1. Innledning
Proposisjonen gjeld forslag til lovendringar i samband med omdanning av Noregs Kommunalbank (Kommunalbanken) til finansieringsselskap, Kommunalbanken AS. Det er i kapittel 2 i proposisjonen gjort nærare greie for bakgrunnen for forslaget. I kapittel 3 i proposisjonen er det gjort greie for noverande organisering og verksemd i banken og under dette òg problem og hovudutfordringar for banken. Det blir lagt opp til at Kommunalbanken AS blir organisert og driven som eit ordinært finansieringsføretak og gitt same rammevilkår som andre finansieringsføretak organiserte som aksjeselskap. Dette inneber at selskapet blir underlagt dei vanlege reglane for denne typen finansinstitusjonar, og at Kredittilsynet på vanleg måte skal føre tilsyn med verksemda. Statsgarantien blir avvikla for nye innlån i selskapet, og selskapet blir skattepliktig. Utlånsreguleringa med innvilgingsrammer blir avvikla. Etter dei vanlege reglane i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjonar (finansieringsverksemdslova) vil verksemda til Kommunalbanken AS bli avgrensa til finansieringsverksemd og verksemd som naturleg heng saman med dette. Selskapet får resultatansvar overfor eigarane på vanleg måte.
Selskapet blir skipa som eit aksjeselskap i 100 pst. statleg eige. Eigarinteressene vil bli forvalta av Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunaldepartementet ). Det blir lagt opp til at 20 pst. av aksjane i det nystarta selskapet blir selde til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Det inneber at det må gjerast eit nytt unntak frå eigaravgrensingsreglane i finansieringsverksemdslova, jf. nærmare omtale i pkt. 5.2 i proposisjonen. Vidare blir det lagt til grunn at siktemålet skal vere å overdra alle statens aksjar til kommunal sektor, slik at den statlege eigarskapen blir avvikla over tid. Statens aksjar skal overdragast til kommunesektoren til marknadspris. I tidsrommet fram til kommunal sektor fullt ut har overteke selskapet, legg ein opp til at selskapet ikkje skal ha andre eigarar enn staten og kommunesektoren.
I statsbudsjettet for 1999 (Gul bok) melde regjeringa at ho drøfta ulike former for framtidig organisering av Kommunalbanken, bl.a. om noverande organisering og eigarskapen er den mest formålstenlege. Regjeringa varsla at ho på den bakgrunnen eventuelt ville komme tilbake med forslag om å omorganisere Kommunalbanken.
Under behandlinga av statsbudsjettet for 1999 gjorde Stortinget følgjande vedtak i samband med behandlinga av Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99):
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lovendringar som fylgje av at Kommunalbanken vert gjort om til aksjeselskap.»
I proposisjonen blir det lagt opp til at 20 pst. av aksjane i det nye selskapet Kommunalbanken AS blir selde til KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Vidare blir det lagt til grunn at siktemålet skal vere å overdra alle statens aksjar til KLP/kommunesektoren over tid. Statens aksjar skal overdragast til kommunesektoren til den marknadsprisen som gjeld på det tidspunktet aksjane blir selde.
Dei budsjettmessige konsekvensane av omdanninga er alt innarbeidde i statsbudsjettet for 1999. Men det kan bli behov for å gjere visse endringar i dei beløpa som er vedtekne. Eventuelle forslag til endring i beløpet for tilbakeføring av fondskapital vil bli fremma i samband med nysalderinga for 1999. Eventuelt forslag til endra beløp for aksjekapitalen i det nye selskapet vil bli fremma i samband med framlegget til Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Kommunaldepartementet vil i samråd med Finansdepartementet komme tilbake til dei budsjettmessige konsekvensane av eventuelt sal av aksjar i det nye selskapet.
Det blir arbeidd for at banken skal verke som aksjeselskap frå og med 1. oktober 1999.
Det blir gjort framlegg om at garantiordninga for kommunale lån til skulebygg fell bort.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Per-Kristian Foss, Michael Momyr og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Arvid Falch, viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til tidligere behandling av Kommunalbankens framtid. I Budsjett-innst. S. I (1998-99) uttalte disse medlemmer:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen arbeider med å utrede flere alternativer for Kommunalbankens framtidige organisering. Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger før forslag til omdanning behandles. Disse medlemmer viser videre til regjeringspartienes justerte forslag som innebærer å omgjøre Kommunalbanken til aksjeselskap. Disse medlemmer mener det er svært uheldig å gjennomføre en slik omdanning i budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og innstilling som grunnlag for beslutninger. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og ber om at det i denne sammenheng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.»
Disse medlemmer mener det opprinnelige forslag om å se Kommunalbankens og Postbankens behov i sammenheng ville gitt den beste løsningen, men konstaterer at vedtak om omdanning til aksjeselskap allerede er fattet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn ikke motsette seg det forslag til løsning som er foreslått.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i tråd med sitt syn ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) stemme mot Regjeringens forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at organisasjonsform og eigarskap i Kommunalbanken ved fleire høve har vore vurdert og drøfta dei siste åra. Statsbankutvalet tilrådde i 1994 at Kommunalbanken burde bli eit gjensidig selskap eigd av kommunane. Men regjeringa Brundtland gjekk i 1995 inn for at det ikkje skulle gjerast endringar i organisasjonsform og eigarskap av banken.
I Nasjonalbudsjettet 1998 fremma regjeringa Jagland forslag om å gjere Kommunalbanken om til eit heileigd dotterselskap under Postbanken.
Regjeringa Bondevik gjekk inn for å gi Postbanken ei friare stilling, men var imot å gjere Kommunalbanken om til eit dotterselskap under Postbanken.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) varsla Regjeringa at spørsmålet framleis var til utgreiing og vurdering.
Desse medlemene vil spesielt understreke behovet for avklaring om eigarskap og organisasjonsform i Kommunalbanken og viser til at desse medlemene i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) fremma forslag om at Kommunalbanken vert gjort om til eit statleg eigd aksjeselskap.
Dette slutta fleirtalet i Stortinget seg til.
Desse medlemene støttar Regjeringa sitt framlegg om i å gi Kommunal Landspensjonskasse (KLP) høve til å eige 20 pst. av aksjane i det nystarta selskapet og om på sikt å overdra staten sine aksjar til kommunal sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at forslag om omorganisering av Kommunalbanken til et aksjeselskap ble fremmet av Syse-regjeringen i 1990, og på nytt igjen som privat lovforslag etter at Brundtland-regjeringen trakk forslaget etter regjeringsskiftet. Som følge av feil ved voteringen ble det ikke oppnådd flertall for omorganisering den gang. Disse medlemmer viser også til at vedtaket om omorganisering til aksjeselskap ble fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, og konstaterer at denne proposisjonen er en oppfølging av dette vedtaket.
Disse medlemmer støtter derfor forslagene om omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap. Disse medlemmer mener imidlertid staten bør avvikle sitt eierskap i Kommunalbanken AS, ved etter hvert å selge samtlige aksjer i det nydannede aksjeselskapet til høystbydende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor disse medlemmer uttalte:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tilfreds med at regjeringen nå fremmer forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap. Med en slik selskapsstruktur kan Kommunalbanken lettere på fritt grunnlag vurdere sin fremtidige struktur og rolle i kredittmarkedet, og statens eierskap kan avvikles.»
Disse medlemmer ser klare fordeler ved en slik omdanning som her blir foreslått. Kommunalbanken vil møte endrede markedsvilkår og økt konkurranse, og omdanningen til et ordinært finansieringsselskap vil gi banken økt handlefrihet.