31.1 Fradragsrett for tilskudd til kommunal tjenestepensjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kommunalt tilknyttede virksomheter som har kommunal tjenestepensjon i praksis tidligere er gitt inntektsfradrag for innbetalt premie. Flertallet ber om at denne praksis videreføres inntil spørsmålet får sin endelige avklaring ved behandling av Ot.prp. nr. 47 (1998-1999). Om nødvendig må det gis midlertidig dispensasjon med hjemmel i 1968-forskriften § 15 for ordninger som oppfyller de vilkår som gjelder for pensjonsordninger i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til henvendelser fra organisasjoner og kommunale pensjonskasser som har tatt opp spørsmålet om fradragsrett for arbeidsgivers tilskudd til kommunale tjenestepensjonsordninger. Etter skatteloven 1911 § 44 første ledd bokstav a, gis det fradrag for omkostninger til sikring av pensjoner når de er pålagt i eller i henhold til lov, eller de er i samsvar med reglene om private tjenestepensjonsordninger i bokstav k. Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i skatteloven 2000 § 6-45.

I Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) om lov om foretakspensjon har Finansdepartementet gitt uttrykk for at lovreglene ikke gir fradragsrett for tilskudd til kommunale tjenestepensjonsordninger, i motsetning til Statens pensjonskasse.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om fradragsrett for tilskudd til kommunale pensjonsordninger har fått større betydning de senere år gjennom etablering av kommunale bedrifter og fristilte virksomheter. Det har neppe vært tilsiktet å innføre strengere skatteregler for kommunale tjenestepensjonsordninger enn for tilskudd til Statens pensjonskasse og private tjenestepensjonsordninger.

Ved forskrift om pensjoner for kommuneansatte er det fastsatt at kommunale pensjonsordninger ikke må gi høyere ytelser enn etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Kommunale pensjonsordninger er således i praksis nærmest identisk med lovpålagte pensjonsordninger som det gis skattefradrag for.

Kommunale fristilte virksomheter vil være bundet av inngåtte tariffavtaler mht utforming av pensjonsordningene. Bedriftenes tilskudd til pensjonsordningene utgjør reelle kostnader knyttet til virksomheten. Etter disse medlemmers syn vil det innebære en skattemessig ulempe for bedrifter med kommunale tjenestepensjonsordninger om de ikke får fradragsrett for sine pensjonskostnader. Regelverket virker derfor ikke skattemessig og konkurransemessig nøytralt. Disse medlemmer ser det også som uheldig dersom skattereglene skulle legge sterke føringer for videreføringen av inngåtte tariffavtaler. Disse medlemmer mener derfor at fristilte kommunale virksomheter må gis fradrag for tilskudd til kommunale tjenestepensjonsordninger. Disse medlemmer ber Finansdepartementet følge opp dette og vurdere om det er nødvendig med en presisering av lovteksten, og eventuelt foreslå en slik klargjøring.

Disse medlemmer har med dette ikke tatt stilling til hvordan lovpålagte pensjonsordninger bør samordnes med regler om foretakspensjon, slik disse er foreslått i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999). Etter disse medlemmers syn bør dette spørsmålet utredes særskilt.

31.2 Nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Avtalepartene er enige om å innføre et lønnsfradrag på 30 600 kroner. Dette vil kreve en endring i skatteloven § 6-32, og kan enklest gjennomføres ved innføring av en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v.

Flertallet viser til at ny skattelov §§  6-30 til 6-32 har regler om minstefradrag. Minstefradraget kan ses på som et standardfradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre (i hovedsak) arbeids- og pensjonsinntekt. Ordningen med minstefradrag innebærer at skattyteren kan kreve fradrag i arbeids- og pensjonsinntekt med et bestemt beløp uavhengig av hvor store de faktiske fradragsberettigede utgifter knyttet til inntekten er. Minstefradraget er for inntektsåret 2000 foreslått fastsatt til 22 pst. av inntekten. Nedre grense for fradraget er i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått satt til 4 000 kroner, og øvre grense til 36 600 kroner.

Flertallet mener et nytt fradrag ikke skal anses som et eget fradrag som kommer i tillegg til dagens minstefradrag. Videre skal det nye fradraget, på samme måte som dagens minstefradrag, avskjære muligheten for fradrag for faktiske kostnader. Det er derfor mest hensiktsmessig at fradraget som i budsjettavtalen er omtalt som et lønnsfradrag betegnes som et minstefradrag, og inngår som en del av dagens minstefradragsordning. Flertallet mener dette kan gjøres ved at nedre grense for minstefradrag i inntekt m.v., se avgrensning under, oppjusteres særskilt til 30 600 kroner.

Flertallet er kjent med at betegnelsen «lønnsinntekt» ikke har en entydig skatterettslig betydning. Det er derfor mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det skattemessig innarbeidede begrepet «arbeidsinntekt».

Flertallet viser til at det i dag gis minstefradrag også i andre former for inntekt enn arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstavene b til e og annet ledd. De samme hensynene som taler for å la inntektene som nevnes i § 6-31 første ledd bokstavene c, d og e og annet ledd gå inn under minstefradraget (hensynet til at det er praktisk vanskelig å skille mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt i disse tilfellene), taler også for at de samme inntektene omfattes av de reglene som gis for å følge opp budsjettavtalen.

Flertallet er opptatt av å legge til rette for kombinasjon av arbeids- og pensjonsinntekt. Dersom skattyter har både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt må det gis regler som avklarer hvordan minstefradraget skal beregnes. Det er lagt til grunn at skattyter skal få det gunstigste av:

• 1. minstefradrag med særskilt høy nedre grense beregnet av arbeidsinntekt (skattyter får således ikke minstefradrag i pensjonsinntekten), eller

• 2. minstefradrag med lav nedre grense beregnet av samlet inntekt (arbeidsinntekt og pensjonsinntekt).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-32 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av

a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller

b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hva gjelder minstefradrag og personfradrag, og vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for lavere skatter for lave og middels inntekter. Subsidiært støtter dette medlem budsjettforlikets forslag om et felles minstefradrag for lønnsinntekter på kr 30 600.

31.3 Endringer i rederibeskatningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) kap. 3.1.2. Budsjettavtalen innebærer følgende innstramminger i rederibeskatningen som krever regelendringer ved budsjettbehandlingen:

• innstramming i fradragsrett for gjeldsrenter

• økt skatt ved høy egenkapital

• innføring av skatteplikt for valutagevinster og

• økt tonnasjeavgift.

Flertallet viser til at de nevnte innstrammingene tidligere er foreslått i forbindelse med skatteopplegget for 1999, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kap. 3. De foreslåtte innstrammingene i rederibeskatningen skal gjennomføres som beskrevet der. I tillegg er det avtalt at det skal foretas innstramming for konserninterne overføringer.

Flertallet viser til at Finansdepartementet i høringsnotat av 20. april 1999 om endringer i rederibeskatningen har pekt på behovet for å rette opp svakheter ved systemet og foreslått presiseringer av gjeldende rett. Det tas sikte på å fremme forslag til lovendringer i en proposisjon i desember d.å. Flertallet er kjent med at innstrammingene i rederibeskatningen som er avtalt i budsjettavtalen vil kunne få betydning for noen av endringene som er omtalt i høringsnotatet, og forutsetter at Regjeringen vil vurdere forholdet mellom endringene i rederibeskatningen som fremgår av budsjettavtalen og de endringene som er omtalt i høringsnotatet i forbindelse med forslaget til lovendringer i rederibeskatningen som skal legges fram i desember d.å.

Flertallet viser videre til at det i budsjettavtalen punkt 3, er forutsatt at rederiselskapenes adgang til å foreta konserninterne overføringer med skattemessig kontinuitet skal strammes inn. Budsjettavtalen innebærer at det innføres et forbud mot overføring av finansaktiva som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav c fra selskap utenfor ordningen til selskap som er omfattet av den særskilte skatteordningen for rederier. Dette krever en endring i forskrift av 13. mai 1991 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser (konsernin­terne overføringer). Forskriften bør endres med virkning fra og med 1. januar 2000. I og med at endringen skal tre i kraft fra og med 1. januar 2000, vil endringen måtte foretas i samleforskriften til den nye skatteloven.

Flertallet viser til at rederiselskap som skattlegges etter reglene i skatteloven §§ 8-10 flg. er fritatt fra skattlegging av alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 8-15 første ledd. Fritaket gjelder imidlertid ikke for finansinntekter, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd. Alle gjeldsrenter er i utgangspunktet fradragsberettiget i netto finansinntekt, også renter på gjeld som er etablert for å finansiere selskapets realaktiva (skip). For at skatteplikten på netto finansinntekter skal bli reell, må fradragsrett for renteutgifter som knytter seg til skattefrie inntekter avskjæres. Budsjettavtalen innebærer at det kun skal gis fradrag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets balanseførte totalkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 3.2.

Flertallet viser til at det i Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) som en konsekvens av forslaget om å innføre full skatteplikt på rederiselskapenes netto finansinntekter, ble foreslått at netto finanskostnader skulle kunne fremføres til fradrag i senere års netto finansinntekter etter de alminnelige regler for underskudd i skatteloven § 14-6, og foreslår dette. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde og femte punktum.

Flertallet viser til at det følger av skatteloven § 8-15 sjette ledd at det skal fastsettes et minste gjeldsrentefradrag i selskap innenfor ordningen. Dersom selskapets totale faktiske renteutgifter er mindre enn det beregnede minste gjeldsrentefradraget, skal differansen anses som skattepliktig finansinntekt. Det minste gjeldsrentefradraget skal beregnes som produktet av en normgjeldsrente og 30 pst. av middelverdien av de regnskapsmessige verdier av selskapets eiendeler ved inntektsårets begynnelse og slutt. Gjeldsgraden skal for inntektsåret 2000 settes til 50 pst. ved beregning av minste gjeldsrentefradrag. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 3.3, og til forslag til endring i skatteloven § 8-15 sjette ledd første punktum.

Flertallet viser til at etter skatteloven § 8-15 annet ledd er renteinntekter, gevinst ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter skattepliktige for selskaper som er innenfor ordningen, mens tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget. Gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta er i samme bestemmelse unntatt fra skatteplikt. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer at skattefritaket for valutagevinst oppheves og at det innføres fradragsrett for valutatap. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 3.4 for en nærmere gjennomgang av bakgrunnen for forslaget. Det bør gis overgangsregler i forskrift slik at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke medfører skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap. Formålet med overgangsreglene er å sikre at rederibeskattede selskaper fullt ut likestilles med ordinære beskattede selskaper ved beskatning av realiserte og urealiserte valutaposter. Overgangsreglene skal ha som siktemål at valutagevinster kun blir skattlagt en gang, og at tap på valutaposisjoner på tilsvarende måte trekkes fra kun en gang. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 8-15 annet ledd nytt første punktum.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I.

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-15 annet ledd skal lyde:

Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.

§ 8-15 sjette ledd første punktum skal lyde:

Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente.

§ 8-15 syvende ledd skal lyde:

Departementet kan gi overgangsbestemmelser til bestemmelsene i § 8-15 annet ledd om skatteplikt for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen.

II.

Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet på nytt foreslås betydelig endringer i rederiskatteordningen, i tillegg til at tonnasjeskattesatsen for annet år på rad fordobles. Endringsforslagene, for så vidt gjelder reduksjon i fradragsgevinster har vært vurdert av Stortinget ved to tidligere anledninger, men ble begge gangene avvist etter en nøye vurdering. Det konstateres at regjeringspartiene i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet går inn for regelendringer de ved to tidligere anledninger har vært med på å avvise.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i april i år sendte på høring et omfattende høringsnotat med forslag til enkelte presiseringer og endringer i rederiskatteordningen. Enkelte av forslagene, f.eks. forslaget om at det eksisterende låneforbudet utvides til også å gjelde garantier og sikkerhetsstillelse, vil kreve strukturelle tilpasninger på rederienes hånd. Det er derfor uheldig at rederiene ennå ikke har visshet for hvilke forslag i høringsnotatet som Regjeringen konkret tar sikte på å fremme for Stortinget, og hvilket virkningstidspunkt disse regelendringene vil få. Den usikkerhet som dette forholdet skaper forsterkes ved at det i budsjettforliket foreslås ytterligere regelendringer.

Disse medlemmer viser videre til at rederivirksomhet kjennetegnes ved svingende og uforutsigbare markedsforhold, samtidig som den er svært kapitalincentiv. Disse forholdene sett i sammenheng skaper et særskilt behov for at de politiske rammevilkårene som tilbys næringen er stabile. De stadige endringene i rederiskatteordningen av 1996 reduserer ordningens attraktivitet, og svekker Norge som en troverdig base for langsiktige investeringer i rederivirksomhet.

Slik disse medlemmer vurderer det, er de gjentatte endringene i rammevilkårene for rederinæringen i Norge egnet til å vekke oppsikt ikke bare i forhold til norsk næringsliv generelt, men også internasjonalt. Dette reduserer Norges evne til å tiltrekke seg hovedkontorfunksjoner i den tiltagende internasjonaliseringen av næringslivet.

Etter disse medlemmers vurdering må de gjentatte endringene i den norske rederiskatteordningen ses i lys av at europeiske konkurrentland har innført særskilte skatteregler for rederivirksomhet som er langt gunstigere enn den norske, samtidig som rammevilkårene er stabile. Således tilbyr f.eks. Nederland de enkelte rederier å inngå tiårige avtaler med de nederlandske skattemyndighetene om en fastsatt, lav tonnasjeskatt. Innenfor denne tiårsperioden har nederlandske rederiselskaper visshet for skattekostnaden.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer avvise forslagene til endringer i rederiskatteordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette medlem tar til etterretning den oppretting som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår vedrørende rederibeskatningen.

31.4 Reduserte avskrivninger for bygg og anlegg m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til budsjettavtalen og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). I avtalen ble det bestemt følgende: «Redusert avskrivningssats for bygg og anlegg. Reduksjon fra 5 til 4 pst., og fra 10 til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid.» Og videre: «Avskrivingssats på forretningsbygg fra 2 til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 til 2 pst. i distriktene.»

Flertallet foreslår i tråd med dette følgende endring i skatteloven:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-43 første ledd bokstav g skal lyde:

g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg – 4 prosent

§ 14-43 første ledd bokstav h skal lyde:

h. forretningsbygg – 1 prosent.

§ 14-43 annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:

Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 2 prosent,

§ 14-43 annet ledd bokstav b annet punktum skal lyde:

Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at forslaget fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene savner enhver begrunnelse utover det gjennomskinnelige ønsket om å øke skattegrunnlaget, og går følgelig imot forslaget.

31.5 Avvikling av AMS-ordningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Avtalen innebærer at ordningen med skattefradrag ved aksjesparing skal oppheves. Gjeldende bindingstid for AMS-midlene opprettholdes for innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret 1999. Bindingstiden er fire år fra innskuddsdato. Endringen vil kreve overgangsregler.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-11 første til og med fjerde ledd og sjette ledd oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2000. § 16-11 femte, syvende og åttende ledd oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2004.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene savner enhver begrunnelse utover det gjennomskinnelige ønske om å utvide skattegrunnlaget, og går følgelig imot forslaget.

Disse medlemmer vil fremholde at AMS-ordningen er og har vært en direkte og kraftig stimulans til å spre det private eierskap i Norge. AMS-ordningen har også direkte og indirekte sørget for tilgang på risikokapital. Dagens situasjon med nærmest daglig filialisering av norsk finansvesen og norske bedrifter tyder ikke nettopp på at det er nok tilgang på norsk privat kapital. Arbeiderpartiets og regjeringspartienes forslag er å anse som ett av mange små skritt i feil retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), kap. 2 og går mot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesforslag om å avvikle AMS-ordningen. Det legges til grunn at ordningen skal oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2000. Videre forutsettes det at gjeldende bindingstid for AMS-midlene opprettholdes for innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret 1999. Bindingstiden er fire år fra innskuddsdato. Endringen vil kreve overgangsregler.

31.6 Identifikasjonsreglene i delingsmodellen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Det følger av avtalen at identifikasjonsreglene i delingsmodellen skal strammes inn for liberale yrker.

Personkretsen som skal identifiseres innen liberale yrker skal være lik den som ble foreslått i det generelle forslaget til innstramminger i identifikasjonsreg­lene i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995). Det innebærer at identifikasjonsreglene for liberale yrker vil omfatte:

• slektninger i rett nedstigende linje

• slektninger i rett oppstigende linje

• søsken

• ektefelles og samboers barn

• ektefelle og samboers foreldre

Endringen skal bare gjelde virksomheter som ikke skal ha tak for beregnet personinntekt (såkalte liberale yrker), jf. skatteloven av 1999 § 12-17 annet ledd. De strengere identifikasjonsreglene vil dermed gjelde for «foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt». Det er gitt en oppregning av typer virksomhet som skal omfattes av delingsforskriften i § 5-1. Oppregningen er ikke uttømmende, men er supplert med en bestemmelse om at personinntekten heller ikke skal begrenses dersom det virker åpenbart urimelig å begrense den. Dersom det innen et foretak drives forskjellige virksomheter, skal ikke personinntekten begrenses dersom minst en av virksomhetene er et liberalt yrke. Det er imidlertid gjort unntak dersom virksomheten bare har interne funksjoner i foretaket.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I.

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 12-11 første ledd skal lyde:

Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv ved beregning av personinntekt etter § 12-10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Som nærstående til skattyter som er aktiv i foretak som nevnt i § 12-17 annet ledd, regnes likevel skattyters slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel.

II.

Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og går imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om å stramme inn identifikasjonsreglene i delingsmodellen slik at også foreldre, ektefelles/samboers foreldre og alle barn identifiseres med aktiv eier fra og med inntektsåret 1999.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«a.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 59 nr. 1 skal lyde:

1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

II.

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»

«b.

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 12-11 første ledd annet punktum skal lyde:

Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre.

II.

Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.»

31.7 Justering av særfradrag for alder og uførhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til omtalen av Høyres skatteopplegg i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), hvor det fremgår at dissemedlemmer ønsker å justere opp særfradraget for alder og uførhet i takt med lønnsutviklingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. første ledd bokstav a skal lyde:

Fra og med den måned skatteyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kroner pr. påbegynte måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. annet ledd skal lyde:

Fra og med den måned skatteyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kroner pr. påbegynte måned.»

31.8 Fjerning av takene i delingsmodellen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å oppheve alle tak i delingsmodellen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 12-17 oppheves.

II.

Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2000.»

31.9 Skatt på utbytte som ikke eies i selskap

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å innføre skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd for husholdninger, sats 27 pst. Forslaget skal også gis anvendelse for utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 10-12 første ledd skal lyde:

Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For utbytte på aksje som ikke eies i selskap skal det multipliseres med 2 prosent.

II.

Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»

31.10 Økning av grensen for trygdeavgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at grensen for å betale trygdeavgift øker med 5 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

I.

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 26 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 26 400 kroner.

II.

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»

31.11 Oppheving av aksjerabatten

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å oppheve aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 4-12 annet ledd skal lyde:

Aksje notert på SMB-listen ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar i likningsåret.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

Ikke børsnoterte aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før likningsåret fordelt etter pålydende.

II.

Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»

31.12 Oppheving av skatteloven av 1999 § 17-10

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om å oppheve 80 prosentregelen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 17-10 oppheves.»

31.13 Utredning om petroleumsskattesystemet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen i statsråd 22. oktober 1999 oppnevnte et ekspertutvalg som skal utrede petroleumsskattesystemet.

Komiteen viser til at utvalget skal legge fram sin endelige rapport innen 1. juni 2000, men at utvalget innen 1. januar 2000 skal legge fram for departementet en redegjørelse for hvilke problemstillinger det ønsker å ta opp og med foreløpige konklusjoner. Komiteen vil understreke behovet for en slik gjennomgang av petroleumsskattesystemet, og ber Regjeringen legge fram for Stortinget sine vurderinger og forslag til endringer senest 1. november 2000. Komiteen ber videre om at Regjeringen redegjør for de aktuelle problemstillinger i den varslede stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten.

31.14 Oppheving av den særskilte rederi­skatteordningen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper. Dette medlem viser til at et lovforslag om å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper gjør det nødvendig med en arbeidskrevende utredning av overgangsreg­ler. En av årsakene til dette er at selskaper innenfor ordningen ikke fører skattemessige verdier på eiendeler og gjeld, da dette ikke er nødvendig for skattemessige formål.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1999.»

31.15 Særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), der det fremkommer at Høyre ønsker å justere opp det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms i takt med lønnsutviklingen fra 1999 til 2000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 15-5 (2) skal lyde:

Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

II.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»

31.16 Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), der det fremkommer at disse medlemmer ønsker at alle opsjoner til ansatte skal skattlegges ved innløsning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-14 (3) b skal lyde:

Fordel som nevnt i a fastsettes slik:

1. Ved innløsning av retten settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten.

2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

3. I forskrift kan departementet gi regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd, herunder overgangsordninger.

§ 5-14 (3) c oppheves

II.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»