7. Forbud mot handel i særskilte situasjoner
- 7.1 Forbud mot egenhandel forut for foretakets handel
- 7.2 Forbud mot å handle direkte med porteføljer/fond som forvaltes av den ansattes arbeidsgiver
- 7.3 Erverv av verdipapirfondsandeler i de fond forvaltningsselskapet forvalter
- 7.4 Forbud mot å bruke verdipapirforetak som regelmessig utfører handel for arbeidsgiver
- 7.5 Særskilte regler for ansatte i verdipapir- foretak
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner m.v. ikke skal kunne handle for egen regning i finansielle instrumenter, når vedkommende foretak har truffet beslutning om kjøp, salg, eller tegning av et tilsvarende instrument.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i verdipapirforetak kan handle i finansielle instrumenter som det foreligger kundeordre på. En slik løsning vil innebære en samordnet løsning for ansatte i de ulike typer foretak, noe som etter departementets syn vil være positivt av hensyn til en ensartet rettstilstand og tilsynspraksis.
Flere høringsinstanser har pekt på at den ansatte ikke vil kunne ha oversikt over de transaksjoner som til enhver tid er besluttet på vegne av foretaket. Departementet legger til grunn at det bør være opp til foretakene å organisere virksomheten slik at de personer som utøver forvaltningsvirksomheten har praktisk mulighet til å overholde regelverket. Det vises til forslaget om krav til interne rutiner i proposisjonen pkt. 12.3.1. Departementet viser for øvrig til at strafferettslige sanksjoner overfor den ansatte forutsetter forsett eller uaktsomhet. Dette innebærer at ansatte ikke vil kunne straffes for overtredelse av den foreslåtte bestemmelsen, med mindre vedkommende visste eller burde ha visst om foretakets disposisjoner. Dette alminnelige prinsippet er for ansatte i verdipapirforetak lovfestet i verdipapirhandelloven § 9-3 første ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen gjøres gjeldende også overfor ansatte i finansinstitusjoner m.v.
Når det gjelder forslaget om forhåndsklarering fra Verdipapirfondenes forening, vises til omtale i proposisjonen pkt. 12.3.2 om rapportering av tillitsvalgtes og ansattes handel.
Komiteen viser til at begrensninger i de ansattes adgang til å foreta egenhandel er begrunnet i hensynet til å motvirke interessekonflikter med foretakenes kunder, og å bedre den generelle tilliten til verdipapirmarkedet.
Komiteen viser til at Norges Fondsmeglerforbund mener departementets forslag innebærer et handleforbud i strid med finanskomiteens forutsetninger i Innst. S. nr. 206 (1996-97). Etter komiteens syn er selektive handleforbud i overensstemmelse med de synspunkter som finanskomiteen tidligere har gitt uttrykk for, jf. Innst. S. nr. 206 (1996-97) side 2, hvor det uttales bl.a.:
«Flertallet har merket seg at lovforslaget konkluderer med å foreslå en rekke selektive handleforbud for ansatte som i ulike institusjoner arbeider med verdipapirhandel. Flertallet vil understreke betydningen av at det utformes et samlet lov- og regelverk på dette området som gir størst mulig tillit til omsetningen av verdipapirer, og bidrar til å forhindre at ulike finansforetak eller deres ansatte opptrer på en måte som kan komme i konflikt med interessene til deres kunder, samt unngår interessekonflikter mellom foretakene og deres egne ansatte.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at et generelt lovforbud mot egenhandel ville vinne liten forståelse i bransjen, og det vil heller ikke fjerne faren for mulige forsøk på omgåelser. Flertallet er enig i at et generelt lovforbud vil være et unødvendig inngrep i den enkelte ansattes frihet, og at dette vil ramme tilfeller hvor egenhandel i seg selv er uproblematisk så lenge visse prosedyreregler blir fulgt. Dette er selvsagt ikke til hinder for at den enkelte institusjon, hvis ønskelig, kan fastsette internregler om totalforbud mot egenhandel for egne ansatte. Fordelen med å bruke spesielle forbudsbestemmelser i lovgivningen, som foreslått, er at en mer direkte rammer den uønskete atferden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under pkt. 1 foran, hvor det fremgår at disse medlemmer ikke finner det tjenlig å innføre like mange handleforbud som foreslått av Regjeringen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker dog å gjøre en presisering i departementets forslag knyttet til fortrinnsrett etter aksjeloven. Bakgrunnen for ønsket om å gjøre unntak for bruk av tegningsretter er at denne bruken ikke kommer i konflikt med noen kundeinteresser eller har noe som helst med forkanthandel å gjøre. Departementet fastholder i brevet til flertallet av 4. februar 1999 s. 9 sitt forslag og viser til at den ansatte kan tegne seg dagen etter at arbeidsgiverforetaket har tegnet seg. Problemet med dette er at de fleste tegner seg helt i slutten av tegningsperioden og ansatte mister sin mulighet til å tegne hvis arbeidsgiverforetaket venter til slutten av tegningsperioden med å sende inn sin tegning. Det er etter flertallets oppfatning ingen relevant begrunnelse for å innføre bestemmelsen. Vikeplikten som omtales gjelder tildeling av verdipapirer i en overtegnet emisjon. Tegning og tildeling er to forskjellige forhold. Det vises for øvrig til brev departementet sendte komiteen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 29 (1996-97) hvor det blant annet heter:
«Når det gjelder emisjoner med fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer, vil et verdipapirforetak eller dets ansatte normalt kunne tegne i henhold til fortrinnsretten, fordi dette ikke vil føre til avkorting for foretakets kunder. Dette vil etter departementets syn også gjelde der det foretas forholdsmessig fordeling av aksjer som følge av at enkelte aksjonærer ikke ønsker å benytte sin fortrinnsrett.»
(Brevet er inntatt i Innst. O. nr. 83 (1996-97.)
På denne bakgrunn foreslår flertallet en tilføyelse til § 2a-2 tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikke kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument, eller når det foreligger kundeordre på vedkommende instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført. Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik beslutning eller kundeordre. Første punktum gjelder heller ikke ved tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 1 foran vedrørende egenhandel, og vil stemme imot forslagene til § 2a-2 tredje ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-2 tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikkje kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument, eller når det foreligger kundeordre på vedkommende instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført. Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik beslutning eller kundeordre.»
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner m.v. ikke skal kunne kjøpe eller selge finansielle instrumenter av foretaket som de er ansatt i. Forslaget er i samsvar med det som allerede følger av verdipapirfondloven § 2-9 for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet foreslår at det gjøres unntak for aksjer som foretaket selv har utstedt og rettigheter til slike aksjer utstedt av foretaket.
Opsjoner til aksjer utstedt av arbeidsgiverforetaket er unntatt fra det alminnelige forbudet mot derivathandel, dersom opsjonen er utstedt av foretaket. Tegningsrettigheter utstedt av foretaket er ikke å anse som et derivat, og faller derfor ikke inn under det alminnelige derivathandelforbudet.
Etter departementets syn bør også ansatte i verdipapirforetak være forhindret fra å foreta kjøp og salg av verdipapirforetakets egen beholdning av finansielle instrumenter.
Departementet foreslår videre at ansatte i verdipapirforetak ikke skal kunne tre inn i avtaler med foretakets kunder. Departementet viser til at ansatte i verdipapirforetak vil kunne handle de aktuelle instrumentene i markedet, slik at det ikke kan reises spørsmål ved om vedkommende har betalt markedspris for de aktuelle instrumentene.
Komiteen slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 fjerde ledd og § 2a-3 fjerde ledd.
Departementet foreslår at det fastsettes særskilte regler om ansattes erverv av fondsandeler som forvaltes av forvaltningsselskapet de er ansatt i.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at bindingstid ikke i tilstrekkelig grad vil motvirke interessekonflikter mellom ansatte og øvrige andelseiere. I samsvar med Banklovkommisjonens forslag, foreslås det derfor et forbud mot at ansatte kjøper andeler i fond som forvaltes av forvaltningsselskapet de er ansatt i.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at innføring av et forbud mot å tegne andeler i fond vil være helt i utakt med internasjonale regler. Disse medlemmer konstaterer videre at disposisjoner i vinnings hensikt i enkeltfond er vanskelig gjennomførbart. Ovenikjøpet er prisingen i fond m.v. allerede strengt regulert gjennom verdipapirfondloven, stedlig hensyn og kontrollforskriften. Disse medlemmer mener at bindingstid på ansattes kjøp i 12 måneder, som også er foreslått av Regjeringen, er tilstrekkelig ytterligere garanti mot misbruk.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3 første ledd.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i finansinstitusjoner m.v. ved sin egenhandel benytter verdipapirforetak som regelmessig utfører handel for arbeidsgiver. Bestemmelsen foreslås også gjort gjeldende for handel den ansatte utfører for regning av sine nærstående. Kredittilsynet har foreslått at bestemmelsen skal gjelde enhver handel som den nærstående utfører, dvs. også nærståendes handel i eget navn. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag med den modifikasjon at den ansattes nærstående bare vil ha forbud mot å benytte verdipapirforetak som står oppført på foretakets liste.
Flere høringsinstanser har anført at et slikt forbud vil innebære at ansatte i større institusjoner ikke vil kunne benytte verdipapirforetak ved sin egenhandel, fordi arbeidsgiver regelmessig benytter alle verdipapirforetak i landet. Departementet stiller seg i utgangspunktet tvilende til disse anførslene. Departementet vil imidlertid foreslå å begrense forbudet til å gjelde regelmessig handel av et vesentlig omfang. Etter departementets syn vil en slik begrensning til en viss grad imøtekomme de innsigelser som er fremkommet mot forslaget. Det vises til at en slik vesentlighetsbegrensing allerede gjelder etter forskrift 11. juni 1997 om internregler for ansattes egenhandel.
Hensynet til interessekonflikten anses ikke å foreligge der ansatte i finansinstitusjoner m.v. har fortrinnsrett til tegning etter aksjeloven. Departementet foreslår derfor et unntak fra hovedregelen i slike tilfeller. Det foreslås videre en adgang for Kredittilsynet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra forbudet mot å benytte de aktuelle verdipapirforetakene.
Departementet antar at det vil være svært vanskelig å gjennomføre i praksis Forsikringsforbundets forslag om at Kredittilsynet skal godkjenne hvilke verdipapirforetak som kan brukes ved egenhandel til ansatte i de ulike foretakene.
For å lette tilsynsmyndighetenes arbeid og de ansattes forutberegnelighet, vil departementet i likhet med Kredittilsynet foreslå at foretakene skal føre lister over hvilke verdipapirforetak som foretaket anser skal omfattes av forbudet. Foretakets ledelse bør ha oversikt over hvilke verdipapirforetak som regelmessig foretar verdipapirhandel for foretaket. En tilsvarende regel følger allerede av forskrift om internregler for ansattes egenhandel og i forskrift for egenhandel i forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
Departementet vil ikke foreslå at forbudet gjøres gjeldende overfor ansatte i verdipapirforetak. Hensynet bak regelen om at den ansatte skal bruke en annen meglerforbindelse enn sin arbeidsgiver, har etter departementets syn ikke samme vekt når det gjelder ansatte i verdipapirforetak. For det første må det antas at et verdipapirforetak forholdsvis sjelden kjøper tjenester av en konkurrent. For det andre vil et verdipapirforetak normalt ikke ha noe incentiv til å behandle ansatte hos et konkurrerende foretak på en «urimelig» fordelaktig måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye aksjelovene nå har trådt i kraft og at unntaket etter lovforslaget § 2a-3 annet ledd annet punktum bør gjelde både fortrinnsrett etter aksjeloven og allmennaksjeloven.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.»
Flertallet slutter seg for øvrig til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-3 annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at forbud mot egenhandel gjennom de verdipapirforetak arbeidsgiver regelmessig bruker vil ha effekt på noe som helst. Fristelsen hos selger for å begunstige kundens ansatte kan være til stede. Fristelsen er imidlertid neppe mindre hos en potensiell selger/leverandør.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3 annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Det følger av gjeldende rett at ansatte i verdipapirforetak som bistår tilbyder ved en emisjon, ikke kan tegne seg i denne emisjonen dersom emisjonen er overtegnet, jf. verdipapirhandelloven § 9-3 tredje ledd, jf. siste ledd. Dette innebærer en absolutt vikeplikt for ansatte i forhold til foretakets kunder. Kredittilsynet foreslår at ansatte heller ikke skal kunne tegne seg i emisjoner som ikke er overtegnet, og hvor tegning ikke vil kunne skje til fortrengsel for kundene.
Departementet vil ikke foreslå endringer i den bestemmelsen som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 9-3.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag vedrørende forbud mot å tegne seg i emisjoner og spredningssalg som tilrettelegges og plasseres av det foretak vedkommende arbeider i, jf. lovforslaget § 2a-3 siste ledd.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjeninnføres et påbud om at ansatte i verdipapirforetakene kun skal benytte eget foretak ved egenhandel. Departementet antar at de øvrige reglene om ansattes egenhandel vil ivareta arbeidsgivers og myndighetenes kontrollbehov på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det vises særlig til forslaget om rapporteringsplikt. På bakgrunn av de foreslåtte regler kan departementet heller ikke se at det i umiddelbar fremtid vil oppstå et behov for å gjeninnføre et slikt påbud. Departementet anser det derfor ikke nødvendig med en forskriftshjemmel som foreslått av Kredittilsynet. I den grad det senere skulle anses at et påbud bør innføres, mener Finansdepartementet i likhet med Justisdepartementet at bestemmelsen bør tas inn i loven.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger vedrørende påbud om at ansatte i verdipapirforetak kun skal kunne handle gjennom eget foretak.
Departementet antar i utgangspunktet at de generelle innsidereglene samt forslaget om tolv måneders bindingstid i tilstrekkelig grad vil forhindre at ansatte med kunnskap om ikke-offentliggjorte analyseresultater foretar egenhandel i strid med kundenes og markedets interesser. Innsidereglene gjelder imidlertid bare børsnoterte finansielle instrumenter. Reglene kommer dessuten bare til anvendelse dersom innholdet av analysen kan antas å påvirke kursen vesentlig. Departementet legger til grunn at det vil kunne foreligge interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder selv om dette vesentlighetskravet ikke er oppfylt. Slike interessekonflikter vil dessuten selvfølgelig kunne foreligge ved analyser av ikke børsnoterte finansielle instrumenter. Departementet foreslår etter dette at ansatte i verdipapirforetak som utarbeider analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt av analyseobjektet forut for offentliggjøring. På bakgrunn av bl.a. høringsuttalelsen fra Oslo Børs, foreslår departementet at handleforbudet skal gjelde i et begrenset tidsrom forut for offentliggjøring. Etter departementets syn vil et handleforbud i fire uker forut for offentliggjøring være tilstrekkelig for å ivareta hensynene bak bestemmelsen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurdering, men vil påpeke at bestemmelsen slik den lyder setter forbud mot at en ansatt som har kjennskap til at en analyse/rapport skal offentliggjøres, handler. Dette uten å knytte forbudet til kjennskap til innholdet av analysen/rapporten, slik departementet synes å ha ment, jf. brev til komiteen av 4. februar 1999 s. 9 til omtale i Ot.prp. nr. 84 (1997-98) s. 35-36. I omtalen heter det blant annet:
«... Departementet foreslår etter dette at ansatte i verdipapirforetak som utarbeider analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt av analyseobjektet forut for offentliggjøringen ...»
Det heter riktignok i utkast til lovtekst at det er kunnskap om offentliggjøring av en analyse eller rapport som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøringen som utløser handleforbudet. Men ansatte som bare kjenner til at en analyse/rapport skal offentliggjøres kan ikke ta sjansen på at offentliggjøring ikke får noen virkning på kursen og må derfor avstå fra å handle. Etter komiteens oppfatning er således lovteksten utformet slik at den får utilsiktet virkning og bør derfor endres og foreslår en tilføyelse/endring i § 2a-3 tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller på annen måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-3 tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring. »