11.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets forslag til § 11 i sysselsettingsloven.

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden, av 15. november 1999 er tatt inn som vedlegg 2 i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 70 (1998-1999) om å etablere et eget statlig utleieselskap. Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake med forslag om etablering av et slikt selskap som en egen sak. Flertallet legger til grunn at forslaget må ivareta de juridiske, administrative og konkurransemessige hensyn som må knyttes til etableringen av et slikt selskap. Forslaget må også inneholde en vurdering av selskapets oppgaver og forholdet til arbeidsmarkedsetaten og departementet.

Det statlige selskapet skal søke å oppnå viktige arbeidsmarkedspolitiske mål, framfor alt å bidra til å integrere utsatte grupper i arbeidslivet.

Flertallet legger til grunn at det statlige selskapet skal være et virkemiddel for å utvikle det tjenestetilbud som arbeidsmarkedsetaten i dag gir, for dermed å møte en økende og bredere etterspørsel etter arbeidsmarkedstjenester. Flertallet mener dette tjenestetilbudet skal utvikles i tråd med behovene og etterspørselen i arbeidsmarkedet, og at selskapets innretning og rammebetingelser derfor ikke skal begrense arbeidsgivernes tilgang på tjenester fra selskapet og etaten. Flertallet forutsetter at det statlige selskapet skal være operativt når lovendringene trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sitt prinsipielle syn om at det er unødvendig å introdusere et offentlig engasjement på områder hvor det ikke foreligger en klar begrunnelse for at det offentlige skal delta pga. svikt i hvordan markedet fyller behovene. Disse medlemmer ser ingen grunn til å starte med å opprette et offentlig utleiebyrå for å konkurrere med private aktører som en konsekvens av liberaliseringen av formidlings- og utleiereglene. Disse medlemmer mener at man bør vente for å se hvordan markedet fyller de nye oppgavene før en vedtar å etablere et offentlig vikarbyrå. Disse medlemmer vil også peke på at man gjennom ulike partnerskapsmodeller, som skissert av disse medlemmer under pkt. 2.7, vil kunne bidra til å sikre f.eks. vikarutleie på nye arbeidsområder og utenfor de større sentra.

Disse medlemmer viser til at konkurransetilsynet har hatt store prinsipielle innvendinger til den rolleblanding det kan bli ved at arbeidsmarkedsetaten både skal være konkurrent til vikarbyråene og samtidig være serviceetat overfor dem. Disse medlemmer er enig i at det er svært vanskelig å finne frem til tilfredsstillende skiller mellom aktivitetene og samtidig sikre en likebehandling av private og offentlige vikarbyrå. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot opprettelsen av et offentlig vikarbyrå, og vil be departementet tenke i andre retninger for å ivareta de positive sidene ved å bringe arbeidsmarkeds­etatens erfaringer og kunnskap inn i et samarbeid, ikke i et konkurranseforhold.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legger frem alternative modeller til å etablere et vikarbyrå i offentlig regi for å etablere ordninger hvor arbeidsmarkedsetaten kan inngå partnerskap med private vikarbyråer eller arbeidsformidlere, og offentlige eller private brukere for å videreutvikle områdene som er skissert lagt inn under et vikarbyrå eller finansiert gjennom betaling fra brukeren.»