Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd lyder:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslaget til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til at Regjeringen i statsråd 24. september 1999 fremmet Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatteopplegget 2000 - Lovendringer.

I brev av 12. november 1999 fra finansministeren til Stortinget redegjøres i punkt D for behov for enkelte korreksjoner i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer, jf. vedlegg 1 til denne innstilling.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til lovendringer vedrørende skatte- og avgiftsopplegget 2000. Komiteen viser til at det er ulike syn i komiteen når det gjelder skatteopplegget. Komiteen viser i denne forbindelse til komiteens og de enkelte fraksjoners forslag og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Det vises videre til omtale av konkrete forslag til lovendringer bl.a. knyttet til innføring av et nytt lønnsfradrag, endringer i skattereglene for rederiselskaper, endringer i avskrivingssatser for bygg/anlegg og forretningsbygg samt avvikling av AMS-ordningen i kap. 31.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2000, som gir påløpte skatte- og avgiftsøkninger på 2 091 mill. kroner og påløpte skattelettelser på 1 885 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Skattelettelsene gis gjennom innfasing av et lønnsfradrag på 30 600 kroner som får virkning for de laveste lønnsinntektene med provenyvirkning 1 195 mill. kroner. I tillegg gis skattereduksjoner gjennom lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2 med påløpt provenyvirkning 550 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det er oppnådd enighet om følgende skatte- og avgiftsøkninger:

• Innstramminger i rederibeskatningen tilsvarende påløpt provenyøkning på 195 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter, økt skatt ved høy egenkapital, innføring av skatteplikt for valutagevinster, enkelte innstramminger ved konserninterne overføringer og økt tonnasjeavgift.

• Innstramminger i delingsmodellen tilsvarende påløpt provenyøkning på 185 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i identifikasjonsregelen (liberale yrker) og redusert kapitalavkastningsrate med 1 prosentenhet til 10 pst.

• Nytt 2. trinn i toppskatten på inntekter over 762 700 kroner tilsvarende påløpt provenyøkning på 570 mill. kroner.

• AMS-ordningen avvikles med påløpt provenyøkning på 450 mill. kroner.

• Redusert avskrivningssats for forretningsbygg og bygg og anlegg med påløpt provenyøkning på 460 mill. kroner. For bygg og anlegg reduseres avskrivningssatsen fra 5 pst. til 4 pst. (fra 10 pst. til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid). For forretningsbygg reduseres avskrivningssatsen fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 pst. til 2 pst. i distriktene.

• Engangsavgiften (vektkomponenten) økes for tyngre biler tilsvarende påløpt provenyøkning på 107 mill. kroner.

For nærmere omtale av de enkelte forslag vises til de enkelte avsnitt nedenfor og til disse medlemmers merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000).

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket innebærer en omfordeling fra de med høyest inntekt og enkelte næringsdrivende til de med lavest lønnsinntekt. Samtidig er det lagt vekt på lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten fra 269 100 kroner til 277 800 kroner i klasse 1, og fra 318 600 kroner til 329 000 kroner i klasse 2. Omfordelingen er delvis finansiert gjennom å oppheve AMS-ordningen. Ordningen gir ikke positive bidrag til samlet sparing og framstår dermed som en tilfeldig skattegave til de som har penger å sette av til kjøp av aksjer med 4 års bindingstid. Innfasingen av et nytt lønnsfradrag på 30 600 kroner gir redusert skatt for 266 000 enslige og 178 000 ektepar. Skattelettelsen på lave lønnsinntekter får dermed betydning for 622 000 personer. Disse medlemmer vil til sammelikning peke på at det nye trinnet i toppskatten øker skatten for de som har de høyeste personinntektene, om lag 28 000 personer. Disse personene har også relativt høye samlede inntekter bl.a. fra aksjer og annen kapital. Etter disse medlemmers syn gir derfor det omforente skatteopplegget for 2000 en meget god omfordeling fra de med høye inntekter til de med lavest lønnsinntekt.

Disse medlemmer vil peke på at budsjettavtalen innebærer en videreføring av forsørgerfradraget i skatt på 1 820 kroner for alle fram til 18 år. Dette motsvares av endring i barnetrygdsatsene og utvidelse av barnetrygden for barn mellom 16 og 18 år. Disse medlemmer vil peke på avtalen som innebærer at utvidelsen av barnetrygden utsettes til å gjelde fra 1. mai 2000, og at dette innebærer en innstramming på 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Budsjettavtalen innebærer følgende satser for barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt:

• Generelle barnetrygdsatser på 9 948 kroner pr. 1. og 2. barn pr. år, og 10 944 kroner pr. 3. og følgende barn pr. år.

• Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms på 3 792 kroner pr. barn pr. år.

• Småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. barn pr. år.

• Forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle uavhengig av inntekt og med samme sats for barn (0-15 år) og ungdom (16-18 år).

Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 1.1 for en nærmere redegjørelse for fordelingsvirkningene av det samlede skatte- og avgiftsopplegget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) for mer utfyllende merknader om budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og om skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for 2000. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens hovedprioriteringer ligger fast.

Disse medlemmer vil peke på at det nå blir flertall for å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Dette vil stimulere til økt satsing på enøk og nye fornybare energikilder. Økningen i elavgiften følges av økt klassefradrag og økt sats i minstefradraget, og av økt satsing på enøktiltak og nye fornybare energikilder i budsjettet.

Budsjettavtalen innebærer at det blir flertall for å utvide barnetrygden fra 16 til 18 år, med innføring fra 1. mai. Forsørgerfradraget beholdes videreføres, og utvidelsen av barnetrygden finansieres ved en omfordeling av samme beløp over 18 i stedet for 16 år.

Disse medlemmer viser til at det som en konsekvens av budsjettavtalen innføres en ny nedre grense i minstefradraget for arbeidsinntekt m.v. Forslaget gir betydelig skattelette for de med lave lønnsinntekter, og har dermed en god fordelingsprofil, jf. tabeller i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000).

Som en konsekvens av budsjettavtalen gjennomføres en omfordeling av toppskatten. Innslagspunktet for ordinær toppskatt lønnsjusteres, samtidig som det innføres et nytt trinn i toppskatten for inntekter over 762 700 kroner.

Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen er foretatt mindre endringer i skattereglene for næringslivet, blant annet med hensyn til rederibeskatning, delingsmodellen og avskrivingssatser. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er i tillegg blitt enig om en del mindre justeringer avgiftsopplegget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over utviklingen som viser at skatter og avgifter utgjør en stadig større del av BNP for Fastlands-Norge. Dette viser at det samlete skattetrykket i fastlandsøkonomien øker, uavhengig av diskusjoner og sammenligninger knyttet til de enkelte skatte- og avgiftsformer. Det er bekymringsfullt at det norske skatte- og avgiftsnivået fortsetter å øke, fra det allerede høye nivået sammenlignet med andre land.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å underregulere innslagspunktet for toppskatten med drøyt 4 800 kroner i skatteklasse 1 og 6 000 kroner i klasse 2. Regjeringens forslag innebærer at det skal betales toppskatt av inntekter over 273 000 kroner i klasse 1 og 323 000 kroner i klasse 2. Det modererte forslaget fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer heller ingen reell forbedring av toppskatten. Fortsatt vil halvparten av de heltidsansatte betale toppskatt. Toppskatten er ikke noen skatt på de høyeste lønninger, men en gjennomsnittsskatt. Høyre foreslår i stedet å heve innslagspunktet til 290 000 kroner i klasse 1 og 343 000 kroner i klasse 2. Dette sikrer at det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 286 100 kroner i 2000.

Disse medlemmer viser til at mens man i Europa for øvrig arbeider med å bedre rammebetingelsene for næringslivet og arbeidsplassene - er det sentrumspartienes og Arbeiderpartiets ambisjon ikke å forverre rammebetingelsene vesentlig. Det holder selvsagt ikke. Det er mye som er ille i forliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Men verst er skatteforliket. Her er sentrumspartiene og Arbeiderpartiet blitt enig om noe de begge er imot, nemlig et nytt trinn i toppskatten. Både Sigbjørn Johnsen og Gudmund Restad har uttalt at et slikt trinn øker skatteomgåelsene. Regjeringen advarte så sent som for et år siden mot følgene av et nytt tredje trinn i toppskatten: «Fordelingsvirkningene av et tredje trinn i toppskatten er trolig begrenset». Og en så høy marginalskatt kan gi sterke motiver til skattemessige tilpasninger. Når skatten på lønnsinntekt kommer opp i 56 pst., øker forskjellen mellom beskatningen av kapital og lønnsinntekt. Tatt i betraktning at det er Regjeringens uttalte målsetning å minske denne forskjellen, er det eiendommelig at de først må øke den.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å fjerne beløpsgrensen på 600 000 kroner for beskatning ved innløsning av opsjoner til ansatte.

Disse medlemmer viser til at endringene i forsørgerfradraget og barnetrygden som følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gir et tap for barnefamiliene på til sammen 1,1 mrd. kroner. Det viser beregninger Finansdepartementet har gjort. Regjeringens opprinnelige forslag innebar en innstramming overfor barnefamiliene på 700 mill. kroner. Avtalen med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes tap med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet skriver meget om de angivelige positive fordelingsvirkninger av sitt budsjettopplegg, men resultatet av forliket er både dårlig familiepolitikk og dårlig fordelingspolitikk. Satsene for barnetrygd blir neste år 9 948 kr for første og andre barn - mot dagens nivå på 11 112 kr. For tredje og følgende barn reduseres satsen fra 13 092 kr til 10 994 kr årlig. Samtidig som barnetrygden utvides til 18 år, reduseres forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år fra kr 2 540 kr til 1 820 kr.

Disse medlemmer viser til at med dette opplegget vil familier som over 18 år får barnetrygd etter de nye satsene totalt tape rundt 7 000 kroner pr. barn, selv om barnetrygden utvides med to år. Regjeringen markedsfører dette som en positiv reform for barnefamiliene, men realiteten er at man gir med den ene hånden og tar mer tilbake med den andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon i skatter og avgifter på 28,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer er derfor meget bekymret over Regjeringens forslag om å øke skatte- og avgiftsbyrdene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg gir tydelige skattelettelser for alle, målt opp mot videreføring av dagens skatteopplegg, målt opp mot Arbeiderpartiets og regjeringspartienes felles skatteopplegg og målt opp mot Høyres forslag til skatteopplegg. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å redusere alle ligningsverdier med 25 pst. for å få boligskatten ned.

Disse medlemmer fremmer forslag om å redusere formuesskatten til 0,2 pst. med et fribeløp på kr 250 000. Arveavgiften foreslås redusert med 40 pst., og beløpsgrensen for beskatning ved innløsning av opsjoner til ansatte fjernes. Fremskrittspartiets opplegg innebærer en offensiv for å bedre tilgangen på privat kapital til næringsvirksomhet.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets budsjettopplegg innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 2,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner (påløpt) i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,3 mrd. kroner i 2000, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 4,6 mrd. kroner. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 2000 kan komme ned mot 11/2 pst., mot 2 pst. med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skatteopplegget for 1999. I tillegg kommer effektene av at Høyre går mot avgiftsøkningene. Disse medlemmer viser til at Høyre går imot forslaget om å heve ligningsverdiene for fast eiendom med 10 pst.

Disse medlemmer viser til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det nødvendig å redusere den samlede beskatning av kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra 0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet, og fra 1,1 til 1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet og betaling av høyeste sats. Formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Høyre foreslår også å heve fribeløpet i arveavgiften fra 200 000 til 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternativ innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har Regjeringen oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi ytterligere 400 mill. kroner utover den innstrammingen på 700 mill. kroner som lå i det opprinnelige budsjettforslaget. Det virker som om Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til familier med eldre barn. Det var ikke intensjonen bak kontantstøtteavtalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til avsnitt 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) for en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsforslag.