Konkurranseloven trådte i kraft 1. januar 1994. Blant annet utviklingen av EØS’ konkurransepolitikk i de senere år tilsier, etter regjeringens syn, en bred gjennomgang av norsk konkurransepolitikk og den norske konkurranseloven. En bred gjennomgang av konkurransepolitikk og lovverk vil erfaringsmessig ta tid. Gjennomgangen av konkurranselovgivningen i Norge bør etter regjeringens oppfatning foregå parallelt med arbeidet i EU. Resultatene av denne gjennomgangen vil derfor antakelig ikke føre til lovendringer før i 2002. Erfaringen med konkurranseloven har imidlertid vist at det før den tid er behov for å foreta enkelte endringer av teknisk karakter og enkelte endringer som er nødvendig for å gjennomføre en effektiv konkurransepolitikk.

De viktigste forslagene til endringer i konkurranseloven som fremmes er følgende:

• Regjeringen foreslår en hjemmel i konkurranseloven § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv slik at Konkurransetilsynet midlertidig kan forby gjennomføringen av et bedriftserverv og treffe andre midlertidige tiltak som anses nødvendig inntil tilsynet endelig har vurdert ervervet. Hjemmelen til vedtak om midlertidig forbud eller andre nødvendige tiltak innebærer at Konkurransetilsynet må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak både med hensyn til om det anses nødvendig å treffe slikt vedtak og hvilke tiltak som i så fall anses nødvendige for å sikre at formålet med fusjonskontrollen oppnås. Vedtak om midlertidig tiltak kan da tilpasses behovet i den konkrete saken som er under vurdering. I vurderingen av om det vil være nødvendig å treffe et slikt vedtak, må tilsynet ha en vid skjønnsadgang. Praksis har vist at mens tilsynet vurderer inngrep mot et bedriftserverv etter konkurranseloven § 3-11, kan partene i ervervet integrere de involverte bedriftene på en slik måte at det er vanskelig eller umulig for tilsynet å gripe inn mot ervervet på en effektiv måte. Det vises til at vedtak om midlertidig tiltak vil være aktuelt for svært få av alle de bedriftserverv som gjennomføres hvert år. Det er således en hjemmel som forutsettes benyttet kun unntaksvis.

• Det foreslås videre en ny § 1-8 og en endring i § 6-1 i loven slik at Konkurransetilsynet gis hjemmel til å innhente opplysninger og utveksle, også taushetsbelagte, opplysninger med andre staters konkurransemyndigheter. Det er en forutsetning at dette er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser i avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Det er videre en forutsetning at mottaker bare kan videreformidle opplysningene etter samtykke fra Konkurransetilsynet. Bestemmelsene er nødvendige for å effektivisere arbeidet med å bekjempe internasjonale konkurransereguleringer i samsvar med anbefalinger fra OECD.

• Det foreslås også en ny § 1-7 om at lovens forbud mot samarbeid ikke skal komme til anvendelse på samarbeid som er omfattet av et gruppeunntak eller individuelt unntak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3. Forslaget kodifiserer Konkurransetilsynets praksis. Den er bl.a. basert på en tolking av forrangsprinsippet i EØS-loven § 2 og lojalitetsplikten i EØS-avtalen artikkel 3. Enkelte EU-land, bl.a. Danmark og Storbritannia, har også lovregulert forholdet mellom unntak etter EF-traktaten artikkel 81 nr. 3 og nasjonal konkurranselovgivning på tilsvarende måte. Forslaget vil redusere næringslivets usikkerhet på dette punkt.

• Forbudet mot fastsetting eller påvirkning av priser, avanser og rabatter i § 3-1 annet ledd og unntaket fra forbudet i fjerde ledd foreslås endret, slik at bestemmelsen også omfatter leverandører av tjenester. Endringen vil innebære at leverandører av tjenester, på samme måte som leverandører av varer, ikke kan fastsette eller påvirke sine videreforhandleres priser på annen måte enn ved å fastsette veiledende priser.

I tillegg foreslås det flere mindre endringer som dels er en presisering av gjeldende rett og dels er oppretting av feil og mangler ved konkurranseloven som er avdekket etter at den ble vedtatt.

En har vurdert ytterligere endringer i loven, men er kommet til at disse bør tas opp i sammenheng med en planlagt større lovrevisjon. Det gjelder bl.a. endringer i klageordningen etter konkurranseloven som Stortinget, i vedtak 19. mai 1998, ba regjeringen vurdere både ut fra et konkurransepolitisk og et forvaltningspolitisk perspektiv.

Det er imidlertid foretatt en foreløpig vurdering av klageordningen. Vurderingen konkluderer med at det ikke umiddelbart er behov for en endring, men at utviklingen i retning av desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler for foretak kan reise spørsmål om organisering av konkurransemyndigheten, herunder klageordningen. Videre har omreguleringen av tunge sektorer, eksempelvis kraft, tele og post, som er foretatt og fortsatt pågår, aksentuert rollekonflikten mellom staten som eier og regulator. Det kan ha betydning for synet på klageordningen etter konkurranseloven.