Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at utgangspunkt for behandlingen av denne odelstingsproposisjonen er Dokument nr. 8:90 (1997-98) der det ble foreslått å innføre et lovfestet objektivt erstatningsansvar for sporvogner i bilansvarsloven. Stortinget var enig i Justisdepartementets vurderinger om å se det hele i en større sammenheng, dvs. vurdere ansvarsforholdet til alle skinnegående kjøretøyer og også vurdere om det var mer hensiktsmessig å legge et eventuelt objektivt erstatningsansvar for denne type kjøretøyer til jernbaneansvarsloven.

Komiteen vil minne om uttalelsen på side 2 i Innst. O. nr. 58 (1997-98), der det heter:

«Komiteen forutsetter at Justisdepartementet i sitt videre arbeid legger forslagsstillerens intensjon til grunn, slik at vi får et lovverk som retter opp dagens skjevhet i rettssystemet.»

Komiteen er tilfreds med departementets oppfølging.

Komiteen er enig med departementet i at det går et skille mellom jernbanevirksomhet på steder som er åpne for allmenn ferdsel og på steder hvor det ikke er tillatt at folk befinner seg. Komiteen er av den oppfatning at jernbanen ikke skal være erstatningspliktig på objektivt grunnlag når skadelidte har oppholdt seg ulovlig i skinnegangen, men når skadelidte er under 15 år er det komiteens mening at det objektive ansvaret også skal gjelde i disse tilfellene.

Komiteen mener i likhet med departementet at et generelt objektivt ansvar må gjelde for alle typer jernbanevirksomhet når skadelidte befant seg på et sted som er åpent for allmenn ferdsel. For skader som blir påført personer utenfor jernbanens kjørevei bør også et generelt objektivt ansvar tillegges jernbanen.

Når det gjelder tingskader, er komiteen enig i departementets vurderinger. Departementet påpeker imidlertid at med det tidspress denne saken har hatt, har det ikke vært mulig i tilstrekkelig grad å kunne utrede konsekvensene av et objektivt ansvar på dette punkt. Komiteen forutsetter derfor at departementet foretar denne utredningen, og kommer tilbake med eventuelle forslag til Stortinget på et senere tidspunkt.

Komiteen deler departementets syn om at et lovfestet objektivt ansvar må bli lagt på den som driver trafikkvirksomheten.

I de tilfeller det dreier seg om sammenstøt mellom motorvogn og et skinnegående kjøretøy, må det etter komiteens mening være forsikringsselskapet til den motorvognen som skadelidte befant seg i som må være ansvarlig på et objektivt grunnlag, jf. bilansvarsloven § 8.

Når skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til at skaden har skjedd, kan erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1 settes ned eller falle bort, hvis skadelidte da skaden inntraff hadde fylt 10 år. Komiteen deler departementets syn om at disse reglene også må gjelde for skade etter jernbaneansvarsloven, dog med tilsvarende begrensning som angis i bilansvarsloven § 7 første ledd.

Komiteen mener i samsvar med departementets syn at det nå er unødvendig å innføre nye regler om forsikringsplikt i jernbaneansvarsloven, og at dagens regler om forsikringsplikt synes å være tilstrekkelige. Komiteen vil i den sammenheng peke på at etter § 2-6 i forskrift om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m., skal virksomheten «være tilstrekkelig forsikret eller ha garanti for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten». Etter komiteens syn skulle det da være klart at et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader jernbanen påfører tredjemann, også omfattes av denne forsikringsplikten.

Skulle det på et senere tidspunkt vise seg at gjeldende forsikringsplikt ikke er tilstrekkelig, forutsetter komiteen at departementet vurderer spørsmålet på nytt og eventuelt kommer tilbake med forslag til nødvendige endringer.