7. Endringer i domstolloven kap. 11 om disiplinær- og tilsynsordningen for advokater
- 7.1 Endringer i sammensetningen av Advokatbevillingsnemnda
- 7.2 Tilsyns- og disiplinærorganenes rettslige stilling
- 7.3 Presisering av tilsynsområdet for Tilsynsrådet etter domstolloven § 225
- 7.4 Presisering av hvilken kompetanse Disiplinærnemnda har etter domstolloven § 227
- 7.5 Utvidet klagerett til Disiplinærnemnda ved manglende tilbakebetaling av for mye betalt salær
Advokatbevillingsnemnda skal bestå av tre medlemmer: lederen for styret i Tilsynsrådet, lederen for Disiplinærnemnda og en særskilt oppnevnt leder som skal være dommer. Det har vist seg at denne sammensetningen skaper et habilitetsproblem fordi sakene som skal behandles av Advokatbevillingsnemnda, tidligere er behandlet av enten Tilsynsrådet eller av Disiplinærnemnda.
Departementet ga i høringsbrev uttrykk for at nemnda bør være sammensatt av tre medlemmer uten tilknytning til Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnda. Ett av medlemmene bør fortsatt være praktiserende advokat, og de andre to dommere.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot at det blir gjort en endring i sammensetningen av Advokatbevillingsnemnda. Borgarting lagmannsrett foreslår likevel at det tredje medlemmet hverken bør være dommer eller advokat, men representere det rettssøkende publikum.
Departementet foreslår etter dette at Advokatbevillingsnemnda bør ledes av en dommer og at ett av medlemmene skal være praktiserende advokat. Det bør ikke være noen særlige kvalifikasjonskrav for det tredje medlemmet.
Det vises til forslaget til endringer i domstolloven § 226 første ledd.
Komiteen er enig den foreslåtte endringen, siden dette forhindrer habilitetsproblemer.
Det kan oppstå spørsmål om hvem som er riktig saksøkt ved søksmål mot tilsyns- og disiplinærorganene. Departementet foreslår at det er staten ved henholdsvis Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnda eller Advokatbevillingsnemnda som skal være riktig saksøkt ved slikt søksmål.
Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.
Det vises til lovutkastet med endringer i domstolloven § 225, § 226 og § 227.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har oppført seg i strid med domstolloven «eller annen lov», kan Tilsynsrådet gi vedkommende en irettesettelse. Tilsynsrådet har også kompetanse til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med reglene i advokatforskriften, andre bestemmelser i eller i medhold av lov og i samsvar med god advokatskikk.
I høringsbrev foreslo departementet at domstolloven § 225 skulle endres slik at Tilsynsrådet bare skulle ha adgang til å gi irettesettelser m.m. ved brudd på reglene i domstolloven kap. 11 om advokater og bestemmelser gitt i medhold av dette kapittelet, ikke ved brudd på annet regeleverk.
Ingen av høringsinstansane hadde innvendinger mot forslaget.
Departementet har imidlertid kommet til at Tilsynsrådet må ha adgang til å slå ned på brudd også på andre regler enn reglene i domstolloven kap. 11, f.eks. ved brudd på rettshjelpsloven. Det foreslås derfor ikke en endring i samsvar med høringsbrevet, men at det i stedet presiseres at også brudd på regler gitt i medhold av lov kan gi Tilsynsrådet grunnlag for å gi en advokat irettesettelse eller advarsel, eller foreslå for Advokatbevillingsnemnda at advokatbevillingen kalles tilbake.
Komiteen viser til at Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at advokatene driver sin advokatvirksomhet lovlig, avgrenset mot andre tilsynsorganers oppgaver. Dette kan medføre at Tilsynsrådet må slå ned på brudd på andre lover enn domstolloven, som for eksempel rettshjelpsloven, og også regler gitt med hjemmel i andre lover. Komiteen slutter seg derfor til forslaget.
Disiplinærnemnda har uttrykkelig hjemmel til å gi en irettesettelse til en advokat som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller i strid med domstolloven eller annen lov, og i alvorlige tilfeller kan nemnda gi en advarsel. Advokatforeningen har pekt på behovet for å ha en klar hjemmel også for en tredje reaksjonsform som ofte er benyttet, «kritikk for opptreden i strid med god advokatskikk». Departementet foreslo i høringsbrevet at en slik hjemmel tas inn i domstolloven § 227.
Tilsynsrådet mener at forslaget bryter med prinsippene for det samordnede reaksjonssystemet som er nedfelt i domstolloven. Øvrige instanser har ikke innvendinger til forslaget.
Departementet viser til at Disiplinærnemnda selv har sagt at det er behov for en mildere reaksjonsform enn irettesettelse eller advarsel, og følger opp forslaget.
Komiteen er i tvil om det er behov for tre grader av reaksjonsform når Disiplinærnemnda fastslår at en advokat har opptrådt i strid med lov eller god advokatskikk. Komiteen har imidlertid merket seg at dette er et ønske fra nemnda, og at en tredje, mildeste reaksjonsform, nemlig «kritikk», allerede i dag er en mye brukt reaksjonsform. Komiteen støtter derfor at denne reaksjonsformen lovhjemles, men vil understreke at det ikke må bety at de strengere reaksjonsformene brukes i mindre grad der det er grunnlag for å anvende dem.
Pålegg fra Disiplinærnemnda om tilbakebetaling av salær og saksomkostninger er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsvarende vedtak i de regionale disiplinærutvalgene er derimot ikke tvangsgrunnlag. Erfaring har vist at enkelte advokater nekter å følge pålegg fra et regionalt utvalg om å betale tilbake salær.
For å løse dette problemet foreslås det å innføre en klagerett til Disiplinærnemnda for klienter som ikke får tilbakebetalt salær på tross av avgjørelse tatt av et regionalt disiplinærutvalg.
Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til forslaget.
Det vises til forslaget til endringer i domstolloven § 227.
Komiteen støtter forslaget. Forhåpentlig vil vissheten om at også avgjørelser i de regionale disiplinærutvalgene kan føre til tvangsutlegg etter en klage, føre til at flere advokater vil følge pålegg fra regionale disiplinærutvalg om å betale tilbake salær.