Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen om et nytt delpensjonssystem for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt basert på et såkalt pro rata-prinsipp. Flertallet vil peke på at dette innebærer at pensjonen blir fastsatt i forhold til hvor mye arbeidsinntekten blir satt ned. Dersom arbeidsinntekten f.eks. utgjør 65 pst. av tidligere inntekt, vil pensjonen tilsvare 35 pst. av full pensjon.

Flertallet vil vise til at Regjeringen foreslår å endre nåværende lov for å innskrenke muligheten for AFP- pensjonistene å få høyere disponibel inntekt når yrkesaktiviteten blir redusert enn om de var fullt yrkesaktive. Flertallet er enig med Regjeringen i at det må være mindre lønnsomt å ta ut pensjon enn å arbeide. Flertallet viser også til at det for tiden er mangel på arbeidskraft i Norge. Det vil også av den grunn være uheldig å ha ordninger som oppmuntrer til å slutte i arbeid.

Flertallet har merket seg at Førtidspensjonistutvalget i sin begrunnelse for å opprette AFP viser til hensynet til eldre arbeidstakere som var slitne etter lange yrkeskarrierer. Reglene ble utformet for å tilsvare uførepensjon. Utvalget viser imidlertid til at AFP på grunn av sine gunstige regler har utviklet seg til å bli en ordning som mange velger. Flertallet har videre merket seg at Førtidspensjonistutvalget støtter et pro rata-system da dette vil være både enkelt og logisk. Flertallet vil vise til at de høringsinstansene som har uttalt seg er positive til forslaget om pro-rata delpensjon i AFP.

Flertallet viser til at det etter hvert kalenderår må foretas et etteroppgjør ved at de som har fått utbetalt for mye i pensjon trekkes neste år, mens de som har fått for lite får etterbetalt. Flertallet er enig i at samlet beløp som skal holdes utenfor etteroppgjøret ikke skal utgjøre mer enn 4000 kroner.

Flertallet støtter også Regjeringens forslag om at folketrygden skal ha samme avkortningsregler for alle mellom 67 og 70 år. Flertallet vil vise til at det i dag er to forskjellige avkortningsregler for pensjonistene mellom 67 og 70 år. Flertallet vil peke på at det i 1997 ved behandling av velferdsmeldingen ble innført en mer gunstig avkortingsordning for de pensjonistene som ikke tar ut AFP-pensjon ved at disse får redusert inntekten med 40 pst. over grunnbeløpet og at det ikke er noen øvre grense for hvor mye samlet pensjon og inntekt kan utgjøre.

Flertallet har merket seg at meningen med forskjellige avkortningsregler er å stimulere til høyere pensjonsalder. Flertallet vil imidlertid peke på at ved å gi de som har tatt ut AFP-pensjon også de gunstigste reglene, oppmuntres aldersgruppen 67 – 70 år til å ta inntektsgivende arbeid. Flertallet vil også peke på at det er uheldig og tungvint å ha ulike regler for alderspensjonister i folketrygden.

Flertallet vil vise til at flertallet i førtidspensjonistutvalget foreslo at alle pensjonistene mellom 67 og 70 år skulle avkortes etter de gunstigste reglene. Flertallet har merket seg at NHO, KS, Rikstrygdeverket, Statens Pensjonskasse og de selvstendige pensjonskasser mener at pro rata-prinsippet også bør gjelde alderspensjon i folketrygden mellom 67 og 70 år. Flertallet er enig med Regjeringen i at det bør være gunstigere regler for alderspensjon etter 67 år i folketrygden enn for avtalefestet pensjon og støtter forslaget om at når sistnevnte pensjonister går over på alderpensjon i folketrygden, bør inntektsprøvingen være den samme som for alderspensjonister ellers.

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens AFP-ordning er kommet på plass gjennom avtale mellom og med partene i arbeidslivet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens framlegg og forslag om endringer/innstramminger ikke har skjedd i forståelse med partene. Saken burde derfor vært utsatt til slikt samarbeid er gjenopprettet i tråd med forutsetningene i de inngåtte inntektspolitiske avtaler mellom partene og Regjeringen.

Disse medlemmet mener at AFP-ordningen må videreføres i tråd med avtaleverket. Det videre arbeidet med pensjonsspørsmål må støtte opp om folketrygden som en felles fullverdig pensjonsordning for alle. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen i det videre arbeid ikke på noen måte bryter med de avtaler som partene i arbeidslivet har inngått.

Disse medlemmer vil etter dette stemme mot det fremlagte lovforslaget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg Regjeringens bekymring for yrkesdeltakelsen og at Regjeringen mener at en hovedutfordring framover vil være å unngå nedgang i yrkesdeltakelsen. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at pensjonssystemet bør videreutvikles med sikte på større fleksibilitet og at en høy yrkesdeltakelse blant eldre over tid vil være viktig for velferd og verdiskaping. Disse medlemmer mener imidlertid at andre virkemidler enn endringer i pensjonssystemet må vurderes i en slik sammenheng. Minstefradraget i lønnsinntekt som det ble oppnådd enighet om i budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, kan for eksempel bidra til økt motivasjon til å delta i arbeidslivet for de som eksempelvis kan kombinere arbeid og pensjon eller trygd. På denne bakgrunn vil disse medlemmer advare mot det syn at økt yrkesdeltakelse blant de eldre bare kan oppnås ved å svekke folketrygdens uførepensjonsordning og AFP-ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning og tidligere merknader i Innst. O. nr 54 (1993-94), Innst. S. nr. 188 (1992-93) og Innst. S. nr. 236 (1991-92) vedrørende avtalefestet pensjon.

Disse medlemmer viser til at det i dag er 25 000 pensjonister med avtalefestet pensjon hvorav ca 12 000 i privat sektor. I 1998 var utgiftene til AFP- pensjon over statsbudsjettet 304 millioner og antas for år 2000 å bli ca. 437 millioner. Fremskrittspartiet har vært imot denne ordningen med AFP-pensjon hovedsakelig fordi ordningen gjelder for et fåtall av potensielle pensjonister innen visse områder av arbeidsstyrken.

Disse medlemmer vil vise til at behovet for arbeidskraft er økende og det er ingen grunn til å innføre/videreføre ordninger som gjør det like økonomisk fordelaktig å gå av med pensjon som å være i arbeid. Fremskrittspartiet mener at 67 år skal være gjeldende aldersgrense for avgang fra yrkesaktiv tilværelse. Fremskrittspartiet er imidlertid for fleksibel pensjonsalder, men dette må tilpasses det økonomiske nivået. Fremskrittspartiet ønsker derfor en gradvis avvikling av AFP-ordningen for nye tilfeller.

Disse medlemmer vil allikevel med bakgrunn i prinsippet om at det må lønne seg å arbeide støtte Regjeringens forslag i denne omgang.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i alle sammenhenger har gått imot AFP-ordningen. Disse medlemmer viser til at ordningen er blitt meget dyrere enn hva partene i utgangspunktet hadde regnet med. Utgiftene til AFP-pensjoner over statsbudsjettet var i 1998 på 304 mill. kroner, og antas for 2000 å utgjøre ca. 437 mill. kroner. Høyre mener det på prinsipielt grunnlag er galt at staten yter betydelige bidrag til en ordning for førtidspensjonering som bare deler av arbeidsstyrken drar fordel av.

Disse medlemmer viser til at Norge står overfor en utvikling hvor andelen eldre i befolkningen øker, som kombinert med høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser gjør at Norge står overfor en utvikling hvor forsørgerbyrden på den yrkesaktive delen av befolkningen vil øke sterkt. Utviklingen i retning av lavere avgangsalder bidrar til å forsterke disse problemene. Det vises til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2000 anslår at Folketrygdens utgifter til alders- og uførepensjoner vil øke fra 8 pst. av BNP i 1995 til 15 pst. av BNP i 2030.

Disse medlemmer viser til at antallet AFP-pensjonister har økt sterkt de siste årene. I løpet av 1998 økte antallet AFP-pensjonister med 60 pst., til 21 600. I løpet av de første åtte månedene i 1999 har antallet økt til rundt 25 000. 12 000 av disse kommer fra privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om innstramminger i AFP-ordningen vil bidra til å fjerne åpenbare urimeligheter i ordningen, og gir sin tilslutning til disse forslagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at muligheten for å kunne pensjonere seg tidligere er et velferdsgode som må tas vare på og på enkelte områder styrkes. Samtidig er det rimelig at den som velger å ta ut økt fritid i form av pensjon ikke kan vente å få den samme inntektsutvikling som den som blir stående i arbeid. Det kan være behov for regelendringer som gjør det mer attraktivt for eldre arbeidstakere å delta i arbeidslivet, men dette må skje på en åpen måte i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Dette medlem forutsetter at eventuelle endringer ikke kommer i konflikt med at AFP-ordningen videreføres i tråd med avtaleverket.

Dette medlem viser til at Norge har den høyeste yrkesdeltakelsen i Europa, særlig fordi norske kvinner har nesten like høy yrkesdeltakelse som menn. Høy yrkesdeltakelse og full sysselsetting er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferden.

Dette medlem er enig med Regjeringen i at det er en politisk utfordring å opprettholde yrkesdeltakelsen. Denne utfordringen gjelder ikke bare for eldre arbeidstakere. Dette medlem vil peke på at det særlig er blant kvinner, innvandrere, deltidsarbeidende og ledige det er et potensiale for å øke yrkesdeltakelsen. Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag som ville økt yrkesdeltakelsen:

• Avvikling av kontantstøtten.

• Langt sterkere satsing på tiltaksplasser for å få ledige og yrkeshemmede over i ordinært arbeid.

• Opplysning og tiltak mot etnisk diskriminering for å gjøre det lettere for innvandrere å komme inn i arbeidslivet.

• En økning i minstefradraget slik at skatten reduseres for lavinntektsgrupper vil blant annet gjøre det mer attraktivt for lavlønte i deltidsstillinger å øke sin arbeidstid.