Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg 3: Brev fra finansminister Gudmund Restad til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 5. november 1999:

Jeg viser til brev av 21. oktober 1999 hvor det reises en del spørsmål i forbindelse med ovennevnte forslag.

Spørsmål 1: Hvor mange båter forutsatte man lå til grunn for registrering ved opprettelsen av registeret og hva er dette antallet i dag?

En interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet anslo i 1992 at det fantes om lag 500 000 registreringspliktige småbåter. Anslaget var bl.a. basert på følgende elementer:

  • politiets registre med fratrekk av anslått feilmargin i disse registre

  • tillegg for seilbåter som ikke var registreringspliktig etter det gamle regelverket

  • tillegg for båter som ikke var registrert etter de regler som gjaldt den gang

Spørsmål 2: Hvor mange registreringer/omregistreringer (årlig) lå til grunn for opprettelsen av den selvfinansierende ordningen og hva er dette antallet i dag?

Nevnte arbeidsgruppe anslo i 1992 at om lag 25 000 - 30 000 båter skifter eier i løpet av året.

I 1993 ble det ifølge Justisdepartementets statistikk registrert 21 800 båter. Seilbåter var ikke med i statistikken da disse ikke var registreringspliktige. I tillegg kom de som unnlot å registrere båtene sine.

Statistikk basert på antallet forekomster i småbåtregisteret viser at det i 1999 vil bli foretatt ca 18 000 omregistreringer. Prosentmessig utgjør dette ca 6 - 6,5 % av forekomstene i småbåtregisteret pr i dag. Registeret er imidlertid i en oppbyggingsfase, og inneholder derfor ikke det forventede antall registreringer. Når registeret er fullt utbygd, dvs når alle registreringspliktige fartøy er registrert, kan man i et normalår forvente ca 33 000 – 35 750 omregistreringer. Dette under forutsetning at det finnes om lag 550 000 registreringspliktige småbåter. På grunnlag av tall fra Norges Båtbransjeforbund og Statistisk sentralbyrå, antar Toll- og avgiftsdirektoratet at antallet nyregistreringer i et normalt år vil ligge på ca. 15 000. Samlet vil antallet gebyrutløsende registreringsforretninger i et normalår kunne ligge mellom 48 000 – 50 750.

Spørsmål 3: Hvor mange vrakinger av båter antok man ble gjennomført årlig ved opprettelsen av båtregisteret og hva er anslaget i dag?

Det finnes ikke tall for hvor mange båter som ble vraket årlig ved opprettelsen av Det sentrale småbåtregisteret. Det finnes heller ikke anslag for hvor mange båter som blir vraket i år. Fra Justisdepartementets statistikk går det fram at det til politiet i 1993 ble meldt ca 10 000 båter til vraking.

Spørsmål 4: Hvor mange nye båter selges hvert år?

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble det i 1998 importert 7 600 registreringspliktige båter. Dette omfatter både nye og brukte fartøyer. I tillegg tilførte innenlandsk tilvirkning det norske marked 6 500 båter (eksporttall er fratrukket). Dette gir et totalt antall på 14 100 båter. Dersom det ses bort fra den forholdsvis beskjedne bruktimporten som finner sted gjenspeiler dette også omsetningen av nye båter. Et anslag på 15 000 pr år skulle derfor være realistisk. Antallet selvbygde båter inngår ikke i dette anslaget.

Spørsmål 5: Hvor mange brukte båter omsettes (årlig) med innbetaling av moms?

Forbruker/båteier som selger båten sin selv skal ikke oppkreve merverdiavgift. Selges båten gjennom et profesjonelt salgsledd (avgiftspliktige videreforhandlere), eksempelvis gjennom kommisjonær, skal det oppkreves merverdiavgift. For å unngå avgiftskumulasjon kan kommisjonæren velge å benytte sin avanse som avgiftsgrunnlag i stedet for salgsvederlaget. Avansen utgjør differansen mellom innkjøpspris og salgspris.

Det eksisterer i dag ikke statistikk over hvor mange merverdiavgiftspliktige omsetninger av brukte båter som finner sted årlig.

Spørsmål 6: Hvor stor antok man registreringsavgiften ville bli ved opprettelsen av registeret, og hva er anslaget i dag?

I 1992 viste anslag at et gebyr på registrering kunne bli mellom 180 og 200 kr.

Et gebyr skal i utgangspunktet dekke driftskostnadene ved registeret i et «normalår». Årlige driftsutgifter for småbåtregisteret fremover er foreløpig beregnet til ca. 13,5 mill. kr.

Legger man anslaget over antall gebyrutløsende registreringsforretninger (48 000 – 50 750) ovenstående til grunn, vil et gebyr utgjøre i størrelsesorden 270 - 300 kroner. Departementet vil imidlertid vurdere nærmere spørsmålet om størrelsen på et gebyr herunder beregningsgrunnlaget. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Finansdepartementet varsler Regjeringen at en vil vurdere tidspunktet for å iverksette et slikt gebyr.