1. Innledning

1.1 Sammendrag

I proposisjonen foreslå Samferdselsdepartementet enkelte endringer i postloven.

Det er i hovedsak to forhold som gjør at det nå er behov for lovendringer:

Det ene forhold er nytt EU-regelverk for postområdet. Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet (heretter kalt postdirektivet) ble vedtatt i EU 15. desember 1997.

Det andre forhold er behov for endringer i postlovens regler om erstatningsplikt. Departementet har foretatt en vurdering og vil foreslå enkelte endringer i erstatningsreglene.

I tillegg til de to ovennevnte forhold, er det også ønskelig å benytte anledningen til å vurdere enkelte tekniske endringer i postloven.

Kap. 5 i proposisjonen redegjør for høringsnotat og utdrag av uttalelser fra høringsinstanser og Samferdselsdepartementets merknader til disse.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Rikke Lind, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at ved vedtakelse av lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger ble det foretatt en gjennomgripende modernisering av regelverket for posttjenester. Komiteen viser videre til at det nå er to forhold som gjør at det nå er behov for lovendringer, dette er Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedringer av tjenestenes kvalitet og behov for endringer i postlovens regler om erstatningsplikt.

Komiteen fastslår at hovedformålet med postloven er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelige priser og god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner endringene i postloven positive og som et ledd i å gi andre operatører tilgang til enkelte posttjenester og gradvis liberalisering av postmarkedet og tilpassing til EØS.

Disse medlemmer viser til at nye endringer blir vedtatt i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000, med virkning fra 1. januar 2003.

Disse medlemmer finner å kunne støtte vedtak til lov om endringer i postloven i samsvar med det fremlagte forslag og viser i den forbindelse til sine merknader i pkt. 2.2.

2. EU-direktiv om posttjenester

2.1 Sammendrag

Postdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998. Stortingets samtykke til godkjenning av beslutningen vil bli innhentet gjennom en egen stortingsproposisjon, jf. St.prp. nr. 12 (1998-99). På denne bakgrunn må direktivet implementeres i norsk rett.

Direktivet innebærer innføring av et felles regelverk for posttjenester i hele det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Enkelte lovendringer er nødvendige for å harmonisere postloven med direktivets bestemmelser.

Hovedinnhold i postdirektivet

Formålet med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked. Sentrale punkter i direktivet er bl.a. at det fastsettes krav om at landene må sikre en universell posttjeneste, at hvert enkelt land gis rett til å reservere enkelte posttjenester til den eller de postoperatører som utfører den universelle tjenesten, dvs. adgang til å fastsette et enerettsområde, og videre har direktivet fastsatt en videre tidsplan for nærmere utredninger og eventuelle beslutninger om en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet. Videre uttrykkes det prinsipper for hvordan de enkelte lands posttakster skal fastsettes, og hvilke regnskapsprinsipper som skal legges til grunn for at enerettsvirksomhetene ikke skal foreta kryssubsidiering av konkurranseutsatte tjenester. Bestemmelser om en ordning for hvordan landene skal fastsette og harmonisere kvalitetsstandarder og tekniske standarder for posttjenester og at det bestemmes at landene skal utpekte en nasjonal reguleringsmyndighet som er uavhengig av postvirksomhetene er to andre punkter.

Konsekvenser for Norge

Ny postlov (lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger) og postforskrift (forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger), som begge trådte i kraft 1. juli 1997, er i det vesentlige i samsvar med postdirektivet.

Ordningen med enhetsporto i Norge kan videreføres i tråd med direktivets bestemmelser. Det synes imidlertid nødvendig å fastsette et prinsipp om at landsdekkende formidling av postsendinger skal tilbys allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene.

Postens konsesjon krever at Posten skal opprette et produktregnskap, slik at kryssubsidiering unngås. Posten arbeider med å utarbeide et slikt system som skal gjelde fra og med 1998.

Post- og teletilsynets virksomhet anses å være i samsvar med postdirektivets krav om en uavhengig reguleringsmyndighet.

Krav om landsdekkende formidling av postsendinger - innhold, vektgrenser og priser

Artikkel 3 nr. 3 i postdirektivet fastsetter minimumskrav til hyppigheten av innsamling og utlevering av de postsendinger som inngår i den universelle posttjenesten.

Postdirektivet fastsetter et minimumskrav om at innsamling og utlevering av postsendinger skal foregå på alle hverdager, dvs. minst fem dager i uken. For å sikre at direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett, foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven om at innsamling og utlevering skal utføres en gang pr. virkedag. Begrepet virkedag er nærmere definert i Postens konsesjon som mandag til og med lørdag.

I samsvar med direktivets bestemmelser må det imidlertid tas forbehold om ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold.

Videre er det i artikkel 3 nr. 3 fastsatt at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse, eller unntaksvis til egnede innretninger. For å sikre at direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett, foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven om at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger.

Artikkel 3 nr. 4 i postdirektivet beskriver hvilke minimumsytelser som skal inngå i den universelle posttjenesten, og fastsetter at landene plikter å påse at denne tjenesten omfatter minst innsamling, sortering, transport og utlevering av postforsendelser på inntil 2 kg, samt for lettgods inntil 10 kg. Postens tilbud for brevpost gjelder i dag inntil 1 kg for innenlands post.

Departementet foreslår at det i samsvar med postdirektivet fastsettes et krav om formidling av brevpost inntil 2 kg, og at dette kravet fastsettes ved en endring i postloven. Minimumskravet på inntil 2 kg må gjelde også for aviser og blad i abonnement.

I denne forbindelse orienterer departementet om at omfanget av departementets godkjenning av Postens portotakster vil bli endret. I dag er det i utfyllende forskrift til postloven fastsatt at departementet skal godkjenne Postens portotakster for prioritert brevpost innenlands, noe som innebærer at departementet godkjenner takster for all prioritert brevpost innenlands (inntil 1 kg). Det synes hensiktsmessig å endre dette slik at departementet kun skal godkjenne takster for prioritert brevpost innenlands innenfor Postens enerettsområde (inntil 350 gram). En slik endring vil gjøres gjeldende for takster fra 1. januar 2000.

Artikkel 3 nr. 4 fastsetter minimumskrav til hva som skal inngå i den universelle posttjenesten. Sammenholdt med artikkel 2 nr. 6 framgår det at direktivet kun setter krav om landsdekning for adresserte postsendinger. Siden direktivets bestemmelse i denne sammenheng er formulert som et minimumskrav, er det imidlertid ikke noe i veien for at det enkelte land kan omfatte også uadresserte postsendinger i sitt krav om landsdekning. I Norge er kravet om landsdekning gjort gjeldende også for uadresserte postsendinger. Departementet anser det som ønskelig å sikre at brukere av posttjenester har et landsdekkende tilbud også for denne kategorien postsendinger, og foreslår derfor ingen endringer på dette punktet.

Artikkel 3 nr. 4 fastsetter også at det skal foreligge et universelt tilbud av rekommandert postsending og verdipostsending. I Norge har Posten i mange år hatt et tilbud om framsending av slike spesielle sendingskategorier. For at det ikke skal være noen tvil om at vi i Norge til enhver tid skal ha rett til å benyttes oss av rekommandert postsending og verdipostsending, foreslår departementet å fastsette særskilt krav om dette i postloven.

Artikkel 3 nr. 5 første ledd fastsetter en maksimumsgrense på 20 kg for den universelle posttjenesten. I postloven § 3 er begrepet landsdekkende postsending definert som brevpost, aviser og blad i abonnement eller lettgods inntil 25 kg. Det synes klart at lovens krav om slike landsdekkende postsendinger må senkes fra inntil 25 kg til inntil 20 kg. Departementet antar at senking av vektgrensen fra 25 til 20 kg vil ha relativt små konsekvenser.

Artikkel 12 i postdirektivet setter krav om at prisene for den universelle posttjenesten skal stå i forhold til kostnadene, men tillater bruk av samme takst for hele landet. Formålet med et slikt krav er å sikre reell konkurranse på de tjenesteområder som faller utenfor enerettsområdet. Kostnader som knytter seg til konkurranseutsatte tjenester skal dekkes av inntektene fra disse tjenestene, ikke av inntekter fra tjenester innenfor enerettsområdet. For uttrykkelig å sikre at direktivets bestemmelser om kostnadsorienterte priser er implementert, er det imidlertid nødvendig å ta inn en bestemmelse om dette prinsippet i postloven, og departementet fremmer derfor forslag om dette.

Departementet vil følge utviklingen i markedet for konkurranseutsatte posttjenester for å sikre lovens formål om et landsdekkende formidlingstilbud til rimelig pris og til god kvalitet.

Omfanget av eneretten

Artikkel 7 nr. 1 i postdirektivet fastsetter grensene for omfanget av eneretten. Postlovens bestemmelse om enerett ligger i hovedsak innenfor de grensene som direktivet fastsetter. I direktivets artikkel 2 nr. 7 defineres imidlertid brevpost slik at formidling av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke anses å være brevpost. Direktivet tillater derfor ikke at disse kategoriene av postsendinger omfattes av eneretten.

Departementet foreslår at det i postlovens bestemmelse om enerett foretas endring slik at formidling av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke omfattes av eneretten.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at postdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998. Komiteen viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 12 (1998-99) og Innst. S. nr. 94 (1998-99), vedrørende samtykke til godkjenning av nevnte direktiv. Komiteen viser videre til at dette innebærer at direktivet må implementeres i norsk rett.

Komiteen viser til artikkel 3 nr. 4 i postdirektivet som beskriver hvilke minimumsløsninger som skal inngå i den universelle posttjenesten og som fastsetter at landene plikter å påse at denne tjenesten omfatter minst innsamling, sortering, transport og utlevering av postforsendelser på inntil 2 kg, samt for lettgods inntil 10 kg. Komiteen viser videre til at Postens tilbud i dag bare gjelder inntil 1 kg for innenlands post. Komiteen er enig med departementet at vektgrensen på 1 kg økes til 2 kg og at dette kravet på 2 kg også må gjelde for aviser og blad i abonnement.

Komiteen slutter seg også til at departementet fra 1. januar år 2000 bare skal godkjenne takstene for prioritert brevpost innenlands innenfor Postens enerettsområde (inntil 350 gram).

Komiteen viser til artikkel 3 nr. 4 som fastsetter at det skal foreligge et universelt tilbud av rekommandert postsending og verdipostsending. For å sikre et tilbud om slike tjenester over hele landet, er komiteen enig med departementet at dette fastsettes som særskilt krav i postloven.

Komiteen viser til artikkel 3 nr. 5 første ledd som fastsetter en maksimumsgrense på 20 kg for den universelle posttjenesten. Komiteen viser til at det i postloven i dag er maksimalgrense på 25 kg.

Komiteen er enig i at maksimumsgrensen på 20 kg blir gjort gjeldende i postloven.

Enhetstakst

Komiteen viser til artikkel 12 i postdirektivet. Komiteen forutsetter at prinsippet med enhetstakst, innenfor enerettsområdet, videreføres. Komiteen viser til at departementet er av den mening at det bør slås fast at prinsipp om at takstprisene skal stå i forhold til kostnadene, men at dette ikke endrer kravet om geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det i postloven § 5 om konsesjonsvilkår er fastslått at konsesjonsmyndighetene kan sette som vilkår en plikt til landsdekkende formidling av postsendinger. Flertallet er av den oppfatning at prinsippet om enhetsporto også bør tas inn i postloven.

Flertallet foreslår derfor at det i § 5 nytt annet ledd tilføyes et nytt andre punktum:

«Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste. Disse medlemmer viser til at statens postselskap har enerett til mot vederlag å formidle lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram.

Disse medlemmer vil komme tilbake med merknader om enhetstakst innenfor Postens enerettsområde i innstillingen til St.meld. nr. 16 (1998-99) Virksomheten til Posten Norge BA.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget i proposisjonen, og vil derfor stemme mot flertallets forslag til nytt andre punktum.

Eneretten

Komiteen er enig med departementet at det i postlovens bestemmelse om enerett foretas endring slik at formidling av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke lenger omfattes av eneretten.

Komiteen viser til artikkel 7 nr. 1 i postdirektivet som fastsetter grensene for omfanget av eneretten. Komiteen viser til at i artikkel 2 nr. 7 defineres brevpost slik at formidling av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke anses å være brevpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at det fremmes forslag om at det skal være adgang til å legge ved brev i forsendelser av bøker, kataloger, aviser og blad uten at sendingen dermed skal omfattes av eneretten.

Flertallet ser det som hensiktsmessig at avsender kan fortsette å legge ved brev f.eks. faktura i bokklubbforsendelser som i dag, dvs. at vedlegg har samme avsender som boka, katalogen, avisa, bladet, og at enerettsbestemmelsen i postloven ikke må forhindre slik videreføring av dagens praksis.

Flertallet har imidlertid registrert at det fra enkelte hold har vært uttrykt frykt for at den foreslåtte endringen av enerettsbestemmelsen kan forstås slik at en uthuler Postens enerettsområde.

Dette på bakgrunn av at andre distributører enn posten skulle kunne ta over deler av postmarkedet ved å tilby å legge lukket prioritert brevpost som innlegg i aviser eller visse typer reklame med kontinuerlig distribusjon.

Flertallet foreslår derfor i forståelse med departementet at foreslått, nytt tredje punktum i § 6 første ledd, om vedlegg, utgår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet mener det skal være adgang til å legge brev i forsendelser av bøker, kataloger, aviser og brev selv om brevet alene ville være omfattet av eneretten.

Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget i proposisjonen og fremmer departementets forslag til § 6 første ledd tredje punktum:

«§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dette gjelder selv om postsendingen i tillegg inneholder brev som alene ville vært omfattet av eneretten.

§ 6 første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.»

3. Erstatningsplikt ved forsinkelse, skade eller tap av postsendinger

3.1 Sammendrag

Dagens regler, som framgår av postloven § 22 og postforskriften § 14, har fastsatt erstatningsplikt for skade, bortkomst eller forsinkelse av registrerte postsendinger, i forsinkelsestilfellene er det fastsatt krav om grov uaktsomhet. For uregistrerte postsendinger er det ikke erstatningsplikt.

Behovet for erstatningsplikt for uregistrerte sendinger synes rent faktisk å være forholdsvis lite. Generelt har brukere av posttjenester først og fremst et behov for at postoperatører er pålitelige når det gjelder postsendingens sikkerhet og framsendingstid.

Departementet foreslår at erstatningsplikten ikke utvides til å gjelde for uregistrerte sendinger ved alminnelig uaktsomhet. Derimot bør det lovfestes erstatningsplikt ved forsett eller grov uaktsomhet for uregistrerte sendinger. Dessuten bør det lovfestes en generell plikt for postoperatøren til å informere kundene om sine ansvarsbetingelser og leveringsvilkår.

Etter dagens erstatningsregler kreves det grov uaktsomhet fra postoperatørens side for å få rett til erstatning i forsinkelsestilfellene (postforskriften § 14). Det er spesielt to tilfeller der det er behov for å vurdere en videre adgang til å kunne kreve erstatning.

Det ene typetilfellet gjelder hva man kan kalle hastesendinger.

Det andre typetilfellet hvor erstatning for forsinkelse synes å stå i en særstilling, er sendinger hvor det er avtalt levering på en bestemt dag eller innenfor et nærmere avtalt tidsrom.

Departementet er kommet til at det bør innføres et skjerpet erstatningsansvar for de nevnte forsinkelsestilfellene.

Departementet foreslår derfor at det lovfestes en erstatningsplikt for disse forsinkelsestilfellene basert på et kontrollansvar mest mulig lik vegfraktloven § 28.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

4. Andre endringer i post- regelverket

4.1 Sammendrag

Lovens virkeområde

Det har siden postloven trådte i kraft 1. juli 1997 blitt stilt spørsmål til departementet om hvilke typer postsendinger loven gjelder for. Spesielt har det vært reist spørsmål om hvorvidt loven gjelder for postsendinger i et geografisk begrenset område eller for eksempel budfirmaers virksomhet.

Departementet ønsker å videreføre begrepet landsdekkende postsending i lovens terminologi. Departementet har funnet det hensiktsmessig å foreta en presisering av virkeområdet i lovteksten. Det kan være grunn til å understreke at dette ikke endrer kravene i loven om at det skal foreligge et tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger.

Det er foreslått å ta inn i lovteksten tilleggstekst for å presisere at postformidling som skjer i et begrenset geografisk område også omfattes av lovens virkeområde.

Definisjoner og begreper

Fra enkelte hold er det påpekt at postlovens terminologibruk ikke er konsekvent, ved at begrepene landsdekkende postsending og postsending brukes i samme betydning, og at dette således kan føre til misforståelser. Departementet er derfor kommet til at begrepet landsdekkende postsending bør erstatte postsending enkelte steder i loven.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det siden postloven trådte i kraft 1. juli 1997 er blitt stilt spørsmål om hvilke typer postsendinger loven gjelder for. Komiteen viser videre til at det spesielt har blitt stilt spørsmål om hvorvidt loven gjelder for postsendinger i et geografisk begrenset område eller for eksempel budfirmaers virksomhet. Komiteen viser til forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 64 (1995-96)) hvor det uttrykkelig er fastslått at postloven også gjelder for postsendinger i et geografisk område og for budfirmaers og andre virksomheters formidling av postsendinger.

Med bakgrunn i dette støtter komiteen departementet i at dette presiseres i lovtekstens tilleggstekst, slik at det er helt klart at også postformidling som skjer i et begrenset geografisk område omfattes av lovens virkeområde.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Sammendrag

De foreslåtte endringene som følge av postdirektivet synes i liten grad å medføre økonomiske konsekvenser. Departementet antar at endringsforslagene ikke vil få betydning for den statlige betalingen for bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester, i så fall kun i meget beskjeden grad. For brukerne av posttjenester vil det bli enkelte, små endringer i tilbudet for forsendelse av postsendinger. Tilbudet for brevpost vil bli bedre, ved at man kan sende brev med vekt inntil 2 kg, mot 1 kg i dag. For øvrig vil endringene kreve visse administrative tilpasninger i Posten.

Endringene i erstatningsreglene antas ikke å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dette gjelder selv om postsendingen i tillegg inneholder brev som alene ville vært omfattet av eneretten.

§ 6 første ledd tredje punktum blir fjerde punktum.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i postloven.

I.

§ 3 skal lyde:

§ 3 Definisjoner

I loven her forstås med

• a) landsdekkende postsending: brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg eller lettgods inntil 20 kg, som formidles landsdekkende eller i et geografisk begrenset område;

• b) postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet formidler landsdekkende postsendinger;

• c) formidling: innsamling, sortering, transport og/eller utlevering av landsdekkende postsendinger.

Kongen kan i forskrift nærmere angi hvilke typer postsendinger som omfattes av lovens virkeområde. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre hva som regnes som landsdekkende postsending.

§ 4 skal lyde:

§ 4 Konsesjonspliktig postformidling

Regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger kan bare utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. Kongen kan gi forskrift om nærmere avgrensning av konsesjonsplikten.

Konsesjonen kan tidsbegrenses.

Departementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen skal falle bort ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven.

§ 5 skal lyde:

§ 5 Konsesjonsvilkår

Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter § 4. Slike vilkår kan bl.a. gjelde:

• a) plikt til landsdekkende formidling av postsendinger

• b) service og kvalitet

• c) postnett

• d) kriterier for takstberegninger

• e) informasjon til publikum om takster m.m.

• f) fremsending av blindeskrift m.m.

• g) beredskapsoppgaver.

Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger til allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene. Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Tilbudet skal minst omfatte:

• a) én innsamling av postsendinger pr. virkedag;

• b) én utlevering av postsendinger pr. virkedag til alle fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger og

• c) tilbud om fremsending av rekommandert postsending og verdipostsending.

Det kan gjøres unntak fra kravene i dette ledd ved ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold.

Vilkårene i en konsesjon kan endres:

• a) når en internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet gir grunnlag for det,

• b) når det er tatt forbehold i konsesjonen, eller

• c) det for øvrig følger av alminnelige omgjøringsregler.

§ 6 skal lyde:

§ 6 Enerett

Statens postselskap skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost og om at eneretten bare omfatter sendinger under en øvre prisgrense.

Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.

§ 22 skal lyde:

§ 22 Erstatning

Postoperatør plikter å betale erstatning for uregistrert postsending som er skadet, bortkommet eller forsinket, dersom dette skyldes grov uaktsomhet.

Postoperatør plikter å betale erstatning for registrert postsending som er skadet, bortkommet eller forsinket. Ved forsinkelse av registrert postsending plikter postoperatøren bare å yte erstatning dersom forsinkelsen skyldes grov uaktsomhet. Kravet om grov uaktsomhet gjelder ikke i de tilfeller der det er betalt et særlig vederlag for at postsendingen skal komme raskt fram eller for særskilt avtalt leveringstidspunkt/-periode.

Postoperatør er likevel ikke erstatningspliktig dersom skaden, tapet eller forsinkelsen skyldes:

• a) feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side;

• b) postsendingens beskaffenhet;

• c) manglende eller mangelfull emballering eller

• d) forhold som postoperatøren ikke kunne unngå og hvis følger virksomheten ikke kunne avverge.

Postoperatør kan betale erstatning utover det som følger av denne bestemmelsen i henhold til leveringsvilkår denne tilbyr.

Postoperatør skal informere kundene om ansvarsbetingelsene og sine leveringsvilkår på en hensiktsmessig måte slik at informasjonen er lett tilgjengelig for allmennheten.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om erstatning for postsending som er skadd, bortkommet eller forsinket. Krav om erstatning etter denne lov foreldes etter ett år, regnet fra dagen etter at postsendingen er innlevert til postoperatøren.

II.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 24. februar 1999.