Fjernsynsopptak som ikke anses å utgjøre noe personregister, reguleres gjennom bestemmelsene i personregisterloven §§ 37 a og b. Etter personregisterloven § 37 a er fjernsynsovervåking bare tillatt når det er saklig begrunnet ut fra hensynet til den som foretar overvåkingen. Datatilsynet har ingen sanksjonsmuligheter overfor dem som igangsetter overvåking i strid med lovens regler. Personregisterloven § 37 b setter vilkår for lagring og etterbruk av billedopptak som er gjort ved fjernsynsovervåking, og suppleres med mer detaljerte regler i forskrift.

Straffeloven § 390 b inneholder en særlig regel for automatisk personovervåking på arbeidsplasser eller offentlig sted. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for overvåking at det ved skilting eller på annen måte tydelig fremgår at stedet blir overvåket.

Utvalget foreslår at dagens regler om fjernsyns­overvåking videreføres, samtidig som de suppleres på to punkter. For det første gis Datatilsynet kompetanse til å gripe inn og stoppe overvåking som skjer i strid med loven. For det annet innføres det meldeplikt for fjernsynsovervåking som resulterer i billedopptak. Forbudet i straffeloven § 390 b foreslås flyttet til den nye personopplysningsloven.

Det er bred oppslutning blant høringsinstansene om å undergi fjernsynsovervåking strengere kontroll enn etter gjeldende rett.

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at det er behov for skjerpet kontroll med fjernsynsovervåking. Særreglene om overvåking samles i et eget kapittel VII i lovforslaget.

Både for fjernsynsovervåking med og uten billedopptak foreslår utvalget at reglene om saklighetskrav, varsling og Datatilsynets adgang til å gi pålegg skal få anvendelse. Utvalget går imidlertid bare inn for å pålegge meldeplikt for fjernsynsovervåking der det gjøres billedopptak. Departementet går inn for at også fjernsynsovervåking uten billedopptak underlegges meldeplikt.

Etter departementets syn bør en eventuell regulering av andre elektroniske overvåkingsformer enn fjernsynsovervåking gjøres til gjenstand for en særskilt utredning dersom det i lys av erfaringene med den nye personopplysningsloven viser seg å være behov for det.

Komiteens merknader

Komiteen mener det er behov for skjerpet kontroll med fjernsynsovervåking, og synes det er hensiktsmessig at særreglene for fjernsynsovervåking samles i et eget kapittel i lovforslaget.

Komiteen går inn for at det innføres meldeplikt både for fjernsynsovervåking med og uten billedopptak. For begge typer opptak er det også viktig at reglene om varsling, saklighetskrav og Datatilsynets adgang til å gi pålegg kommer til anvendelse.

Etter komiteens syn vil en ved å innføre meldeplikt for fjernsynsovervåking og ved å gi Datatilsynet mulighet til å gripe inn overfor overvåking som skjer i strid med lovforslagets behandlingsregler, gir tilsynet nye og viktig virkemidler til å kontrollere om overvåkingen som finner sted er lovlig.

For komiteen er det viktig at fjernsynsovervåking skal kunne være et tiltak i kriminalbekjempelsen, derfor er det spesielt viktig for denne type overvåking å finne den rette balansegangen i forhold til personvernet.

Komiteen peker på at iht. § 37 gjelder bl.a. reg­lene i § 9 om behandling av sensitive personopplysninger for all fjernsynsovervåking. Etter § 2 nr. 8 inkluderer sensitive personopplysninger «at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling». Av de opplysninger som defineres som sensitive, er det i første rekke denne regelen som er relevant i forhold til fjernsynsovervåking.

Komiteen peker på at når mistanke om straffbare forhold regnes som en sensitiv opplysning, vil fjernsynsovervåking som viser et lovbrudd der lovbryteren vil kunne identifiseres, for eksempel et bankran eller hærverk på en skole, i prinsippet komme inn under de særskilte behandlingsreglene for sensitive opplysninger i § 9, dvs. at man ikke vil kunne foreta overvåkingen hvis ikke vilkårene i § 9 første ledd foreligger. Komiteen mener det fremstår som meget tvilsomt om § 9 første ledd gir adgang til overvåking der det skjer et faktisk lovbrudd.

For behandling av sensitive personopplysninger som ikke er hjemlet i § 9 første (eller annet) ledd, vil det være påkrevet både med Datatilsynets samtykke etter § 9 tredje ledd og konsesjon etter § 33. Komiteen forstår § 9 tredje ledd slik at Datatilsynet ikke gis myndighet til å utforme generelle regler, men at regelen tar sikte på at Datatilsynet skal fatte avgjørelser i enkeltsaker. Enkeltsaksbehandling av tillatelser til fjernsynsovervåking er en lite hensiktsmessig fremgangsmåte, og denne regelen er derfor etter komiteens syn ikke egnet som hjemmel til å gi sær­regler for fjernsynsovervåking. Komiteen mener at forholdet uansett bør reguleres direkte i loven, ettersom det vil gi større klarhet om håndteringen av opplysninger om straffbare forhold som avdekkes ved overvåking. Komiteen peker på at overvåking, for eksempel i butikker, banker, postkontor, bensinstasjoner, skoler, særlig utsatte offentlige rom m.v., nettopp har som formål å beskytte mot, og evt. avdekke, kriminelle forhold, og at den praktiske bruken av opptakene i all hovedsak vil være knyttet til straffbare forhold.

I proposisjonen er det forutsatt at fjernsynsovervåking skal være meldepliktig på linje med annen behandling av personopplysninger, og komiteen mener dette vil være tilstrekkelig for at Datatilsynet kan holde kontroll med virksomheten, slik at konsesjonsplikt for ovennevnte forhold ikke er nødvendig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«§ 37 første ledd tredje punktum skal lyde:

Fjernsynsovervåking som har som formål å avdekke opplysninger som nevnt i § 2 nr. 8 bokstav b er likevel tillatt, selv om vilkårene i § 9 første ledd ikke er oppfylt.»

Komiteen fremmer videre følgende forslag:

«§ 37 annet ledd annet punktum skal lyde:

Konsesjonsplikten etter § 33 gjelder likevel ikke for slik fjernsynsovervåking som har som formål å avdekke opplysninger som nevnt i § 2 nr. 8 bokstav b.»

Komiteen vil understreke at den endring som her foretas er ment å lette politiets og tilsynsmyndighetens praktiske håndtering av fjernsynsovervåking der det avsløres kriminelle handlinger. Komiteen ser faren for et overvåkingssamfunn der kameraer trer inn i stedet for mennesker, og vil understreke at de lovregler som nå gis totalt sett vil innskjerpe kontrollen med fjernsynsovervåking.