Bare EU-land kan være parter i Europolkonvensjonen og medlem av Europol, men etter konvensjonen kan Europol inngå ulike former for samarbeid og kontakter med tredjeland og organisasjoner. Regjeringen har besluttet å tilkjennegi overfor EU-landene at en fra norsk side ønsker å innlede forhandlinger om en tredjelandsavtale om samarbeid med Europol.

I proposisjonen gis en kortfattet redegjørelse om Europol og mulig tilknytning for Norge. Det vil bli gitt en bredere redegjørelse i stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid som er planlagt lagt frem høsten 1999.

Det fremgår bl.a. av redegjørelsen at på operativt nivå vil norsk politi kunne ha nytte av et mer formalisert samarbeid med Europol, bl.a. med sikte på etterforskning av saker med internasjonale forgreninger. Formalisert norsk tilknytning til Europol vil også gjøre det enklere å bevare den nordiske enheten når det gjelder politisamarbeid.

Formålet med Europol er å styrke og effektivisere EU-landenes rettshåndhevelsesmyndigheter og samarbeidet mellom dem, med hensyn til å forebygge og bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig, organisert, internasjonal kriminalitet.

Europol bistår medlemslandene gjennom å lette utvekslingen av data mellom sambandsmenn som medlemslandene har stasjonert ved Europol. Europol utarbeider operative analyser til støtte for etterforsk­ning i medlemslandene og generelle strategiske rapporter, kriminalitetsanalyser og trusselvurderinger. I tillegg kan Europol tilby rådgivende ekspertise og teknisk støtte i forbindelse med større etterforsknings­operasjoner. I løpet av fem år skal Europol få adgang til å oppfordre politiet i medlemsstatene til å iverksette etterforskning i særlige tilfeller. Derimot er det ingen planer om å videreutvikle Europol til et Europas FBI med operativ politimyndighet.

Europol er ansvarlig overfor EUs justisråd. Det er også opprettet et styre for Europol hvor alle medlemslandene har en representant. I tillegg har Europol et kontrollorgan som er sammensatt av personverneksperter fra medlemslandene.

Modellavtalen som er utarbeidet av Europol for samarbeid med tredjeland, forutsetter bl.a. at det aktuelle tredjeland gir en sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det løpende samarbeid. Videre foreslås bestemmelser om utveksling av informasjon og informasjonsbeskyttelse, innsending av informasjon til Europol og betingelser for å motta personlige data fra Europol. Avtalen omfatter også bestemmelser om stasjonering av en eller flere sambandsmenn ved Europol og muligheten for Europol-sambandsmenn i tredjelandet.

Komiteens merknader

Komiteen støtter Regjeringens beslutning om klart å meddele EU at Norge ønsker tredjelandsavtale om samarbeid med Europol, og viser til at Europol er blitt operativ fra 1. juli 1999. Komiteen imøteser Regjeringens redegjørelse om dette i den varslede stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid som er varslet høsten 1999. Komiteen er kjent med at over 40 land har ønsket samarbeid med Europol, bl.a. nye søkerland til EU. Komiteen understreker at formalisert norsk tilknytning er viktig både for å bevare den nordiske enheten for politisamarbeid, og for å kunne dra nytte av Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter Europols formål med å bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert, internasjonal kriminalitet.

Komiteen støtter målet om at Europol skal kunne øke sin aktivitet ved bl.a. å gis adgang til å oppfordre politiet i medlemslandene til å iverksette etterforskning i særlige tilfeller.

Komiteen viser til at samarbeid med Europol for tredjeland forutsetter at tredjelandet gir en sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det løpende samarbeid. Komiteen er enig i at dette bør være den samme politimyndighet som ivaretar kontakten med Interpol og Schengen-politisamarbeidet, slik at overlapping og dobbeltkjøring unngås, og det oppnås en effektiv ressursutnyttelse. Dette er ikke minst et råd Norge er gitt fra Europol og Interpol selv. I Norge vil Kripos peke seg ut til å være en slik naturlig kontaktenhet.