2.1 Skriftlig arbeidsavtale

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil understreke at trygge tilsettingsforhold er en del av arbeidsmiljølovens målsetting. Opprettelse av skriftlige arbeidsavtaler er med å gi den nødvendige trygghet i arbeidsforhold. Ifølge arbeidsmiljøloven § 55 B skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle forhold. Arbeidsmiljøloven § 77 nr. 1 gir Arbeidstilsynet hjemmel til å treffe vedtak for å få gjennomført lovens krav. Tradisjonelt har Arbeidstilsynet begrenset seg til å gi informasjon og veiledning om reglene, ut fra den oppfatning at det er et skille mellom de offentligrettslige og privatrettslige reglene i arbeidsmiljøloven.

Komiteen har brakt i erfaring at Arbeidstilsynet gjennom praktisk arbeid har erfart at arbeidstakere og deres organisasjoner etterlyser tilsynets rolle når det gjelder skriftlige arbeidsavtaler. De fleste av høringsinstansene ser behovet for at Arbeidstilsynet skal kunne gi pålegg om skriftlig arbeidsavtale, og på denne bakgrunn har departementet fremmet forslag om en egen påleggsbestemmelse i en ny § 55 G og videre presiseringer i § 55 B med hensyn til hvem pålegget kan rettes mot.

Komiteen er av den oppfatning at det er arbeidsgiver som skal ta initiativ til å utforme et utkast til skriftlig arbeidskontrakt, og vil støtte departementets fremlagte forslag.

2.2 Arbeidstid for barn og ungdom

Komiteen vil uttrykke at det er av overordnet viktighet å ha et lovverk som beskytter barna mot utnytting og overgrep, og samtidig sikrer barn og ungdom trygge oppvekstvilkår og gode lærings- og utvik­lingsmuligheter. Etter gjeldende regelverk er barnearbeid i utgangspunktet forbudt, men unntak kan gis fra det generelle forbudet når det gjelder deltaking i kulturelt og lignende arbeid. Samtidig er det her en tidsromsbegrensning som vanskeliggjør at barn deltar i slike aktiviteter på kveldstid eller mer enn 2 timer per dag eller 12 timer per uke.

Komiteen ser at denne begrensningen i unntaksbestemmelsen kan virke hemmende og vanskeliggjøre barnas naturlige deltaking i kulturelle aktiviteter som også kan ha en positiv betydning for deres trivsel, utvikling og samfunnsdeltaking. Komiteen støtter derfor departementets forslag om innføring av dispensasjonsbestemmelse i arbeidsmiljøloven § 36 annet ledd, som gjør det mulig å søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke til at barn kan nyttes til kulturelt eller lignende arbeid ut over 2 timer i døgnet eller mer enn 12 timer i uken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at dagens bestemmelser i praksis kan føre til problemer i forbindelse med teaterforestillinger og annen form for kunstnerisk og kulturell virksomhet.

Flertallet vil gå i mot at muligheten utvides til også å omfatte reklamearbeid.

Videre viser flertallet til at innføring av en dispensasjonsbestemmelse ikke må åpne for barnearbeid også på andre områder enn det som er hensikten med forslaget.

2.3 Arbeidsmiljøloven §§ 34 og 38 – rettelse

Ved en inkurie ble det ved lov 17. juni 1998 nr. 61 § 16-4 nr. 4 foretatt endringer som ikke var tilsiktet. Komiteen støtter departementets forslag om å rette opp dette, ved at § 16-4 nr. 4 i den ikke ikrafttrådte lov 17. juli 1998 nr. 61 oppheves, slik at det er arbeidsmiljøloven 30. april 1998 nr. 24 som gjelder.

2.4 Rett til fri ved barns sykdom

Komiteen mener det er et viktig velferdstiltak at foreldre er sikret rett til fri ved barns sykdom. Det er også av viktighet at man hele tida er åpne for tilpasninger og fleksibilitet i dette systemet, slik at de faktiske behov blir ivaretatt. De fremlagte endringsforslag fra departementet tar utgangspunkt i de endringer som ble foretatt i folketrygdloven 14. desember 1998, der aldersgrensen for rett til stønad for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, når det kreves spesielle pleie- eller hjelpetiltak, ble hevet fra 16 til 18 år. For å ivareta intensjonen i denne lovendringen, har derfor Kommunal- og regionaldepartementet foreslått å heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven § 33 A fra 16 til 18 år for retten til permisjon ved barns sykdom. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener det er viktig at alle barn sikres best mulige oppvekstvilkår. Omsorg i forbindelse med sykdom vil i denne sammenheng være viktig.

Komiteen er kjent med at i dagens yrkesliv, og med de praktiske problemer den enkelte familie kan oppleve i forbindelse med barns sykdom, kan det i gitte tilfeller være behov for at den ene forelders rettigheter overføres til den andre. Komiteen er kjent med at Sosial- og helsedepartementet har dette spørsmålet til vurdering.