I dette kapitlet drøftes ulike spørsmål knyttet til hvilke oppgaver Datatilsynet bør utføre i fremtiden og hvilken stilling Datatilsynet bør ha.

Utvalget konkluderer med at de fleste oppgavene som EU-direktivet tillegger tilsynsmyndigheten allerede i dag helt eller delvis utføres av Datatilsynet, og at dette er oppgaver som vil bli videreført i det nye lovforslaget.

Det er bred oppslutning blant høringsinstansene om at Datatilsynet i tillegg til øket kontrollvirksomhet skal ha som en viktig oppgave å bevisstgjøre folk om personvernspørsmål.

Departementet bemerker bl.a. at de nye virkemidlene som Datatilsynet får etter lovforslaget, vil stille store krav til tilsynet og nødvendiggjøre en omstilling og omorganisering av virksomheten. Det vil være naturlig å delegere kompetanse til å gi forskrifter i medhold av lovforslaget til Datatilsynet.

Etter personregisterloven § 2 er Datatilsynet et «frittstående organ underordnet Kongen og det departement Kongen fastsetter», dvs. Justisdepartementet. Datatilsynet er et forvaltningsorgan og enkeltvedtak som Datatilsynet fatter, kan klages inn for Justisdepartementet.

Artikkel 28 nr. 1 i EU-direktivet krever at tilsynsmyndigheten skal kunne utøve sine funksjoner i «full uavhengighet». Det er under utføringen av tilsynsoppgavene at tilsynsmyndigheten skal være uavhengig av regjeringen/departementet, og uavhengigheten skal være faglig og ikke administrativ.

Utvalget mener at Datatilsynet rent administrativt bør være underlagt Justisdepartementet også i fremtiden, og at departementets instruksjonsmyndighet på samme måte som i dag er begrenset til rent organisatoriske og administrative forhold. Utvalget foreslår at Datatilsynets uavhengighet i faglige spørsmål skal komme tydelig frem i selve lovteksten.

Utvalget er delt i to like store fraksjoner i spørsmålet om Datatilsynet fremdeles bør ha et styre. Den ene fraksjonen mener at det ikke vil være behov for å opprettholde dagens styreordning når det opprettes en bredt sammensatt og faglig kompetent klageinstans (Personvernnemnda). Den andre fraksjonen går inn for å beholde dagens ordning med et bredt sammensatt og faglig kompetent styre bl.a. fordi tilsynet ikke lenger er underlagt direkte politisk styring fra regjeringen. Denne fraksjonen ønsker derfor et styre som i tillegg til å forberede klagesaker, skal behandle og treffe avgjørelser i saker av prinsipiell karakter og fastsette de forskriftene som Datatilsynet måtte få ansvar for å utforme.

Et samlet utvalg går inn for at Datatilsynets direktør fremdeles bør være en uavsettelig embetsmann som utnevnes av regjeringen, og at regjeringen bør ha anledning til å ansette direktøren på åremål.

Utvalget går inn for at det fremdeles bør være adgang til å få overprøvd Datatilsynets avgjørelser administrativt, men foreslår å opprette en ny klageinstans - Personvernnemnda - som er rettslig uavhengig av regjeringen og Justisdepartementet. Forslaget har delvis sin bakgrunn i EU-direktivets krav om full uavhengighet. Nemnda underordnes Justisdepartementet når det gjelder rent administrative spørsmål. Et flertall i utvalget mener at nemnda bør bestå av fem medlemmer som oppnevnes av Kongen, mens et mindretall mener at man i en nemnd på syv medlemmer bør dele oppnevningskompetansen mellom Kongen (fem medlemmer) og Stortinget (leder og nestleder som begge skal være jurister). Under behandlingen av personregisterloven var det ikke flertall i Stortinget for å gi Stortinget kompetanse til å oppnevne medlemmer i Datatilsynets styre.

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at Datatilsynet skal være et faglig uavhengig organ som rent administrativt er underlagt Justisdepartementet. Høringsinstansene er delt i spørsmålet om Datatilsynet fremdeles bør ha et styre, hvem som bør utpeke medlemmene av den nye klagenemnda, og hvor mange medlemmer nemnda bør ha. Noen få høringsinstanser stiller seg skeptisk til å opprette en klagenemnd i det hele tatt. Av dem som har uttalt seg om styrespørsmålet, går et flertall inn for at Datatilsynet fremdeles bør ledes av et styre. Det er også et klart flertall for forslaget om å opprette en egen klagenemnd. Datatilsynet og Norges Forsikringsforbund mener at klagenemnda ikke bør kunne omgjøre Datatilsynets avgjørelser av eget tiltak.

Departementet mener det ikke er naturlig å karakterisere Datatilsynet som en ombudsinstans, men som et forvaltningsorgan som skal være faglig uavhengig av regjeringen med særskilt vide fullmakter. I en såpass liten organisasjon som Datatilsynet vil det kunne fremstå som unødvendig byråkratiserende med et styre. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til å opprettholde et styre i Datatilsynet.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at Datatilsynets direktør også i fremtiden bør være en embetsmann, og at regjeringen får anledning til å utnevne direktøren på åremål.

Utvalgets forslag om å opprette en egen nemnd til å behandle klager over Datatilsynets avgjørelser vil styrke Datatilsynets uavhengighet, og - slik departementet ser det - sikre en kvalitativ og upartisk klagebehandling. Departementet foreslår at klagenemnda skal behandle klagesaker og dessuten ha adgang til å omgjøre avgjørelser av eget tiltak. Personvernnemnda skal kunne prøve alle sider av saken.

Selv om det vil opprettholde et klarere skille mellom forvaltningsmyndigheten og Stortinget å legge oppnevningsmyndigheten i sin helhet til Kongen, er departementet enig med de av utvalgsmedlemmene og høringsinstansene som mener at Stortinget bør oppnevne klagenemndas leder og nestleder. Nemnda bør i så fall ha syv medlemmer. Det er en forutsetning at nemndsmedlemmene oppnevnes ut fra faglige kvalifikasjoner og ikke partipolitisk tilhørighet, og lederen og nestlederen bør ha juridisk embetseksamen. Medlemmenes funksjonstid kan naturlig settes til fire år med adgang til gjenoppnevning én gang. Administrativt foreslås nemnda lagt under Justisdepartementet. Nemnda skal være rettslig uavhengig av departementet, slik at departementet verken kan instruere i enkeltsaker eller gi generelle instrukser om lovtolking og skjønnsutøving.

Komiteens merknader

Komiteen mener at en omstilling og omorganisering av Datatilsynets virksomhet er nødvendig som en følge både av de virkemidler Datatilsynet får etter dette lovforslaget, og den økte fokuseringen på etterfølgende kontrolltiltak. I denne sammenheng legger komiteen også stor vekt på tilsynets viktige oppgave å bevisstgjøre folk om personvernspørsmål.

Komiteen viser til at det på enkelte områder kan være aktuelt å delegere kompetanse til å gi forskrifter til Datatilsynet. Komiteen understreker at det ved en slik delegering fortsatt vil være statsråden som er formelt ansvarlig for regelverket.

Komiteen legger stor vekt på EU-direktivets krav om «full uavhengighet» for tilsynsmyndigheten under utøvelsen av sine funksjoner, og mener at dette bør ligge til grunn for den norske organiseringen av tilsynsmyndigheten.

Komiteen støtter utvalgets forslag om å oppnevne en egen klagenemnd (Personvernnemnda) til å behandle klager over Datatilsynets avgjørelser. Etter komiteens mening styrker dette oppfyllelsen av kravet om tilsynsmyndighetens «fulle uavhengighet». Komiteen er enig i at Personvernnemnda skal behandle klagesaker og også ha adgang til å omgjøre saker av eget tiltak. Nemnda må etter komiteens mening kunne prøve alle sider av en sak. Komiteen vil dessuten understreke nødvendigheten av at nemnda rent fysisk får en plassering utenom Datatilsynets lokaler, dette for å understreke de to tilsynsmyndighetenes selvstendige posisjoner.

På samme vis som Datatilsynet rent administrativt skal ligge under departementet, må det samme etter komiteens syn være tilfelle for Personvernnemnda. I diskusjonen om nemndas størrelse og hvordan den skal oppnevnes, lander komiteen på samme konklusjon som Justisdepartementet: Nemnda skal ha syv medlemmer, fem oppnevnt av Kongen, leder og nestleder oppnevnes av Stortinget og at de to sistnevnte skal være jurister. Komiteen vil understreke at nemndmedlemmene skal oppnevnes ut fra faglige kvalifikasjoner og ikke partipolitisk tilhørighet.

Komiteen slutter seg til forslaget om at Datatilsynets direktør fortsatt skal være embetsmann, og at regjeringen kan utnevne direktøren på åremål.

Spørsmålet om Datatilsynet skal ha et styre eller ei, er etter komiteens mening vanskelig. Gode grunner og argumenter kan gis både for og imot et fortsatt styre, noe diskusjonen i utvalget og et utvalg delt i to like fraksjoner med tydelighet viser. Komiteen viser bl.a. til at argumentet om å ha både et fortsatt faglig kompetent styre og en faglig kompetent klagenemnd vil innebære en tre-instans behandling av alle klagesaker. Dette taler imot fortsatt å ha et styre.

På den annen side kan komiteen se behovet for en bred styrebehandling av prinsipielle og viktige personvernspørsmål som knytter seg til andre saker enn klagesaker, og som ikke vil bli behandlet i det nye klageorganet.

Komiteen er enig i Justisdepartementets karakteristikk av Datatilsynet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan med særskilt vide fullmakter. At Personvernnemnda på eget initiativ skal kunne omgjøre saker, og at vi nå får en lov med langt flere materielle regler, er argumenter som for komiteen taler mot fortsatt opprettholdelse av et styre. Dessuten deler komiteen departementets oppfatning om at i en såpass liten organisasjon som Datatilsynet vil det kunne virke veldig byråkratisk fortsatt å opprettholde et styre.

På dette grunnlag kommer komiteen til samme konklusjon som departementet om at en ikke finner det nødvendig å opprettholde et styre i Datatilsynet.

Når det gjelder myndigheten til endelig avgjørelse om sletting av registre og materiale med historisk verdi, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, at Personvernnemnda ikke skal være siste klageinstans. Ut fra den store nasjonale interesse og betydning en slik avgjørelse kan ha, synes flertallet det er riktig at myndigheten til å fatte en slik avgjørelse kan overprøves i to instanser, og at den endelige avgjørelsen legges til Regjeringen. Med et overordnet faglig ansvar for både personvernlovgivningen og arkivloven vil departementsbehandling av saker hvor personvernhensyn må veies mot hensynet til bevaring av historiske data for ettertiden, utgjøre en ekstra sikkerhet for en særlig grundig behandling av saken.

Flertallet fremmer følgende forslag til endring i § 42 i tråd med dette:

§§ 42 fjerde ledd skal lyde:

Avgjørelser som Datatilsynet fatter i medhold av §§ 9, 12, 27, 28, 30, 33, 34, 35, 44, 46 og 47 kan påklages til Personvernnemnda. Avgjørelser som fattes i medhold av §§ 27 eller 28 kan påklages videre til Kongen dersom avgjørelsen gjelder personopplysninger som behandles for historiske formål.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har stor forståelse for verdien av historisk materiale. Det er viktig at slikt materiale kan bevares for ettertiden. Disse medlemmer vil imidlertid vise til EUs personverndirektiv og det krav som der stilles til tilsynsmyndighetens uavhengighet. For å sikre tilsynsmyndighetens uavhengighet er det viktig at alle avgjørelser over klager på vedtak fra Datatilsynet avgjøres i Personvernnemnda. Disse medlemmer mener at nemndas sammensetning bør avspeile det viktige hensyn til bevarelse av historisk materiale, ved at det i nemnda oppnevnes en person fra dette miljøet. Personvernnemnda skal årlig orientere Kongen om sin virksomhet. Det vil i den sammenheng være adgang til å se hvorvidt dette viktige hensyn er tilstrekkelig ivaretatt.

Disse medlemmer vil etter dette stemme imot forslaget til nytt annet punktum i § 42 fjerde ledd.