17.1 Sammendrag

17.1.1 Domstolsbehandling av Trygderettens kjennelser. Innføring av søksmålsfrist - trygderettsloven §§ 22 og 23

Etter § 23 i lov om anke til Trygderetten kan domstolene prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Begge parter har adgang til å reise søksmål. Innbringelse skjer direkte for lagmannsrett. Tvist i sak som hører under Trygderetten, kan etter trygderettsloven § 1 nr. 3 ikke bringes inn for domstolene før Trygderettens avgjørelse foreligger. Når det gjelder trygdesaker, er regelen gjentatt i folketrygdloven § 21-12 siste ledd. Det er ikke fastsatt noen frist for å gå til søksmål om lovligheten av Trygderettens avgjørelser.

Trygderettens formann har i brev av 31. juli 1998 foreslått at det blir innført en slik frist.

Etter departementets syn vil en generell tidsfrist for å gå til søksmål om lovligheten av en kjennelse i Trygderetten, ha åpenbare fordeler i forhold til å skape ro om det vedtak som er truffet. Departementet foreslår at trygderettsloven § 23 tilføyes et nytt fjerde ledd, slik at det skal gjelde en frist på seks måneder for søksmål om lovligheten av en kjennelse i Trygderetten. I tråd med regelen i domstolloven § 147 foreslås det at fristen skal begynne å løpe fra det tidspunkt melding om Trygderettens kjennelse er kommet fram til vedkommende part. For å sikre at partens interesser blir ivaretatt på best mulig måte, foreslås derfor at trygderettsloven § 22 suppleres med en bestemmelse som pålegger Trygderetten å opplyse om søksmålsfristen. Bestemmelsen om søksmålsfrist i trygderettsloven foreslås supplert med en bestemmelse som gir adgang til å gi oppreisning for oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i domstolloven § 153.

De aktuelle lovendringene foreslås å tre i kraft straks og gitt virkning for kjennelser i Trygderetten som avsies etter lovens ikrafttredelse. Det opplyses at endringen ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

17.1.2 Opphevelse av ordningen med at Trygderetten ikke kan prøve det faktiske grunnlaget for trygde­etatens avgjørelser i klagesak - folketrygdloven § 21-12 og sysselsettingsloven § 32

Dersom en sak har vært klagebehandlet i trygde­etaten, kan Trygderetten ikke prøve det faktiske grunnlaget for klageinstansens vedtak. Hensikten med den begrensede prøvingsadgangen har vært å begrense antall anker til Trygderetten.

Trygderettens formann har i brev av 31. juli 1997 reist spørsmål om en oppheving av den aktuelle begrensningen i Trygderettens kompetanse.

Det uttales at det er tvilsomt om den begrensede prøvingsadgangen har virket preventivt på folks ankelyst i nevneverdig grad. Departementet ser ingen vektige grunner for å opprettholde dagens ordning, og foreslår at den avvikles slik at Trygderetten får full prøvingsadgang i disse sakene. Folketrygdloven § 21-12 syvende ledd og sysselsettingsloven § 32 tredje ledd andre punktum foreslås opphevet.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning for alle saker som ikke er avgjort når endringsloven trer i kraft. Det uttales at omleggingen kan medføre noe merarbeid for Trygderetten, men at det antakelig ikke vil være grunn til ekstra ressurstilførsel p.g.a. endringen. Trygdeetaten vil ikke bli berørt i nevneverdig grad. Endringen ventes heller ikke for øvrig å ha økonomiske konsekvenser av budsjettmessig betydning.

17.1.3 Sammenslåing av legmannsutvalgene i Trygderetten - trygderettsloven §§ 3 og 7

Ved behandlingen av sakene i Trygderetten, settes den enkelte rett i utgangspunktet med faste medlemmer av retten. Den enkelte rett kan suppleres med medlemmer fra legmannsutvalgene. Trygderetten har to utvalg av legmedlemmer; et alminnelig utvalg og et særskilt utvalg med medlemmer som har særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling.

I praksis brukes adgangen til å supplere retten med legmedlemmer unntaksvis. I de senere år er godt under én prosent av det samlede saksantall avgjort med legmedlemmer.

Trygderettens formann har i brev av 14. august 1998 gitt uttrykk for at utvalgene bør slås sammen slik at man klarer seg med det alminnelige utvalget.

Departementet er enig i at det ikke synes tilstrekkelig grunn til å opprettholde to separate utvalg, og mener at utvalgene med fordel bør kunne slås sammen til ett, som da vil få medlemmer som dels vil ha særskilt kyndighet, dels vil representere den alminnelige mann. Departementet foreslår at det foretas endringer i trygderettsloven § 3 femte ledd, slik at dagens to legmannsutvalg i Trygderetten slås sammen til ett. I tilknytning til dette må det foretas tilpasninger i loven § 7 tredje og sjette ledd.

Endringene foreslås å tre i kraft straks. I første omgang vil forslaget innebære en sammenslåing av dagens to utvalg uten endringer i antall personer som inngår i utvalget. Over tid forutsettes imidlertid antallet medlemmer i det nye utvalget redusert gjennom ikke-utnevning av nye medlemmer, inntil utvalget har en hensiktsmessig størrelse og sammensetning i forhold til oppgavene. Det uttales at endringene ikke vil ha økonomiske konsekvenser av budsjettmessig betydning, men at sammenslåingen av legmannsutvalgene vil innebære en viss administrativ forenkling.

17.1.4 Omdisponering av bestemmelsene i trygderettsloven §§ 11, 12 og 13. Begrensninger i plikten til å forelegge oversendelsesbrevet til Trygderetten for den ankende part

Trygderettsloven §§ 11, 12 og 13 regulerer ulike forhold i tilknytning til framsetting av anke og oversending av sakene til Trygderetten, og har videre bestemmelser om hvilket organ som skal være ankemotpart ved behandlingen i Trygderetten:

§ 11 nr. 1 gir bestemmelser om hvilket organ en anke skal settes fram for og regler om bistand til den ankende part i forbindelse med ankeerklæringen.

Det uttales at bestemmelsene synes å ha fått en uhensiktsmessig utforming, og at deler av bestemmelsene er overflødige eller unødig kompliserte. Departementet finner derfor at bestemmelsene bør omdisponeres og forenkles. I tilknytning til dette foreslås retting av henvisninger til disse paragrafene i trygderettsloven § 1 nr. 4 første ledd og § 21 fjerde ledd og i folketrygdloven § 21-12 fjerde ledd.

Etter bestemmelsene i nåværende § 13 skal det bl.a. utarbeides et oversendelsesbrev til Trygderetten, som alltid skal forelegges den ankende part for eventuelle merknader før saken går til Trygderetten. Trygderettens formann har reist spørsmål om denne plikten til foreleggelse av oversendelsesbrevet bør begrenses i tråd med bestemmelsene i forvaltningsloven § 17 andre ledd. Departementet er enig med Trygderettens formann i at en adgang til å unnlate foreleggelse kan ha gode grunner for seg og gi en nedkorting av behandlingstiden for ankesakene. Departementet finner derfor at foreleggelse av oversendelsesbrevet bør kunne unnlates når alle vesentlige fakta og vurderinger i brevet må antas å være kjent for den ankende part.

Endringene foreslås å tre i kraft straks. Adgangen til å unnlate foreleggelse av oversendelsesbrevet for den ankende part foreslås gitt virkning for alle saker der slik foreleggelse ennå ikke er skjedd når endringene trer i kraft. Det uttales at endringene ikke har økonomiske konsekvenser og heller ikke administrative konsekvenser utover at regelverket blir mer oversiktlig. Adgangen til å unnlate foreleggelse av oversendelsesbrevet, kan imidlertid gi en viss nedkorting av behandlingstiden for ankesakene.

17.1.5 Bruk av kjønnsnøytrale betegnelser i trygderettsloven

Trygderettsloven inneholder en del betegnelser som språklig sett ikke er kjønnsnøytrale, f.eks. «Trygderettens formann». Departementet ser det som ønskelig at flest mulig av de kjønnsbestemte betegnelsene i trygderettsloven blir gjort kjønnsnøytrale og foreslår at trygderettslovens ulike paragrafer endres med henblikk på innføring av kjønnsnøytrale betegnelser. I samråd med Trygderetten foreslås at «Trygderettens formann» erstattes med «Trygderettens leder». «Trygderettens varaformann» må da endres til «Trygderettens nestleder». Som betegnelse på rettens formann i den enkelte sak, foreslås innført «rettens administrator».

Departementet foreslår videre at betegnelsene «legmenn» og «legmannsutvalg» endres til henholdsvis «legmedlemmer» og «legmedlemsutvalg».

Den ankende part er flere steder i loven betegnet som han. Departementet foreslår at disse bestemmelsene gis en kjønnsnøytral utforming.

Endringene foreslås å tre i kraft straks. Det opplyses at de ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å innføre en tidsfrist på 6 måneder for å gå til søksmål om lovligheten av en kjennelse i trygderetten, samt bestemmelse som pålegger trygderetten å opplyse om søksmålsfristen.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å utvide prøvingsadgangen i trygderetten slik at trygderetten i forbindelse med klagesaker kan prøve alle sider ved trygdeetatens behandling.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å slå sammen trygderettens to legmannsutvalg til ett. Komiteen understreker samtidig betydningen av at det nye utvalget dels vil ha medlemmer med særskilt sakkyndighet, dels medlemmer som representerer den alminnelige mann.

Komiteen ser positivt på endringer som kan bidra til forenkling og nedkorting av saksbehandlingstiden i trygdesaker. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til departementets forslag om å begrense trygdeetatens plikt til å forelegge oversendelsesbrevet til trygderetten for den ankende part. Komiteen vil imidlertid understreke at dette bare gjelder når alle vesentlige fakta og vurderinger i brevet må antas å være kjent.

Komiteen viser videre til departementets vurdering om at selv om oversendelsesbrevet ikke forelegges, bør den ankende part få kopi av brevet og gis en frist til å avgi tilsvar direkte til retten.

Komiteen er tilfreds med at de kjønnsbestemte betegnelsene i trygderettsloven blir gjort kjønnsnøytrale.