Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, vil vise til at brukerstyrt personlig assistanse har vært utprøvet både i et forsøksprosjekt i regi av Norges Handikapforbund og fra 1994 som et satsningsområde i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Komiteen har merket seg at det i 1999 er 504 brukere i 228 kommuner.

Komiteen mener brukerstyrt personlig assi­stanse er en meget bra alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede både i og utenfor hjemmet. Den gir brukeren større fleksibilitet i valg av tjenester og gir også brukeren færre hjelpere å forholde seg til. Komiteen vil peke på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse ikke er begrenset til mennesker med bestemte funksjonshemninger. Komiteen vil peke på at brukeren gjennom sin rolle som arbeidsleder kan organisere hjelpen slik brukeren selv ser behov for.

Komiteen vil understreke at det er viktig at tjenestene tilpasses den enkeltes behov ved at brukeren selv definerer sine behov. Komiteen vil understreke at brukerstyrt personlig assistanse er en forsterkning av sosialtjenesteloven § 8-4 om å legge stor vekt på brukerens synspunkter.

Komiteen vil vise til at man i forsøksperioden har ansett brukerstyrt personlig assistanse som en form for praktisk bistand etter sosialtjenesteloven § 4-2 bostav a. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gjøre dette tydeligere ved å ta brukerstyrt personlig assistanse inn i lovteksten. Komiteen vil peke på at dette innebærer at kommunene får en plikt til å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse.

Komiteen anser det som mest aktuelt å benytte brukerstyrt personlig assistanse der det er et omfattende bistandsbehov, eller der arten av bistand gjør det mest hensiktsmessig å benytte dette framfor mer tradisjonelle omsorgstjenester. Komiteen har merket seg at tjenester som krever medisinsk faglig kompetanse, normalt ikke skal inngå i tildelingen av brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen vil vise til at brukerstyrt personlig assistanse ikke skal benyttes i tillegg til heldøgns opphold i institusjon. Komiteen slutter seg til at det kan gjøres unntak for brukere som er i ferd med å flytte ut av institusjonen, slik at brukeren gradvis kan endre tjenestetilbud tilpasset institusjon til tjenestetilbud tilpasset hjemmeboende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil peke på at for at ordningen skal kunne fungere, må brukeren selv kunne definere sine behov, lære opp assistenten i hvordan hjelpen bør gis, følge opp arbeidsplaner og være arbeidsleder. Flertallet mener at ut fra arbeidslederfunksjonen bør brukeren som hovedregel være 18 år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at unge mennesker også under 18 år har et behov for selvstendighet i forhold til foreldre i forskjellige situasjoner. Dette flertallet er klar over at en slik selvstendighet neppe er mulig dersom ikke foreldrenes bistand kan erstattes av en personlig assistent.

Komiteen har merket seg de positive erfaringer som en del unge, også under 18 år, har hatt ved avtaler om brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen ber Regjeringen vurdere om man unntaksvis kan gi avtale om brukerstyrt personlig assistanse til yngre brukere dersom dette er det beste for brukeren og dennes foresatte.

Komiteen vil peke på at ut fra erfaringer i forsøksperioden skal nærstående personer eller hjelpeverge ikke utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen.

Komiteen ser det som viktig å sikre ryddige arbeidsforhold for assistentene. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i sin høringsuttalelse anbefaler at departementet gir nærmere retningslinjer for den arbeidsrettslige organiseringen av tjenesten. Komiteen slutter seg til at det er behov for nærmere retningslinjer.

Komiteen vil peke på at ved ansettelse i kommunen kan de assistentene som ikke har 1/1 stilling, ha andre arbeidsoppgaver i kommunen.

Komiteen ser det som viktig at brukeren selv deltar i ansettelsen og godkjenner den som skal tilsettes. Komiteen vil understreke at det er meget viktig at brukeren får en god opplæring i arbeidslederrollen. Komiteen har merket seg at erfaringene fra forsøksperioden viser at dette er et kritisk punkt. Komiteen ser det også som viktig at assistentene får en god basisopplæring. Komiteen vil understreke at det er viktig at kommunen følger opp både brukeren og assistenten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at pårørende og andre nærstående som yter omsorg, ikke bør ansettes som personlige assistenter. Flertallet vil peke på at disse vil kunne søke om omsorgslønn fra kommunen.

Komiteen vil vise til at i forsøksperioden er gitt et stimuleringstilskudd til kommunen på 100 000 kroner det første året og 50 000 kroner i årene etter. Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene peker på de økonomiske konsekvensene som en lovfesting vil føre til for kommunene. Komiteen har merket seg at Regjeringen peker på at lovendringen ikke er ment å få noen vesentlig økonomiske konsekvenser for kommunene. Komiteen vil imidlertid peke på at det i prøveperioden har skjedd en økning i tjenestemengden for de som har hatt brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen vil understreke at det fortsatt er kommunene som skal bestemme hvor mye hjelp brukeren skal få.

Komiteen har merket seg at ordningen med øremerket stimuleringstilskudd vil bli forlenget i 3 år for deretter å bli lagt inn i inntektssystemet. Komiteen ser det som positivt at erfaringene fra denne perioden vil bli tatt med i drøftingene om kommunerammen i inntektssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Regjeringen om at brukerstyrt personlig assistanse tas inn i lovs form. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at brukerstyrt personlig assistanse burde vært tatt inn i lovs form som en rettighet finansiert av staten. Disse medlemmer frykter at det forslaget til endring i sosialtjenesteloven som det legges opp til, ikke sikrer i tilstrekkelig grad den enkeltes behov for denne tjenesten. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse, med statlig finansiering.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de kriterier som legges til grunn i proposisjonen for å kunne få ta del i denne ordningen, er for strenge. Disse medlemmer er enig med de organisasjonene som har påpekt at også andre enn brukeren selv må kunne være arbeidsleder. Slik disse medlemmer ser det, er det intet til hinder for at foreldre eller hjelpeverge skal kunne fungere som arbeidsleder. Disse medlemmer er også av den oppfatning at det på bakgrunn av det foranstående ikke skulle være noen grunn til å avgrense denne ordningen til bare å gjelde personer over 18 år.

Disse medlemmer vil påpeke at i de tilfeller der det er kommunen som har arbeidsgiveransvaret, så må det legges avgjørende vekt på brukerens behov og ønsker i forbindelse med hvem som skal utføre tjenesten. Disse medlemmer er ikke enig med Regjeringen i at pårørende og andre nærstående som yter omsorg, ikke skal kunne ansettes som personlige assistenter, men at disse i stedet bør få eventuell kompensasjon ved tildeling av omsorgslønn etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e eller avlastning etter § 4-2 bokstav b. Disse medlemmer mener at hvem som skal kunne ansettes som personlige assistenter, må bli en sak som brukeren selv avgjør, uavhengig av om den som blir ansatt har andre muligheter for kompensasjon eller ikke.

Disse medlemmer er av den oppfatning at så lenge denne ordningen er et kommunalt ansvar, så må stimuleringstilskuddet være øremerket. Disse medlemmer frykter at dersom en etter 3 år, slik Regjeringen legger opp til, legger stimuleringstilskuddet inn i inntektssystemet, så vil denne ordningen kunne nedprioriteres.

Disse medlemmer vil imidlertid støtte Regjeringens forslag til lovendring fordi det er en forbedring i forhold til dagens situasjon.