9. Undersøkelsesplikt, opplysningsplikt, rapportering m.v.
Departementet viser til at undersøkelsesplikt etter verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd gjelder for personer som har en særlig tilknytning til utstederforetaket («primærinnsidere»). Disse personene er pålagt å foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger visse typer kurssensitiv informasjon i utstederforetaket, før de foretar handel i instrumenter utstedt av foretaket, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 41.
Kredittilsynets forslag om en tilsvarende regel for ansatte i finansinstitusjoner m.v., vil innebære at personer uten tilknytning til utstederforetaket skal ha en særlig undersøkelsesplikt om forhold i utstederforetaket. Departementet finner ikke å kunne gå inn for en undersøkelsesplikt som foreslått.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger vedrørende undersøkelsesplikt.
På bakgrunn av Kredittilsynets forslag som ingen av høringsinstansene har gått mot, finner departementet å kunne gå inn for en bestemmelse om de ansattes informasjonsplikt. Det foreslås at den ansatte selv må informere motparten på forhånd om det er den ansatte eller foretaket som foretar handelen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende arbeider i finansinstitusjon m.v. eller i verdipapirforetak, og uavhengig av om motparten er et verdipapirforetak eller om handelen sluttes direkte med en kunde uten bruk av megler. Departementet vil presisere at bestemmelsen kun vil få anvendelse overfor den direkte motpart i den aktuelle handelen. Der motparten er et verdipapirforetak antar departementet at bestemmelsen vil ha mindre praktisk betydning. Departementet antar for øvrig at en opplysningsplikt bl.a. vil kunne bidra til å bevisstgjøre markedsaktørene i forhold til hvem som er parter i den aktuelle transaksjonen.
Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 femte ledd.
Departementet foreslår at foretakene skal måtte ha interne regler som sikrer effektiv kontroll av at lovreglene om egenhandel overholdes. Departementet viser til at det eksempelvis må kreves at foretakene har interne retningslinjer for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal kunne kontrollere og sikre seg at foretaket ikke har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av et konkret finansielt instrument. Bestemmelsen foreslås også gjort gjeldende overfor verdipapirforetak.
Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-7 annet ledd.
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner m.v. løpende skal rapportere egenhandel til arbeidsgiver. Det samme bør etter departementets syn gjelde handel vedkommende foretar for regning av nærstående. Departementet anser det ikke nødvendig å spesifisere hvem i foretaket som skal motta meldingene. Om dette gjøres av daglig leder eller personer utpekt av daglig leder bør etter departementets syn ikke tillegges avgjørende betydning. Det anses imidlertid viktig at meldingene samles hos én person som på vegne av foretaket skal rapportere videre til Kredittilsynet. Departementet foreslår derfor at de ansatte løpende skal rapportere egenhandel til en person som utpekes av foretaket. Departementet vil understreke at unnlatelse av å rapportere vil likestilles med feilaktig rapportering i forhold til straffereglene. Det vises videre til at uaktsom unnlatelse av å rapportere vil være straffbart. Departementet legger til grunn at unnlatelse av å rapportere sin egen eller nærståendes handel normalt vil måtte anses som uaktsomt. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet har gitt uttrykk for at det er behov for unntak for spareavtaler ansatte inngår med verdipapirfond. Departementet legger til grunn at den ansatte vil oppfylle meldeplikten dersom slike avtaler og eventuelle endringsavtaler meldes umiddelbart etter inngåelsen.
Når det gjelder rapportering av tillitsvalgtes egenhandel, kan departementet se at en naturlig løsning vil kunne være å rapportere til styreformannen. Departementet legger imidlertid vekt på at alle meldinger om ansattes og tillitsvalgtes handel bør kanaliseres til én person i foretaket. Det vil imidlertid være opp til styret å vurdere i hvilken grad det skal holdes orientert om slike meldinger.
Som påpekt av Norske Finansanalytikeres forening vil forhåndsklarering kunne ansvarliggjøre ledelsen og beskytte den ansatte. Forhåndsklarering må etter departementets syn i første rekke antas å kunne ha betydning i forhold til forbudet mot å bruke enkelte verdipapirforetak og forbudet mot å handle for egen regning når foretaket har truffet beslutning om handel i det samme finansielle instrumentet. Når det gjelder forbudet mot å benytte enkelte verdipapirforetak, viser departementet til at det skal utarbeides lister over de aktuelle foretakene. Departementet legger til grunn at finansinstitusjoner m.v. som ledd i sin oppfølging av regelverket, vil distribuere listen til de berørte ansatte. Når det gjelder forbudet mot å handle for egen regning på et tidspunkt hvor foretaket har truffet investeringsbeslutning, anser departementet det vanskelig å se for seg hvem i foretaket som eventuelt skulle kunne gi klarering på at foretaket ikke har truffet investeringsbeslutning. Departementet antar at det vil avhenge av det enkelte foretaks organisering, på hvilket nivå de ulike investeringsbeslutninger fattes. I enkelte tilfelle må det kunne forventes at det kun vil være den ansatte som eventuelt skulle be om klarering, som har oversikt og kontroll med aktuelle investeringer på foretakets vegne. Finansdepartementet kan derfor vanskelig se at det kan fastsettes en klareringsordning som effektivt motvirker ansattes handel i forkant av foretakets handel.
Departementet foreslår at foretaket skal rapportere de ansattes egenhandel til Kredittilsynet hver måned. Departementet legger til grunn at den som rapporterer på vegne av foretaket bør gi sin vurdering av om det har forekommet brudd på regelverket. De nærmere krav til utforming av en slik vurdering bør fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om meldingens innhold, herunder at meldingen skal inneholde foretakets vurdering av om det foreligger overtredelse av bestemmelsene om ansattes handel for egen regning. Departementet legger til grunn at bl.a. Datatilsynets og Justisdepartementets merknader kan hensyntas ved fastettelsen av slike regler.
Departementet vil for øvrig understreke at foretakene selv har et selvstendig ansvar for å gjennomføre kontroll med at egenhandel skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Det vises til omtale under pkt. 12.3.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-5.
Departementet peker på at Kredittilsynet har full tilgang til VPS-konti som ledd i sitt tilsynsarbeid. For ansatte i finansinstitusjoner m.v. vil begrensningene i adgangen til å foreta handel for egen regning omfatte all slik handel. Handel for egen regning må i utgangspunktet forventes å foretas i eget navn. Departementet ser ikke at det vil være behov for tilsynet å ha en særskilt merking av kontoen i tillegg til navnet. Spørsmålet om merking antas bare å ha betydning i forhold til nærstående som den ansatte handler for regning av. Departementet antar at de aktuelle tilsynshensyn i denne sammenheng bør kunne ivaretas ved at den ansatte i sine rapporter til foretakets ledelse oppgir hvilken VPS-konto de rapporteringspliktige handler berører. Uavhengig av i hvilken grad foretakene vil kreve slik rapportering, vil Kredittilsynet kunne gi nærmere regler om opplysninger om VPS-konti i forbindelse med foretakets plikt til å rapportere til Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger vedrørende merking av VPS-konti.