3. Fradragsrett ved inntektsfastsettelsen for gaver til visse frivillige organisasjoner
- Sammendrag
- Komiteens merknader
- 3.1 Krav til organisasjonens formål
- 3.2 Generelle krav til organisasjonenes vedtekter m.v.
- 3.3 Krav til omfang av organisasjonens virksomhet
- 3.4 Krav til gavens art
- 3.5 Krav til forvaltning av gavene, regnskapsføring, revisjon og sanksjoner
- 3.6 Krav til organisasjonens innberetninger
- 3.7 Forhåndsvurdering av organisasjonene
- 3.8 Fradrag i inntekt
- 3.9 Forskriftshjemmel
- 3.10 Økonomiske og administrative konsekvenser
- 3.11 Lovforslaget og ikrafttredelse
Finansdepartementet legger fram forslag om fradragsrett ved inntektsfastsettelsen for gaver til visse frivillige organisasjoner. Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak av 18. desember 1998 hvor Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti sitt prinsipielle syn er at støtte til organisasjoner primært bør gis som tilskudd og ikke som skattesubsidier.
Dette medlem vil bemerke at det ikke er godt nok utredet hvordan en slik ordning som Regjeringen her forslår, vil virke inn på organisasjonenes ressursbruk og aktivitetsnivå. Dette medlem vil anta at en slik ordning vil medføre at organisasjonene må bruke mer ressurser på å verve givere.
Dette medlem vil på dette grunnlag gå imot Regjeringen sitt forslag om å innføre fradragsrett ved inntektsfastsettelsen for gaver til visse frivillige organisasjoner.
Departementet foreslår at fradragsordningen avgrenses etter liknende kriterier som ble foreslått av regjeringen Syse i 1991, det vil si frivillige organisasjoner som driver:
a) omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn og ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b) kristelig eller annen religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
c) virksomhet til vern av menneskerettigheter og hjelp til utviklingsland,
d) katastrofehjelp og virksomhet til forebyggelse av ulykker og skader og
d) miljøvern, naturvern og dyrevern.
Det foreslås videre at også gaver til barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv og liknende omfattes av en slik fradragsordning. Utenfor ordningen faller gaver til politisk-, faglig- og næringsrettede organisasjoner samt organisasjoner som driver skattepliktig virksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til krav til organisasjonsformål, jf. forslag til § 6-50(1) bokstavene a til f i skatteloven av 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser positivt på at innføring av en generell ordning med inntektsfradrag for bidrag til frivillige organisasjoner gis et stort omfang med hensyn til formålskravene.
Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til at formålet kulturvern skal være utelatt fra pkt. f i § 6-50.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 første ledd bokstav f skal lyde:
f. miljøvern, naturvern, kulturvern eller dyrevern.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det bør foretas en vurdering av å innlemme politiske partier, og ber Regjeringen legge fram en slik vurdering i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet legger til grunn at en fradragsordning må begrenses til organisasjoner som har nedfelt sitt formål i sine vedtekter. Disse må videre bestemme at midlene skal disponeres for organisasjonens formål ved en eventuell oppløsning av organisasjonen. Gavemottakeren må videre være en juridisk person med fast tilhold/sete her i landet. Fysiske personer kan altså ikke motta gaver med slik virkning.
Av administrative hensyn bør organisasjonen ha varig karakter. Gaver gitt i forbindelse med innsamlingsaksjoner bør ikke gi grunnlag for fradragsrett. På den annen side vil gaver gitt til innsamlingsaksjoner holdt i regi av godkjente organisasjoner være fradragsberettiget etter den ordningen som er skissert. Etter departementets vurdering skulle behovet for innsamling og kanalisering av blant annet nødhjelp være tilfredsstillende dekket gjennom de permanente organisasjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til § 6-50(1) i skatteloven av 1999 om at gavemottaker må være en juridisk person med sete her i landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at fradragsordningen begrenses til organisasjoner med 3 000 eller flere medlemmer. Administrative hensyn tilsier at lokale eller regionale organisasjoner, eller organisasjoner som bare driver i ett eller svært få fylker eller på lokalt nivå, ikke omfattes. Departementet har funnet at et krav til medlemstall vil være et enklere kriterium enn et krav om at organisasjonene må være landsomfattende, som foreslått i Ot.prp. nr. 1(1997-1998). Et krav til at organisasjonen er landsomfattende vil også kunne utelukke store organisasjoner som ikke er landsdekkende. Gaver kan komme lokale lag til gode ved at de er tilknyttet en organisasjon som har 3 000 eller flere medlemmer.
Departementet foreslår at et medlem kan defineres som en person som fyller følgende vilkår: Vedkommende er oppført som medlem etter eget ønske og betaler en årlig kontingent eller organisasjonen mottar statsstøtte for medlemmet. Det foreslås videre at antallet medlemmer må fastsettes den 1. januar i det år gaven gis. Uten en slik regel ville en i grensetilfelle måtte fastsette antall medlemmer for hvert gavetidspunkt. Det gjør det også mulig for organisasjoner som ligger på grensen å planlegge sin økonomi for det kommende år.
Et krav til årlig kontingent eller statsstøtte vil avgrense fradragsordningen til organisasjoner som har et visst omfang og varighet. Midlertidige organisasjoner (aksjoner) vil falle utenfor. Når det må betales en kontingent, som ikke er rent symbolsk, vil det øke terskelen for innmeldelse. Det vil kunne sikre et mer reelt engasjement blant medlemmene.
Når en organisasjon mottar statsstøtte vil vedkommende organisasjon være underlagt kontroll av den myndighet som har ansvaret for statsstøtten. Den enkelte statlige støtteordning vil også ha kriterier som sikrer formålsoppnåelsen.
Fordi antallet medlemmer vil kunne variere over tid må organisasjonene ha plikt til å melde fra til ligningsmyndighetene når medlemstallet synker under 3 000. Stiftelser er selveiende formuesmasser som ikke har medlemmer. Enkelte stiftelser driver utstrakt arbeide innen de områder ordningen skal omfatte. Krav til medlemmer vil derfor kunne utelukke disse. Derfor foreslås at også stiftelser omfattes av ordningen, hvis de oppfyller de øvrige vilkårene for fradragsrett, dersom de er offentlige stiftelser etter lov om stiftelser av 23. mai 1980 nr. 11.
Etter stiftelsesloven § 16 nr. 3 og forskrift av 10. oktober 1990 nr. 797, må stiftelsen for å bli stadfestet som offentlig ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner, og en forvaltningskapital som står i rimelig forhold til formålet. Videre foreslår departementet at stiftelsen må motta offentlig støtte. Kravet til offentlig støtte er satt av administrative grunner. Et krav om offentlig støtte vil innebære en kontroll med stiftelsens virksomhet. Det er større behov for kontroll med stiftelser, enn med medlemsorganisasjoner som har flere tusen medlemmer. Stiftelser kan bli drevet av få personer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om krav til omfang av organisasjonens virksomhet, jf. forslag til § 6-50(2) i skatteloven av 1999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er samde med Regjeringa i at frådragsordningena må avgrensast til store organisasjonar som har ein varig karakter.
Fleirtalet vil likevel peika på at kravet om 3 000 eller fleire medlemer kan bli problematisk, då ganske mange frivillige organisasjonar er lagsbaserte, utan eit sentralt medlemsregister.
Fleirtalet har også registrert at organisasjonar som driv kulturvern ikkje er omfatta av ordninga.
Fleirtalet vil difor be om at departementet, i samband med handsaming av Revidert nasjonalbudsjett, vurderer om:
krav til eit visst antal lag/grupper kan likestillast med kravet om minst 3 000 medlemer for å verta omfatta av ordninga
ordninga også bør omfatte organisasjonar som driv kulturvern.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
For at det ikke skal oppstå tvil om at det faktisk er ytet en gave, må det være et vilkår at giver ikke har betinget seg noen motytelse. Departementet legger videre til grunn at det av administrative hensyn bare kan innrømmes fradrag for pengegaver. En fradragsrett for verdien av gjenstander eller arbeidsinnsats vil medføre meget betydelige verdsettelses- og kontrollproblemer. Det regnes eksempelvis ikke som pengegave hvis en eiendel blir solgt på kreditt til organisasjonen og fordringen blir ettergitt. Heller ikke gavesalg av gjenstander kan godtas, fordi en da må verdsette gjenstanden for å finne ut verdien av gaven.
Ettersom hensikten med fradragsordningen er å styrke organisasjonens økonomiske stilling, kan ikke ordinære medlemskontingenter gi grunnlag for fradragsrett. Hensikten er at skattefradraget skal stimulere medlemmene (og andre) til å gi gaver utover kontingenten. Hvis det også blir gitt skattefradrag for kontingenten, vil resultatet kunne bli at medlemmene får fradrag uten at organisasjonene får bedre økonomi.
Gaver som ytes av medlemmer bør samordnes med medlemskontingenten ved at medlemmer bare gis inntektsfradrag for ytelser utover medlemskontingenten. Forskriftshjemmelen i femte ledd kan brukes til å presisere hva som skal regnes som kontingent. Hvis det blir vanlig at medlemskontingenter blir satt ned eller faller bort, må ordningen med fradrag vurderes på nytt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om krav til gavens art, jf. forslag til § 6-50(1) i skatteloven av 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) er regnskapsplikten i hovedsak knyttet til foretaksform. Det er dessuten regnskapsplikt for foreninger med økonomisk formål og andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 ansatte. Loven medfører derfor regnskapsplikt for bare et fåtall frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner kan dessuten føre regnskap eller liknende i henhold til interne regler.
Hensynet til at ligningsmyndighetene skal kunne etterprøve om det er gitt gaver og at gavemidlene har gått til de angitte formål, tilsier at organisasjonene pålegges å føre en form for regnskap. Departementet viser til at det foreslås at organisasjoner som mottar gaver med rett til inntektsfradrag vil ha plikt til å levere oppgave etter reglene i ligningsloven kapittel 6, jf. nedenfor under punkt 3.7. Etter ligningsloven § 6-1 nr. 2 har departementet hjemmel for å utforme nærmere regler om noteringsplikt for de oppgavepliktige, jf. § 6-1 nr. 1 og nr. 2.
Organisasjonen må sørge for at gavene forvaltes på en sikker måte, ved at gaveinntektene er regnskapsmessig atskilt fra dens øvrige midler. Gavemidlene skal utelukkende kunne anvendes til å virkeliggjøre organisasjonens formål, men det er ikke til hinder for at midlene også brukes til å betale for nødvendig administrasjon. Regnskapsføringen skal innrettes slik at det kan etterprøves om vilkårene for fradragsrett er oppfylt.
For å sikre tilfredsstillende kvalitet på slike regnskap må organisasjonene også pålegges plikt til å få sitt regnskap revidert av autorisert revisor.
Departementet har vurdert hvilke konsekvenser brudd på vilkårene for å motta gaver som gir rett til inntektsfradrag bør få for organisasjonene.
Ligningsmyndighetene bør ved grove brudd på vilkårene gis adgang til å komme med en reaksjon slik at organisasjonen i ett eller flere år mister retten til å motta gaver som giveren kan kreve inntektsfradrag for.
Departementet har videre vurdert om den mottakende organisasjonen ved vilkårsbrudd skulle pålegges å betale tilbake den reduserte skatt, som giverne har oppnådd. Etter departementets vurdering vil imidlertid dette kunne bli en svært streng reaksjon ved mindre utilsiktede brudd på vilkårene. Departementet antar videre at en del av de skattyterne som har gitt gaver, ville kunne fått fradrag for gaver til andre organisasjoner, fordi de totalt har gitt mer enn 900 kroner i fradragsberettigede gaver, eventuelt i kombinasjon med fagforeningskontingent. Provenytapet ved vilkårsbrudd tilsvarer således ikke nødvendigvis de innberettede gavene multiplisert med skattesatsen for alminnelig inntekt til vedkommende organisasjon. Å skulle skille ut de givere som kun har gitt gaver til vedkommende organisasjon vil på den annen side være svært ressurskrevende. Departementet har etter en samlet vurdering kommet fram til at det ikke skal innføres noen slik plikt til å tilbakebetale den reduserte skatten. Så lenge vilkårene ikke er oppfylt, vil det ikke kunne gis fradrag i fremtiden.
Ved bevisste brudd på vilkårene vil straff etter ligningsloven kapitel 12 kunne komme til anvendelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at ligningsmyndighetene bør gis adgang til å komme med en reaksjon ved grove brudd på vilkårene for å motta gaver som gir rett til inntektsfradrag. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 6-50(3) om at fylkesskattekontoret ved grove brudd på vilkårene kan frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett, for en periode på inntil tre år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at den enkelte organisasjons sentrale ledd pålegges å administrere og forvalte gavemidlene som mottas. Ligningsmyndighetene vil da få et mindre antall innberetningspliktige å forholde seg til, og de administrative byrdene ved fradragsordning begrenses. En slik sentralisert innberetning vil også medføre en profesjonalisering av innberetningen som vil redusere farene for uriktige og mangelfulle innberetninger. Departementet foreslår tilsvarende at gaven ikke kan gis via organisasjonens regionale lag, men at den må gis direkte til organisasjonens sentrale ledd.
Administrativt må fradragsordningen tilpasses systemet med forhåndsutfylt selvangivelse. Under dette systemet skal ligningskontorene primært basere ligningen på innberettede inntekts- og fradragsoppgaver for hver enkelt skattyter.
Det må derfor oppstilles som vilkår for fradragsrett at den enkelte organisasjons sentrale ledd har sendt maskinlesbare oppgaver til Skattedirektoratet inneholdende blant annet giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer og gavebeløpets størrelse.
Disse opplysningene må organisasjonen registrere i forbindelse med mottakelse av gaven. Det vil innebære en betydelig merbelastning for ligningsmyndighetene dersom slike oppgaver skal kunne gis i annen form enn på maskinlesbart medium. Det må derfor være et krav for fradrag at oppgavene leveres på maskinlesbart medium i samsvar med den beskrivelse av de datatekniske krav for innberetning som utarbeides av Skattedirektoratet og innen en frist som fastsettes av Skattedirektoratet. Oppgavegiver må dessuten sende årsoppgave til giver, hvor det bl.a. fremgår at likelydende opplysninger er sendt ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven § 6-17 nr. 3. I et system med maskinell ligningsbehandling er det nødvendig å kunne foreta en enhetlig og sikker identifikasjon av gavemottakeren, det vil si den oppgavepliktige. Det er kun Enhetsregisteret, hvor registrering medfører tildeling av organisasjonsnummer, som i dag kan avlevere en sikker identitet på juridiske personer. Departementet foreslår på denne bakgrunn at fradragsordningen begrenses til organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret. For registrering vil Enhetsregisteret kreve at en vedlegger stiftelsesdokumenter og vedtekter. Etter lov av 3. juni 1994 nr. 15 § 12 annet ledd jf. § 4 har alle selskaper, foreninger og stiftelser rett til å registrere seg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om gavemottakers plikt til å gi oppgave til ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag, jf. forslag til ny bokstav g i ligningsloven § 6-6. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om at departementet kan bestemme i forskrift at oppgaven skal overleveres i maskinlesbar form, jf. forslag til endring i ligningsloven § 6-16 bokstav c.
Komiteen viser til at det i Regjeringens forslag til ligningsloven § 6-16 bokstav c er vist til «… skatteloven § 51 sjette ledd og … § 42 b nr. 9», som er paragrafer i skatteloven av 1911. Det korrekte er «… skatteloven § 7-12 første til fjerde ledd og … § 42 b nr. 9 …», som er paragrafer til tilsvarende bestemmelser i skatteloven av 1999. I komiteens forslag til ligningsloven § 6-16 bokstav c er dette rettet opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Etter departementets vurdering er det for gaver til frivillige organisasjoner ønskelig med en form for administrativ forhåndsvurdering av de aktuelle organisasjonene. En unngår på den måten at hvert enkelt ligningskontor må ta standpunkt til alle de gavemottakere som har blitt tilgodesett fra skattytere i vedkommende kommune. Dette vil også skape forutberegnelighet for organisasjonene og giverne.
Departementet foreslår at en administrativ forhåndsvurdering av hvilke frivillige organisasjoner som skal omfattes av en eventuell fradragsordning foretas etter samme retningslinjer som for forskningsinstitusjoner etter skatteloven § 44 femte ledd. Ordningen er i hovedsak følgende:
Forespørsler om forhåndsgodkjenning skal rettes til fylkesskattekontoret (i Oslo: ligningskontoret) i det fylket institusjonen har sitt sete. Fylkesskattekontoret meddeler sitt standpunkt til Skattedirektoratet som, hvis det ikke har innvendinger, fører institusjonen opp på en liste over institusjoner som anses å oppfylle vilkårene i skatteloven § 44 femte ledd. Listen tas inn i Lignings-ABC, og gjelder som instruks til ligningskontorene.
Fradrag etter § 44 femte ledd kan ikke nektes utelukkende med den begrunnelse at mottakerinstitusjonen ikke står på listen. Ligningskontoret må i slike tilfeller kontakte fylkesskattekontoret i mottakerens hjemfylke for å få klarlagt om fradrag skal gis.
En mottakerinstitusjon som er uenig med fylkesskattekontoret kan forelegge saken for Skattedirektoratet, som på vanlig måte kan instruere fylkesskattekontoret og ligningskontoret. Skattedirektoratet kan også på eget initiativ føre opp organisasjoner som antas å fylle vilkårene.
En avgjørelse av om en institusjon faller inn under ordningen er ingen ligningsavgjørelse, men er en faglig uttalelse som normalt vil bli avgjørende for de aktuelle tilfeller under selve ligningsbehandlingen.
Departementet legger til grunn at en slik ordning med administrativ uttalelse om vilkårene er oppfylt for frivillige organisasjoner, kan gjennomføres gjennom den alminnelige instruksjonsmyndigheten. Det er således ikke nødvendig å lovfeste ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at fradrag for gaver til frivillige organisasjoner gis som et fradrag i inntekt. I utgangspunktet er inntektsfradrag administrativt enklest å håndtere ved ligningen. Dette gjelder også ved maskinell ligningsbehandling som benyttes ved systemene med forhåndsutfylt selvangivelse.
Adgangen til å kreve inntektsfradrag må avgrenses mot mindre beløp. Begrensningen er nødvendig for å unngå det administrative merarbeid som vil følge med fradragsrett for et betydelig antall mindre beløp. På bakgrunn av dette foreslår departementet en nedre grense på 500 kroner. Årets gaver fra en person til en og samme organisasjon kan imidlertid legges sammen. Gaver til flere organisasjoner bør imidlertid av administrative grunner ikke kunne legges sammen ved anvendelsen av den nedre grensen.
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner går ikke inn under minstefradraget. Fordi fagforeningsfradraget er stedbundet, jf. skatteloven § 45 (skatteloven av 1999 § 6-90) og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner skal samordnes med dette, må fradraget for gaver til frivillige organisasjoner også betraktes som stedbundet. Fagforeningsfradraget er stedbundet fordi det refererer seg til en bestemt inntektskilde, dvs. arbeidslønnen. Fagforeningsfradrag og gaver til frivillige organisasjoner skal følgelig trekkes fra i samme inntekt, og dermed i samme kommune.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om at fradrag gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner, jf. forslag til skatteloven av 1999 § 6-50(4) første punktum. Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om at det gis maksimalt fradrag for gaver og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig, jf. forslag til § 6-50(4) annet punktum i skatteloven av 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3, der Sosialistisk Venstreparti går imot å gi fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner. Vårt syn er at slik fradragsrett kun skal gjelde fagforeningskontingent.
Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om endring i skatteloven § 6-20.
I forslagets femte ledd er det gitt hjemmel for departementet til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. Nærmere regler om hvem som skal regnes som medlemmer kan her gis. Videre kan departementet gi nærmere regler om skillet mellom kontingent og gave. Videre kan det gis regler om at selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens vedtekter skal inneholde bestemmelser om dets formål, at mottatte gaver skal nyttes til ett eller flere av de formål som er nevnt i § 6-50 første ledd, og at midlene skal tilfalle ett eller flere av disse formålene ved en eventuell oppløsning. Det kan gis regler om at selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen skal føre regnskap over mottatte gaver, herunder at gavene er brukt til de nevnte formål, og at regnskapet skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Det kan også stilles som krav at organisasjonene er registrert i Enhetsregisteret. Det kan også stilles krav om at organisasjonens sentrale ledd skal motta gaven og sende de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet i maskinlesbar form, innen fastsatte frister. Nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsen i § 6-50 kan også gis. Forskriftskompetansen kan delegeres til Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om at departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen om gaver til visse frivillige organisasjoner, herunder gi regler om krav til medlemskap, vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning, jf. forslag til skatteloven av 1999 § 6-50(5).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Etter de regler som gjelder i 1999 er det isolerte provenytapet av fradraget for fagforeningskontingent beregnet til om lag 300 mill. kroner for 1999. Hvis adgangen til fradrag utvides til også å omfatte bidrag/gaver til frivillige organisasjoner, vil provenytapet av ordningen bli noe større. Hvis det antas at 20 pst. av de yrkesaktive som i dag ikke har fradrag for fagforeningskontingent får et fradrag på 500 kroner, gir det et påløpt provenytap fra personlige skattytere på i størrelsesorden 50 mill. kroner i 2000. Det vil også være et visst provenytap knyttet til å innføre et fradrag for bidrag/gaver til frivillige organisasjoner også for etterskuddspliktige skattytere (aksjeselskaper m.v.), men dette vil være betydelig lavere enn i eksempelet for personlige skattytere.
Ordningen med forhåndsgodkjennelse vil i oppstartsfasen kreve ekstra ressurser hos fylkesskattekontorene. Etter oppstartsfasen vil det bli færre saker i året. Når det gjelder godkjennelse av forskningsinstitusjoner viser tilbakemelding fra utvalgte fylkesskattekontor at det er få saker i året. Antallet saker etter nåværende § 44 femte ledd varierte fra 2 til 6 i året. Siden undersøkelsen ikke gjaldt alle kontorer tas det forbehold om at enkelte kontorer kan ha flere saker. Også Skattedirektoratet vil få ekstraarbeid i en overgangsfase. Det må delta i godkjennelsesarbeidet og det må forberede mottaket av informasjon fra organisasjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår en ny bestemmelse i skatteloven § 6-50 slik at det blir adgang for alle skattytere til å kreve fradrag ved inntektsansettelsen for gaver til visse frivillige organisasjoner. Departementet foreslår at ordningen med fradrag for gaver trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
Reglene om maskinell innberetning foreslås tatt inn i ligningsloven §§ 6-6 og 6-16. Disse endringene foreslås også satt i kraft f.o.m. inntektsåret 2000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i forslagene og viser til merknadene under avsnittene 3.1 til 3.10.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 3.