1. ot.prp. nr. 79 (1998-99) om endring i politiloven
- 1.1 Innledning
- 1.2 Bakgrunn
- 1.3 Gjeldende rett
- 1.4 Forslaget i høringsbrevet. Høringsuttalelsene
- 1.5 Departementets vurdering
- 1.6 Administrative og økonomiske konsekvenser
Justisdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om en midlertidig lov om en ny §10 a i politiloven som vil utvide politiets adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. Loven skal gjelde i tre år.
Riksadvokaten foreslo sommeren 1998 en utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. I første omgang foreslo riksadvokaten prinsipalt en utvidet adgang til ransaking i h.t. straffeprosessloven. Senere ble dette endret til et forslag om utvidet adgang til visitasjon av person på offentlig sted etter politiloven.
Etter dette sendte Justisdepartementet på høring et forslag om en ny bestemmelse i politiloven om utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen (stikk- eller skytevåpen) på offentlig sted. Proposisjonens forslag til ny bestemmelse i politiloven bygger på dette lovforslaget.
Det er også fremsatt forslag i Dokument nr. 8:18 (1998-99) og Dokument nr. 8:13 (1998-99) som bl.a. gjelder forslag til endring i straffeprosessloven om å redusere kravet til mistanke for å kunne foreta ransaking etter våpen.
Bestemmelser om ransaking av person er hjemlet i straffeprosessloven §195. Vilkåret for slik ransaking er at vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff og at det er grunn til å anta at ransaking kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges. Beslutningen treffes i utgangspunktet av retten, men i hastesaker kan påtalemyndigheten og unntaksvis også polititjenestemenn treffe slike vedtak. Også en person som pågripes kan ransakes for å finne ting personen kan bruke til vold eller å flykte.
Etter politiloven § 7 kan politiet gripe inn for å stanse eller avverge forstyrrelser av offentlig ro og orden, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Dette kan gjøres bl.a. ved å uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring.
For øvrig gir politiloven § 8 på nærmere bestemte vilkår politiet adgang til å innbringe og holde tilbake inntil 4 timer bl.a. den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller den som ikke etterkommer pålegg fra politiet om å fjerne seg fra offentlig sted. Videre kan politiet i medhold av politiloven § 10 visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes, jf. §§ 7-9. Politiloven § 10 hjemler bl.a. også visitasjon i den hensikt å bringe en persons identitet på det rene.
Kroppsvisitering kan dessuten skje etter reglene i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten og etter tolloven.
I proposisjonen gjennomgås også reglene på dette området i Sverige og Danmark.
En særskilt hjemmel for visitasjon innenfor de rammer som er foreslått av riksadvokaten, vil kunne ha sin selvstendige betydning utover eksisterende regler der det har oppstått helt spesielle ordensproblemer, med en uttalt eksponering av ulovlig våpenbruk. En slik hjemmel åpner for planmessige aksjoner og vil dessuten kunne få en trygghetsskapende og forebyggende effekt.
Departementet foreslo i høringsbrevet en ny § 10 a i politiloven med følgende ordlyd:
«§ 10 a. Visitasjon for å avdekke våpen
Politiet kan på offentlig sted, i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves, visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Med våpen menes skytevåpen og kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.
Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen skal først foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel. Hvis undersøkelsen gir skjellig grunn til å anta at personen bærer våpen, kan ordinær visitasjon finne sted.
Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen kan bare gjennomføres når politimesteren, eller den som politimesteren bemyndiger, på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere angitt område og tidsrom. Dersom en polititjenestemann i andre tilfeller finner grunn til å visitere en person etter første ledd, må samtykke innhentes i det enkelte tilfelle før visitasjonen foretas. Samtykke etter dette ledd skal nedtegnes skriftlig.
Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen kan bare foretas av tjenestemann som har gjennomgått særskilt opplæring.»
Høringsinstansene er i overveiende grad positive til lovforslaget. Flere peker på at det vil være behov for utvidelse av gjeldende visitasjonsadgang for å avdekke våpen. Enkelte støtter prinsipalt det opprinnelige forslaget fra riksadvokaten.
Et par av høringsinstansene stiller spørsmål ved om det er behov for endringen. Enkelte organisasjoner/institusjoner har kommet med kritiske merknader i forhold til bl.a. spørsmålet om garantier mot misbruk/ivaretakelse av rettssikkerheten til enkelte grupper.
Til lovforslaget er bl.a. fremsatt merknader i forhold til den praktiske gjennomføring og beslutningskjeden. Flere av høringsinstansene (påtalemyndigheten) har reist innsigelser i forhold til den foreslåtte begrensning i første ledd, «i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves». Det er videre fremsatt merknader i forhold til regler om samtykke i tredje ledd, både når det gjelder krav til samtykke og hvem som skal samtykke. Noen av høringsinstansene har også merknader til våpenavgrensningen. Videre er det stilt enkelte spørsmål i forhold til bruk av teknisk hjelpemiddel. En av høringsinstansene (Datatilsynet) har også stilt spørsmål ved om det bør være krav om uniformering av tjenestemenn som skal foreta visitasjonen.
Når det gjelder synspunkter på den nærmere utformingen av regelen vises til proposisjonen s. 12-15.
Departementet legger vekt på at hovedformålet med en bestemmelse om utvidet adgang til visitasjon er å forebygge straffbare handlinger. En slik bestemmelse vil kunne gi en viktig signaleffekt og i seg selv være trygghetsskapende og forebyggende.
Departementet understreker at bestemmelsen er ment å være et nytt hjelpemiddel for politiet, først og fremst i forbindelse med forhåndsplanlegging av aksjoner for å kunne avdekke våpen på offentlig sted i situasjoner der vold erfaringsmessig lett utøves. Den nye bestemmelsen er ment som et supplement til eksisterende hjemler.
Departementet mener dessuten det er meget viktig at praktiseringen av bestemmelsen legges opp på en slik måte at hensynet til publikums rettssikkerhet og personvern søkes ivaretatt på best mulig måte. Man bør være spesielt oppmerksom på problemstillingen i forhold til enkelte grupper av befolkningen. Departementet har funnet det riktig at bestemmelsen blir gitt som en midlertidig lov for tre år. I løpet av denne tiden vil man opparbeide seg erfaringsgrunnlag, både med hensyn til praktisering av bestemmelsen og hvilke effekter man har oppnådd.
Det antas at regelen ikke vil være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjon.
Noen av høringsinstansene mener lovforslaget i tillegg til skytevåpen og kniv eller lignende, også bør omfatte andre typer våpen. Det vil kunne oppfattes som inkonsekvent om ikke også våpen som er forbudt å eie skal kunne omfattes av visitasjonsadgangen, og departementet foreslår derfor at også denne kategori våpen tas med i bestemmelsen. Det samme gjelder ting som kan tas i forvaring som «farlig gjenstand» etter politiloven § 7.
I høringsrunden er det videre kommet forslag om at samtykke til visitasjon etter den nye regelen bør forbeholdes «politimesteren eller hans stedfortreder» eller at det bør fremgå av lovbestemmelsen at samtykke begrenses til å bli gitt av «embets- og tjenestemenn i påtalemyndigheten». Departementet er enig i at det av lovteksten bør fremgå at det forbeholdes «politimesteren eller hans stedfortreder» å gi samtykke, og har endret lovutkastet på dette punkt.
En gjennomføring av lovforslaget om utvidet adgang til visitasjon, vil kunne medføre noe økte kostnader i form av anskaffelse av tekniske hjelpemidler, kostnader til opplæring, vedlikehold og fornyelse. Lovforslaget vil for øvrig ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.