11. Skattebegrensningsregelen for pensjonister
Formuestillegget i skattebegrensningsregelen fører til at inntektsskatten øker når formuen er over 200 000 kroner, inntil inntektsskatten som beregnes ved skattebegrensningsregelen er så høy at det lønner seg å bli lignet etter de ordinære reglene for pensjonister. Formuestillegget fører dermed til at pensjonister med lave og midlere inntekter kan bli skattlagt særskilt hardt for formue. Blant annet kan den samlede skatten på et bankinnskudd bli høyere enn den nominelle renten på innskuddet. Hvis en også tar hensyn til verdifall på innskuddet som følge av inflasjon, kan den effektive skattesatsen bli over 200 pst.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst. til 2 pst. Dette vil redusere den høye effektive skatten på formuesavkastning for pensjonister som kommer under disse reglene.
Etter gjeldende regler regnes ikke boligformue i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) med i formuestillegget. Dette innebærer en skattefordel for pensjonister m.v. som er andelshavere i boligselskaper sammenlignet med pensjonister m.v. som er selveiere. Særreglene for formue i boligselskap ble gitt ved omlegging av skattleggingen av boligselskaper fra og med inntektsåret 1992 og var forutsatt å gjelde i en overgangsfase for å unngå brå skatteøkninger.
Regjeringen mener at det i dag ikke foreligger noen grunn til å videreføre denne forskjellsbehandlingen av andelshavere og selveiere og foreslår derfor at særregelen oppheves. Virkningene av å oppheve denne regelen fra 2000 er vesentlig mindre enn i 1992 da formuestillegget var 5 pst.
Det vises til forslag til endring av skatteloven av 1999 § 17-1 tredje ledd.
Departementet foreslår at endringen gis med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1 tredje ledd.