6. Effektivisering av bøtestraffen
- 6.1 Innledning
- 6.2 Utvidet hjemmel for inndriving av bøtestraff
- 6.3 Foreldelse av bøtestraff
- 6.4 Forlengelse av perioden for utleggstrekk ved inndrivelse av bøtestraff
Departementet foreslår ulike lovendringer som kan effektivisere inndrivingen av bøter, blant annet ved forlenget periode for utleggstrekk og lengre frist for foreldelse.
Komiteen ser positivt på at man søker å finne grep som kan gjøre innkreving av bøter og andre pengekrav som er tilkjent i en straffesak mer effektiv. Bøter er en hyppig brukt straffereaksjon, og det er viktig at straffen faktisk blir gjennomført. Står det mange ubetalte bøter, vil folk lett kunne miste respekten for denne typen straffereaksjon.
Lønnstrekk er en effektiv form for innkreving overfor lønnsmottakere, men fungerer ikke like godt der den bøtelagte er selvstendig næringsdrivende eller et foretak. I slike tilfeller må inndrivingen skje gjennom den alminnelige namsmann. Dette er en relativt dyr og arbeidskrevende innkrevingsmåte.
Basert på forslag fra Riksadvokaten for å lette inndrivingen, ble det i høringsbrev foreslått at Statens Innkrevingssentral skulle få adgang til selv å ta utleggspant der rettsvern kan gis ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, og tvangsforretningen kan skje ved en kontorforretning ved Innkrevingssentralen.
De fleste høringsinstanser støtter forslaget. Den Norske Advokatforening uttaler at det ikke er uproblematisk at alle krav som tilkjennes i en straffesak, for eksempel fornærmedes erstatningskrav, skal ha en privilegert stilling i forhold til andre krav.
Departementet mener at hensynet til de alminnelige kreditorene ikke taler avgjørende mot høringsforslaget, når det begrenses til krav tilkjent i en straffesak, men departementet har justert ordlyden noe i forhold til høringsbrevet.
Det vises til forslaget om endring i straffeprosessloven § 456.
Komiteen er enig i det endelige forslaget. Ut fra prinsippet om likhet for loven, er det viktig at myndighetene har like god mulighet til å tvangsinndrive boten fra en selvstendig næringsdrivende som fra en lønnsmottaker. Komiteen viser dessuten til at å gå veien om namsmannen både er tungvint og dyrt. Skyldneren kan risikere at rettsgebyret hos namsmannen er større enn boten, mens en direkte tvangsinndriving fra Statens Innkrevingssentrals side er gratis for skyldneren.
Komiteen har merket seg at Riksadvokaten peker på at vi kan forvente en økende bruk av foretaksbøter. Komiteen mener at det ytterligere aktualiserer en mer effektiv tvangsinndriving overfor selvstendig næringsdrivende.
Etter gjeldende rett foreldes bøter tre år etter at boten er endelig, men etter fem år dersom boten er større enn 3 000 kroner. Foreldelsesfristen for bøter kan ikke avbrytes, og boten faller bort ved utløpet av foreldelsesfristen. Riksadvokaten mener det er uheldig - både av sosiale grunner og effektivitetshensyn - om bøtelagte må settes inn til delvis subsidiær avsoning av boten alene av den grunn at inndrivelse ikke kan skje innen foreldelsesfristens utløp.
På denne bakgrunn sendte departementet på høring flere alternative forslag til lovendringer som kunne bidra til å effektivisere bøtestraffen. Ett av alternativene var innføring av regler om avbrudd av foreldelsesfristen ved inndriving eller forsøk på inndriving. Et annet alternativ var å omformulere bestemmelsen om foreldelse av bøter ved en felles foreldelsesfrist for alle bøter uten hensyn til størrelsen på f.eks. 5 eller 10 år.
Straffelovkommisjonen har foreslått at bøter skal foreldes etter 5 år uten adgang til fristavbrudd, at dagens regler om subsidiær fengselsstraff skal falle bort, og at forhørsretten bare i visse tilfeller skal kunne fastsette en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 90 dagers fengsel.
Høringsinstansene har ulike oppfatninger om forslagene i høringsbrevet.
Departementet har kommet til at det bør innføres en foreldelsesfrist for alle bøter på 10 år uten adgang til fristavbrudd. En eventuell subsidiær frihetsstraff skal foreldes særskilt etter fem år.
Det vises til forslaget om endring av straffeloven § 74.
Komiteen slutter seg til at det skal være den samme foreldelsesfrist uavhengig av botens størrelse.
Komiteen er enig i vurderingen av at det ikke er heldig å innføre regler om avbrytelse av foreldelsesfristen. Det kan medføre at en bot hefter på en skyldner i årevis, kanskje livet ut. Det er ikke i samsvar med at andre straffereaksjoner foreldes, for eksempel foreldes fengselsstraff på opptil ett år, etter fem år. Dessuten vil komiteen peke på at jo lenger det er siden lovbruddet ble begått, jo mindre virkning har sannsynligvis gjennomføringen av straffereaksjonen. Disse hensynene peker også i retning av at foreldelsesfristen ikke bør være altfor lang. Fem år bør normalt være lang nok tid for Statens Innkrevingssentral til å gjennomføre tvangsinndriving av boten, og det ville til dels innebære en lengre frist enn dagens regler. Komiteen har merket seg at Straffelovkommisjonen i NOU 1992:23 går inn for en foreldelse etter fem år, men at Statens Innkrevingssentral blant flere mener at ti år er mer hensiktsmessig.
Komiteen ser betenkeligheter med en så lang frist som ti år, men viser til at departementet også foreslår en forlenging av perioden for utleggstrekk ved inndrivelse av bøtestraff til fem år. Komiteen viser i den sammenhengen til at det i dag er adgang til å trekke skattekrav fra lønn i fem år, og mener at det også bør gjelde for betaling av bøter. Komiteen regner med at det ikke vil være mulig dersom foreldelse inntrer etter fem år, ettersom det vil ta en del tid før slikt utlegg blir iverksatt. Komiteen ser derfor at det kan ta mer enn fem år å tvangsinndrive kravet, og slutter seg derfor til forslaget om en foreldelsesfrist på ti år.
Et utleggstrekk til inndrivelse av bøter er begrenset til to år. Departementet foreslår å forlenge denne trekkperioden til fem år.
De fleste av høringsinstansane som uttaler seg, støtter forslaget.
Departementet følger opp forslaget, jf. dekningsloven § 2-7.
Komiteen viser til sine merknader under forrige punkt.