Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen frem et forslag til lov om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ). Siktemålet med loven er å gi det nødvendige rettslige grunnlag for å iverksette tiltak som ved å understøtte de militære operasjoner mot FRJ kan medvirke til en raskest mulig løsning av situasjonen i Kosovo i tråd med det internasjonale samfunns krav. Under NATOs toppmøte i Washington 23.-24. april 1999 var det enighet om at allierte regjeringer ville iverksette ytterligere tiltak, utover de rent militære, for å begrense Beograd-regimets handlefrihet. Slike tiltak skulle inkludere en intensivert gjennomføring av økonomiske sanksjoner og en petroleumsembargo av FRJ. EU har allerede gjennomført slike tiltak mot FRJ, og er i ferd med å skjerpe disse ytterligere. Norge har i likhet med mange andre stater sluttet seg til de felles holdningene i EU som danner grunnlaget for disse tiltakene. Også NATO-stater utenfor EU har iverksatt særlige tiltak overfor FRJ.

Det vises i proposisjonen bl.a. til at Regjeringen legger til grunn at folkerettslig bindende sanksjoner må baseres på vedtak av FNs sikkerhetsråd. Ved tre tidligere anledninger har imidlertid Norge vedtatt økonomiske tiltak mot andre stater uten at det forelå bindende vedtak av Sikkerhetsrådet, mot Iran i 1980, mot Argentina i forbindelse med Falklandskrigen i 1982, og mot Sør-Afrika og Namibia i 1986 og 1987.

Det vises videre bl.a. til at det er en rekke aktuelle tiltak mot FRJ hvor hjemmelsgrunnlag mangler eller er usikkert. Det fremholdes at med den foreslåtte loven vil Kongen få den nødvendige handlefrihet gjennom forskrift til å kunne gjennomføre de tiltak som det er enighet om internasjonalt, særlig innen NATO og EU, på en fleksibel, tilpasset og rask måte. Uten slike fullmakter vil Norge i langt mindre grad enn andre NATO-land kunne følge opp slike tiltak.

Komiteens merknader og tilråding

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 1

Kongen gis fullmakt til å treffe de bestemmelser som er nødvendige for å hindre salg og forsyning av petroleum og petroleumsprodukter til Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 2

Kongen gis fullmakt til å treffe bestemmelser om ytterligere innskrenkning av samkvem med Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 3

Bestemmelser gitt i medhold av §§ 1 eller 2 gjelder for innlendinger og for norske statsborgere uansett hvor de befinner seg. Med innlending menes:

a) person som er bosatt eller har fast opphold her i landet,

b) foretak som har hovedsete her i landet,

c) rettighetshaver som definert i lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

Bestemmelser gitt i medhold av §§ 1 eller 2 kan gis anvendelse for befordring med norskregistrert skip og for befordring foretatt av innlending som ved innbefraktning, eierandel eller på annen måte disponerer eller bestyrer utenlandsk skip.

Kongen avgjør hva som i denne lov skal forstås med Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 4

Kongen kan gi tillatelse til at utenlandske militære fartøyer kan borde, kontrollere og anvende alle nødvendige tvangstiltak overfor norskregistrerte skip som et ledd i et alliert kontrollregime overfor Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 5

Kongen kan gi tillatelse til at norske militære fartøyer kan borde, kontrollere og anvende alle nødvendige tvangstiltak overfor ethvert handelsskip som et ledd i et alliert kontrollregime overfor Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 6

Bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

§ 7

Den som forsettlig overtrer eller forsettlig medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, eller begge deler.

Den som uaktsomt overtrer eller uaktsomt medvirker til overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, eller begge deler.

Straff etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov vedrørende befordring kommer ikke til anvendelse på skipsfører, offiserer eller mannskap med mindre de har tatt eller medvirket til beslutning om befordring som nevnt i slike bestemmelser.

Straffelovens § 12 a kommer ikke til anvendelse.

Gjenstander som er innført eller søkt innført, utført eller søkt utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av denne lov, samt betalingsmidler og verdipapirer anvendt i strid med slike bestemmelser, kan inndras ved dom uten hensyn til hvem eieren er og uten at straffesak er reist eller kan reises mot noen. Dersom inndragning ikke kan gjennomføres, kan verdien helt eller delvis inndras ved dom hos gjerningsmannen eller hos den han har handlet på vegne av, uten at straffesak behøver å være reist eller kunne reises mot noen. Inndragning etter denne bestemmelse er ikke å anse som straff.

§ 8

Denne lov trer i kraft straks.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 9. juni 1999.