2.1 Innledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at det er viktig å avklare rammene rundt den fremtidige forretningsmessige virksomheten til Norsk Rikskringkasting AS. Flertallet mener i likhet med departementet at det for det første er viktig å klargjøre det lovmessige grunnlaget for denne virksomheten og flertallet vil i denne sammenheng vise til at dagens lovverk ikke har vært presist nok på dette området. Flertallet vil også vise til at NRK i de senere år har engasjert seg innenfor forretningsområder som de tidligere ikke har vært engasjert i og at det i den anledning har oppstått et behov for å trekke opp klare grenser for hvilken forretningsmessig profil NRK skal ha i fremtiden. Flertallet vil spesielt peke på den konkurransesituasjon som NRK har kommet i ved at virksomheten i dag er utsatt for langt større konkurranse enn det som var tilfellet for kun noen år siden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det derfor fremover vil være viktig at NRK skal kunne ha adgang til å engasjere seg i andre typer forretningsvirksomhet enn det selskapet kan med gjeldende regler. Flertallet vil påpeke at å tillate en slik utvikling vil være med på å styrke NRKs posisjon som en ledende allmennkringkaster i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at NRK i dag har en meget spesiell finansieringsordning gjennom fjernsynslisens ordningen. Dette medfører at NRK har et stort konkurransefortrinn fremfor alle andre kringkastere som selv må sørge for sine inntekter. Disse medlemmer finner det derfor ikke riktig at NRK i fremtiden skal ha adgang til å engasjere seg i andre former for forretningsvirksomhet enn det selskapet kan med gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener at å tillate en utviklingen hvor NRK i større grad enn i dag deltar på et konkurranseutsatt marked vil føre til skjevheter i konkurransen på kringkastingsmarkedet. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets prinsipale syn på at det offentlige ikke skal ha eierandeler i mediebedrifter og fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatisering av NRK.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er viktig å avklare rammene rundt den forretningsmessige virksomheten i NRK. Dette medlem er opptatt av å forsvare NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster med de forpliktelser det innebærer i forhold til kultur, språk, minoriteter, ytringsfrihet og demokrati. Dette medlem er klar over at NRK som følge av utviklingen i media er utsatt for stor konkurranse og derfor har behov for inntekter utover lisensen. Dette medlem vil peke på at innføring av konsesjonsavgift på reklamefinansierte allmennkringkastere vil kunne skaffe inntekter til NRKs produksjoner, og til film- og TV-produksjoner. Dette medlem vil ut fra en helhetsvurdering støtte departementets forslag til utvidelse av NRKs forretningsdrift. Dette medlem forutsetter da at overskudd i den forretningsmessige virksomheten skal brukes til å finansiere programproduksjon og programinnkjøp og dermed styrke allmennkringkastingstilbudet. Dette medlem vil likevel be departementet vurdere de mulighetene som ligger i å innføre en konsesjonsavgift på reklamefinansierte allmennkringkastere, slik at NRKs forretningsmessige engasjement kan avgrenses.

2.2 NRK Aktivum AS.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det arbeidet som skjer i NRK Aktivum AS. Å skille ut konkurranseutsatte virksomheter i egne selskaper vil bidra til at NRK fremover kan få en fleksibilitet i den daglige virksomheten som vil være helt avgjørende for at selskapet skal kunne lykkes i årene som kommer med å tilby en programprofil som seerne er fornøyde med. Flertallet vil videre påpeke at det i årene fremover vil bli viktig for NRK å satse aktivt på å utnytte egen kompetanse, egne rettigheter og satse på egne produksjoner. Flertallet er av den oppfatning at det i årene fremover også vil være viktig for NRK å sikre seg et samarbeid med andre produsenter av programmer for dermed å styrke sin posisjon på markedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den virksomheten som er lagt inn under NRK Aktivum AS er en virksomhet som drives i konkurranse med andre aktører på kringkastingsmarkedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at så lenge lisensfinansieringen består må NRK ikke opprette egne selskaper som drives i konkurranse med andre. All virksomhet i NRK aktivum som drives i konkurranse med andre må derfor avvikles. Disse medlemmer vil bemerke at mye av det som ligger i denne virksomheten er opp igjennom tidene bygd opp av lisensmidler. Dette innebærer at NRK har fått et helt annet grunnlag til å bygge opp sin virksomhet enn alle andre aktører på dette markedet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er klar over at en ved i hovedsak å slutte seg til departementets forslag til utviding av forretningsvirksomheten, aksepterer at NRK skal kunne engasjere seg i betal-TV. Dette medlem viser i den forbindelse til at departementet i brev datert 19. november 1999 er klar over at oppstart av betalingskanaler i regi av NRK kan tenkes å føre til en kvalitativ utarming av tilbudet i allmennkanalene. Denne problemstillingen blir også påpekt av Senter for Me­dieøkonomi, Handelshøgskolen BI og av konvergensutvalget (NOU 1999:26, s. 167). Dette medlem mener at departementet må avklare prinsipper på hvordan balansegangen mellom NRKs ordinære allmennkringkastingstilbud skal håndteres.

2.3 Kryssubsidiering

Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemane frå Fremskrittspartiet, meiner det er ein absolutt føresetnad at lisenspengar ikkje skal brukast til forretningsmessig engasjement. Det skal ikkje være høve til å kryssubsidiera den forretningsmessige drifta med lisenspengar.

Fleirtalet sluttar seg til departementets merknadar.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter departementets syn på at det må være en absolutt forutsetning for utvidet forretningsmessig engasjement for NRK at det ikke må skje noen form for subsidiering av denne virksomheten fra lisensmidler. Disse medlemmer viser til uttalelsene fra bl.a. Konkurransetilsynet, og ber departementet følge utviklingen i NRK på dette området nøye.

2.4 Forholdet til reklamefinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at NRK ikke skal kunne reklamefinansiere allmennkanalene. Disse medlemmer viser til at også kanaler som Alltid Nyheter og Alltid klassisk må omfattes av reklameforbud, i tillegg til de kanaler som er nevnt i proposisjonen. Disse medlemmer støtter departementet i at Stortinget må få seg forelagt eventuelle tillatelser til reklamefinansierte kanaler i Norge eller spesielt rettet mot Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at NRK ikke skal ha eierandeler i reklamefinansierte kringkastingsselskaper så lenge lisensfinansieringen består.

2.5 Forholdet til kringkastingsavgiften.

Komiteen vil påpeke at kringkastingsavgiften i dag er NRKs hovedinntektskilde i tillegg til mindre inntekter fra sponsing. Det er komiteens oppfatning at så lenge kringkastingsavgiften består er det viktig at eventuelle inntekter fra datterselskaper som arbeider på kommersielt grunnlag holdes adskilt på en slik måte at det vil være uproblematisk å se hvor de forskjellige midlene blir benyttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre påpeke at dersom det vil vise seg at NRK igjennom datterselskaper får egne inntekter av betydning, vil det være grunn til å se på om kringkastingsavgiften skal opprettholdes på sitt nåværende nivå. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom man ser eksempler på at kommersielle inntekter blir sammenblandet med midler som stammer fra kringkastingsavgiften så vil Stortinget på nytt bli tvunget til å se på de rammene som er gitt rundt den forretningsmessige virksomheten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kringkastingsavgiften må avskaffes og fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaffes i løpet av en tre-års periode.»

2.6 Tekstfjernsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at tekstfjernsyn har blitt en viktig kanal for formidling av informasjon og det er en tjeneste som også i økende grad blir utsatt for konkurranse. Flertallet ser det som meget viktig at også NRKs tekstfjernsyn får rammevilkår som gjør at det kan hevde seg i den økende konkurransen på dette området. Flertallet stiller seg derfor positive til at NRKs tekstfjernsyn ikke skal regnes som en del av allmennkanalene.

Flertallet støttar forslaget om at det kan opnast for å senda reklameinnslag i NRK sitt tekstfjernsyn, også i tekstfjernsyn som er knytt til NRK sine allmennkanalar. Flertallet meiner dessutan at det må gjevast nærare reglar om utsending av reklame i NRK sitt tekstfjernsyn, m.a. slik at dei omsyna Barne- og familiedepartementet nemner kan ivaretakast.

Flertallet slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot en utvikling der NRK, med departementets godkjennelse, stadig flytter grensene for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. En uthuling av hva dette begrepet innebærer vil svekke kringkastingslisensens legitimitet, og vil føre til et press mot en full kommersialisering av NRK.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

§ 6-4 skal lyde:

«Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot forslaget om å gi adgang til reklame på tekst-TV. Disse medlemmer er uenig med departementet i at tekst TV ikke er en del av NRKs allmennkanaler, tvert i mot mener disse medlemmer at tekst TV oppfattes som en integrert del av allmenkringkastingstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om at det skal åpnes for reklame i tekstfjernsyn. NRKs tekstfjernsyn er oppbygd med lisensmidler. Det vil derfor føre til en betydelig konkurransevridning dersom det åpnes for reklame i NRKs tekstfjernsyn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til høringsuttalelser fra Forbrukerombudet og Barne- og familiedepartementet. Dette medlem mener at en ved å tillate reklame på tekstfjernsyn er med på å øke reklame- og forbrukspresset generelt. Spesielt er det uheldig at presset vil øke overfor barn og unge.

2.7 Ymse om lov om film og videogram m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 40 (1997-98) om å utvide virkeområdet for straffelovens § 382 om voldsskildringer der det ble uttrykt.

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at filmklubber, som ikke viser filmer i næring, må unntas fra denne bestemmelsen. Det forutsettes at departementet tar hensyn til dette ved utforming av forskriftene.»

Flertallet vil holde fast ved sitt opprinnelige utgangspunkt om at visninger som skjer i regi av filmklubber, satt i en helt annen ramme enn tradisjonelle kino- og filmvisninger, skal unntas fra definisjonen «i næring». Det er også viktig å holde fast ved at film er et åndsverk på linje med annen kunst, og i denne rammen må behandles som et kunstverk da dette ikke er kommersielle visninger som faller inn under definisjonen «i næring». Flertallet vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget pålegger Regjeringen å utarbeide forslag til regler for visning av filmer som omfattes av straffelovens § 382, slik at disse kan fremføres som et åndsverk når dette ikke skjer i næring.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet syner til siner merknader i Innst. O. nr. 40 (1997-98) der dette mindretalet m.a. uttala:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger på sin side til grunn at straffelovens offentlighetsbegrep, slik regelen i dag gjelder for fremvisning av pornografisk film, må legges til grunn også mht. visning av voldsskildringer i filmklubbene.»

Desse medlemene er ikkje samde i at det blir fastsett lovendringar som gir filkmklubbar som gir offentlege framsyningar fritak frå forbodet mot framsyning av ulovlege voldsskildringar i straffelova § 382.

2.7.1 Lokalradio

Komiteen viser til behandlingen av Innst. S. nr. 190 (1994-95) der det ble fattet følgende vedtak:

«Alle nærradioer med konsesjon skal ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 også i område med berre ein frekvens.»

Dette var et vedtak som må sees i lys av komiteens merknader i samme innstilling, der det fremgår at dette ikke skulle føre til en endring av den sendetidspraktisering som hadde funnet sted. Derimot må dette tolkes som en presisering av at gjeldende praksis skulle fortsette slik at ingen radioer skulle være forbeholdt en bestemt sendeflate slik forslaget fra regjeringen i St.meld. nr. 24 (1994-95) Nærkringkasting innebar. Komiteen er kjent med at dette forslaget har vært benyttet til å frata nærradioer sendetid. I tråd med tidligere vedtak er komiteen opptatt av at lokalradioer må sikres stabile rammer for driften, der en innarbeidet sendetid med opparbeidet marked er det viktigste for å sikre en etablert virksomhet videre drift. På denne bakgrunn er det galt å benytte dette vedtaket til å frata eksisterende nærradioer sendetid, hensikten var faktisk å sikre at ingen ble fratatt sendetid de hadde innarbeidet. Derfor slås det nå fast at ingen skal kunne fratas sendetid mellom konsesjonsrundene med mindre det oppstår tilfeller der dette er naturlig, f.eks. ved konkurs og opphør av sendinger eller ved fratagelse av konsesjon.

Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte tilfeller.»