortingets behandling av Svalbardmeldingen. Disse medlemmer ser det som ønskelig at den nye strålevernloven i størst mulig grad blir gjort gjeldende på Svalbard.
Komiteen viser til at loven skal gjelde på norske skip, med de begrensninger som følger av folkeretten, på kontinentalsokkelen og på norske luftfartøy med mindre de befinner seg i områder underlagt andre staters høyhetsrett.
Komiteen har merket seg at dagens etablerte hjemmel for å kreve godkjenning eller melding av anlegg, apparater og materiell bør videreføres, og at dette er tatt inn i lovforslaget.
Komiteen vil påpeke at det er en forutsetning for å ivareta strålevern at de som utfører arbeidet, har kunnskap enten i form av utdanning eller opplæring. Komiteen viser til at behovet for opplæring eller utdanning vil være svært uensartet, og at det i lovs form ikke bør være for detaljert, men at det er rom for skjønn. Graden av kunnskap eller opplæring som er nødvendig for ulike typer oppgaver, må utdypes gjennom forskrifter for enkeltområder.
Komiteen har merket seg at Radiografforbundet har påpekt hvor viktig det er med krav til utdanning hos personale som anvender stråling, at de har krav på opplæring, og at det bør fastsettes minimumskrav til faglige kvalifikasjoner til de som er satt til å bruke stråling i medisinsk øyemed.
Komiteen viser til arbeidsmiljøloven om internkontroll og helsepersonelloven om forsvarlig yrkesutøvelse. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av samspill og positiv dialog mellom profesjonene som arbeider med stråling.
Komiteen viser til at vernetiltak knyttet til skjerming er mangeartet og må konkretiseres i utfyllende forskrifter, og at dette er ivaretatt i § 8. Dette kan omfatte så vel krav til konstruksjon av anlegg og kilder som driftsrutiner som ivaretar sikkerheten. Komiteen har merket seg at det foreslås hjemmel for fastsettelse av dosegrenser for relevante typer stråling.
Komiteen har merket seg at formålet med dosimetri er å overvåke at eksisterende strålenivå ligger innenfor fastsatte dosegrenser, og at nivået er betryggende lavt der dosegrenser foreligger.
Komiteen slutter seg til at hjemmelen for kravet til doseovervåking videreføres, og om generell overvåking av strålenivået på slike arbeidsplasser/områder med strålekilder. Komiteen er enig i at dette registreres og oppbevares for tilsynsformål.
Komiteen har merket seg at legeundersøkelse bare bør innføres når det anses å ha strålevernmessig gevinst, og slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg at det i store virksomheter kan være vanskelig å plassere ansvaret, og anser forslaget om lovhjemmel for å fastsette krav om organisering av strålevern for viktig.
Komiteen har merket seg at det foreslås hjemmel for å fastsette aldersgrenser for arbeid med all stråling samt tiltak tilknyttet særskilt vern av ømfintlige persongrupper.
Komiteen er tilfreds med kravet til NDT-sertifikat og strålevernbevis for personell som arbeider med stråling i privat sektor.
Komiteen har merket seg at det i loven skal fastsettes et generelt krav om forsvarlighet som et grunnleggende krav på områder der loven ikke er utfylt med presiserende normer på forskriftsnivå.
Komiteen viser til at det foreslås hjemmel for å pålegge internkontroll og internkontrollsystem, og at det blir krav til registrering av nødvendige opplysninger om dette til tilsynsformål.
Komiteen har merket seg at det redegjøres for beredskap i tilfelle atomulykker, og for organisering og mandat for Kriseutvalget ved atomulykker. Komiteen har videre merket seg at det foreslås hjemmel for at Kriseutvalget skal kunne gjennomføre pålegg i samsvar med sitt mandat.
Komiteen vil påpeke at det blir planleggingsplikt for virksomheter som kommer inn under loven for å kunne håndtere uhell eller ulykker.
Komiteen viser videre til at det er behov for et klart rettslig grunnlag for å stille krav til avfallshåndtering, som utslipp av radioaktive stoffer, og også bestemmelser knyttet til håndtering av andre strålekilder.
Komiteen er glad for at det i loven er klare krav til slik håndtering for å forebygge skadelig innvirkning på miljø og helse, og at det også vil bli stilt krav til å uskadeliggjøre stråleavgivende utstyr som tas ut av bruk.
Komiteen vil påpeke at naturlig stråling ikke kommer under lovens virkeområde, men omhandler situasjoner der naturlig ioniserende stråling er forhøyet som følge av menneskelig aktivitet.
Komiteen viser til at det i forslaget er gitt klare regler for medisinsk strålebruk med vurdering av om andre teknikker kan brukes hvis mulig, og med klare krav til jevnlig kontroll av at beregnet stråledose er i samsvar med den som faktisk gis. Komiteen viser til at stråleverntiltak vil bli gitt i utfyllende forskrifter.
Komiteen vil peke på at det i virksomheter, eksempelvis offshore, bør vurderes om andre metoder som ultralyd eller virvelstrømmer kan benyttes.
Komiteen er enig i at det er hensiktsmessig å etablere hjemmel for å regulere alle typer transport av strålekilder, men vil påpeke at autorisert personell har kompetanse til å kunne gjennomføre dette forsvarlig.
Komiteen viser til at Statens strålevern tillegges tilsynsansvaret. Komiteen vil peke på den kompetanse det har som landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Komiteen viser til at Strålevernet har utfordrende oppgaver med all den offentlige interesse som er om stråling og avfallshåndtering. Åpenhet, god informasjon og kommunikasjon er en forutsetning for trygghet og tillit, og slik framstår denne fagmyndigheten.
Komiteen viser til at denne oppgaven kan delegeres på avgrensede områder, og anser at for eksempel tilsyn med solstudioer og lignende praktisk kan ha kommunen som tilsyn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det stadig etableres private røntgeninstitutt som selger helsetjenester, og vil påpeke at disse må følges med nødvendig tilsyn og krav til forsvarlighet.
Komiteen har merket seg at det fra departementets side har blitt vurdert om atomenergiloven burde integreres i ny strålevernlov, men ikke foreslår dette. Det vises videre til at det for tiden arbeides med forberedelse av visse endringer i denne som vil komme til Stortinget på et senere tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at også andre lover er vurdert i forbindelse med forslaget til ny strålevernlov og dens betydning for andre områder.
Dette lovforslaget inneholder en endring i atomenergiloven om å etablere internkontroll og internkontrollsystem. Komiteen slutter seg til dette forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at arbeidsmiljø og sikkerhet er av like stor betydning på Svalbard, Jan Mayen og andre bilaterale land, og foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan loven kan gjøres gjeldende i disse områder.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens stortingsmelding om Svalbard ligger til behandling i utenrikskomiteen. Blant de spørsmål som skal diskuteres i forbindelse med Svalbardmeldingen, er anvendelse av norsk lovgivning på Svalbard. Disse medlemmer ser det som naturlig at departementet vurderer strålevernlovens anvendelse på Svalbard på bakgrunn av Stortingets behandling av Svalbardmeldingen. Disse medlemmer ser det som ønskelig at den nye strålevernloven i størst mulig grad blir gjort gjeldende på Svalbard.
Komiteen vil påpeke at virksomheter som anvender stråling, skal være offentlig godkjent, og at det skal være faglig ansvarlig ledelse med nødvendig kompetanse.
Komiteen viser til at Radiografforbundet i høringer understreker nødvendigheten av utdanning og opplæring.
Ved bruk av stråling i verkstedindustri, offshore og lignende er det krav til autorisasjon og strålevernbevis, mens det ikke er særskilte krav til leger eller tannleger. Lovteksten har imidlertid en klar bestemmelse om at det kan fastsettes utfyllende forskrifter om utdanning, kvalifikasjonskrav og opplæring for personer som anvender eller kommer i kontakt med stråling.
Komiteen ber Regjeringen vurdere om helsepersonell som benytter stråling, men som ikke er utdannet på dette felt, bør ta autorisasjons- og strålevernkurs.
Komiteen viser til at radioaktive røykvarslere har lang halveringstid, og at det er behov for forsvarlig håndtering av disse når de tas ut av bruk, på lik linje med andre radioaktive innretninger.
Komiteen vil påpeke at opplæring og utdanning er nødvendig for forsvarligheten, og at virksomhetene må være godkjent og ha nødvendig tilsyn.